Replikk til Morken Andersen

Forfatter og dramatiker Linda Gabrielsen kommenterer 2. opponent Merete Morken Andersens innlegg under disputasen til Finn Iunker på KhiO, 12. januar.

Det var interessant å lese hele 2. opponentens tilbakemelding og betraktninger i anledning disputasen til Finn Iunker. Jeg var tilstede og opplevde hele seansen som en ikke-dialog, paradoksalt nok siden »klarspråk» var temaet til doktoranden. Jeg lener meg derfor til 2. opponent Merete Morken Andersens ord: «Jeg håper at når vi er ferdige her i dag, kan diskusjonen rundt de punktene som vi diskuterer, fortsette der hvor den jo hører hjemme; i teater-, litteratur- og kunstfeltet.» Min opplevelse er at .1 og 2. opponenten stilte flere relevante spørsmål, men få ble besvart, i stedet brukte Iunker mye tid på å lese noen få avsnitt om igjen mens han demonstrerte strykninger som fikk avsnittene til å virke klarere. Men for hvem? Hovedpoenget fra Morken Andersen: Hvem har lov til å bruke hva – til hva – på hvilke måte, — og hvorfor? ble ikke spesielt godt besvart. Heller ikke spørsmålet til Jacob Hirdwall: Hvem er det som snakker i teksten? Iunker svarer at det ikke er viktig hvem som snakker. Derfor utdyper jeg spørsmålet jeg stilte fra salen: Hvorfor er det ikke viktig at vi vet hvem som snakker når du jobber med dokumentarisk materiale? Og: Hva kan evt. «slagget»/det som er strøket for å få et klarere språk, si om den som snakker? Men det jeg har blitt gående å tenke mest på etter disputasen, er en digresjon fra doktoranden da Kai Johnsen ber han utdype hva han legger i politisk teater. Iunker sier: «Jeg liker Leni Riefenstahl sine filmer, og jeg skammer meg over at jeg liker dem». Er ikke dette et glitrende utgangspunkt for å snakke om kjerneproblematikken slik jeg forstår 2. opponents kritikk? Speiler ikke nettopp dette utsagnet klarspråkets problematikk? Og viser noe om sammenhengen mellom språk og vold – estetikk og etikk? Jeg skulle gjerne hørt Iunker reflektere over hvorfor han skammer seg, om forholdet mellom det estetiske og etiske i filmene til Leni Riefenstahl. Jeg synes det er særlig interessant fordi Iunker flere ganger under disputasen sier at han ønsker å skrive «lekkert.» Hva betyr egentlig det?

*

Merete Morken Andersens innlegg finner du lenger ned på siden, eller her: http://shakespearetidsskrift.no/2020/01/2-opponent-merete-morken-anderse...

(Linda Gabrielsen har master i scenetekst fra KhiO (2015), og var husdramatiker ved Dramatikkens hus (2018/2019).