Bakgrunnsmateriale til «Holberg var ikke slavehandler»

«Ta ned slavehandler/rasist-statuene!» lød oppropet (lansert 9. juni 2020) som krevde at statuene av Ludvig Holberg og

Winston Churchill måtte fjernes. Teksten fortsetter: «I bunn og grunn var de begge rasister og det burde være et godt nok argument for at de ikke skal få stå i gatene våre i 2020. Alt det positive disse historiske personene har fått til overskygges dessverre av det faktum at de var rasister». (1) I løpet av kort tid fikk oppropet flere tusen signaturer, etter ti dager hadde nesten 5000 skrevet under. Det oppstod raskt diskusjon omkring Churchills rolle, men det kom ingen protester om Holbergs.

Hvordan har det kunnet danne seg et bilde av Holberg som har gitt opphav til beskyldninger om slavehandel og rasisme? Dette var utgangspunktet for mine artikler i Norsk Shakespearetidsskrift, 15. juni 2020 og Klassekampen, 16. juni 2020. Der forsøkte jeg å spore kilder til at store deler av norsk offentlighet i en uke kunne forenes i en slags kollektiv forståelse av Holberg som «slavehandler». Blant de som ble nevnt, var forfatterne Dag Herbjørnsrud og Stian Bromark, kommentator Camara Lundestad Joof og romanforfatter Fartein Horgar. Artikkelen i Norsk Shakespearetidsskrift åpner med et sitat fra Litteraturhuset i Oslo, fra 2018: «Holberg investerte formuen sin i slavehandel.» 

I innlegget i Norsk Shakespearetidsskrift skriver jeg innledningsvis (i ingressen): «Ryktet om at Holberg var slavehandler og investerte hele sin formue i slavehandelen er betydelig overdrevet.» Formuleringen «investerte formuen sin i slavehandel» var hentet fra Litteraturhuset i Oslo, men det er særlig min bruk av ordet «slavehandler» som har satt sinnene i kok, og ført til beskyldninger som at jeg fremmer en rekke «udokumenterte og usanne personangrep» (Dag Herbjørnsrud). (2)

Den store/ lille forskjellen på å «investere sin formue i slavehandel» og å «handle med slaver» / være «slavehandler» var ikke tema for artikkelen, men det at disse konstruksjonene var i omløp og ble brukt om Holberg. Mitt hovedanliggende var å tilbakevise det feilaktige bildet som er gitt av Holberg, gjennom fremleggelse av ny dokumentasjon. Jeg skrev at misforståelsen oppsto i danske kilder (hvilket jeg redegjorde for i teksten), men skrev også at den (misforståelsen) var plukket opp av Dag Herbjørnsrud og Stian Bromark (2005). 

«Norge – et lite stykke verdenshistorie»

Norge – et lite stykke verdenshistorie av Herbjørnsrud og Bromark utkom i 2005. Den fikk mye oppmerksomhet og satte utvilsomt en ny agenda for perspektivet på norsk deltagelse i slavehandelen. Boken presenteres slik av forlaget: «Ved å se nærmere på både slavehandelen, folkeeventyrene, Holberg, Wergeland, Ibsen, Bull, Rabonowitz og Amundsen, utfordres vedtatte sannheter om Norge. Etter 100 år er det på tide å åpne opp for en mer mangfoldig norgeshistorie(…) Bromark og Herbjørnsrud har tidligere skrevet bøkene Blanke løgner, skitne sannheter (2002) og Frykten for Amerika (2005), som begge fikk gode kritikker og skapte debatt da de kom ut» (3). 

Også «Norge»-boken er en debattbok, som tar for seg ulike emner fra Norgeshistorien.

I kapittel 12 introduseres vi for «Norge som slavenasjon: På syvende plass i verden» (4) og her handler det om slavehandelen. «På en god syvende plass over verdens fremste slavehandlere finner vi en aktør som ikke er fullt så godt kjent her hjemme: Danmark-Norge» (5). Forfatterne hevder at med hensyn til folketallet, havner dansker og nordmenn i toppsjiktet blant verdens transatlantiske slavehandlere: «Da det ostindiske kompani skiftet navn til Asiatisk Kompani i 1732 ble det utstedt nye aksjer, og blant aksjonærene finner vi to gode nordmenn: Ludvig Holberg og Johan Herman Wessel» (6). Teksten forklarer litt om det kongelige danske monopol på slavehandelen, før det fortsetter: «på samme måte som flere ledende nordmenn var aktive kolonister var mange nordmenn også delaktige i slavehandel» (7).

I kapittel 14 møter vi Holberg igjen, da skriver Herbjørnsrud/Bromark følgende: «Norge og nordmenn har vært med i de store omveltningene også i tidligere tider. (…) De fleste var klar over at slavehandelen foregikk. «Som vi har sett, kjøpte Ludvig Holberg aksjer i trafikken mellom India og København, der det ble fastslått at slavehandelen skulle være kongerikets monopol». (8)

Det er ikke vanskelig å sitte igjen med en forestilling om at Holberg var involvert i slavehandel etter å ha lest dette. Eller sågar at Holberg var en av de fremste, siden han blir presentert først. Boken vakte debatt, men i ettertid kan det bemerkes at boken muligens ble for lite debattert, siden den fikk definere en helt ny forståelse av størrelsen og vesentlighetsgraden av den norske delaktigheten i den transatlantiske slavehandelen. 

«Holberg er kjendisrammen om slavenarrativet»

Historiker, samfunnsviter og forfatter Håvard Friis Nilsen hadde 19. juni følgende bemerkning om debatten: «Jeg har nå sjekket 2005-boken (…) og der er situasjonen følgende, etter en lang bit om Holberg og spørsmålet om han var norsk, dansk eller verdensborger, avsluttes boken på side 188 med at han på mange måter var et forbilde for verdier vi setter høyt i dag. Så kommer punchlinen: «På andre områder var han det ikke, som vi nå skal se (…) og dermed avsluttes kapitlet. Neste kapittel og de tre påfølgende handler om slavehandel og norsk deltakelse i den. Selv om Holberg ikke blir nevnt igjen før med noen linjer på side 203, er hele debatten om norsk slavehandel i de foregående kapitlene en hvor leseren har Holberg i bakhodet og lurer på når det skal komme. Når det da kommer blir effekten en slags forløsning av oppbygget spenning «aha, så han var virkelig med på denne djevelskapen, han som virket så kultivert. Det er konteksten for sitatet på 203, og de setningene er derfor ikke «alt», eller en bagatell, Holberg er kjendisrammen om slavenarrativet. Det er ikke tvil om at debatten om slavehandel holdes «mot» Holberg i boken, på grunn av frempeket i slutten av kapitlet om ham, som innleder debatten om slavehandel (…) Selv om dere ikke eksplisitt sier at Holberg er slavehandler i de setningene, er Holberg inngangen til en lang del om slavehandel, og leseren vil oppfatte det slik, det står ikke til å nekte». (9)

Narrativet om «slavenasjonen Norge»

I kapittel 12 hos Herbjørnsrud og Bromark introduseres vi for forestillingen «Norge som slavenasjon». Jeg vet ikke hvor forfatterne har begrepet fra. Ordet «slavenasjon» har bibelsk opprinnelse, det betegner folket som er Abrahams etterkommere i Egypt, der de ble en slavenasjon. Hva mener Herbjørnsrud/Bromark? – er Norge en nasjon av slaver?

Ordet «slavenasjon» har historisk knapt vært i bruk i Norge og forfatterne forklarer heller ikke valget. Gjør man et søk på «slavenasjon» på N-gramtjenesten, finner vi at ordet har vært brukt i norske «aviser» totalt 55 ganger i løpet av 1900-tallet: 10 ganger på 1930-tallet, 23 ganger mellom 1940-49 (blant annet én gang om det russiske folkets situasjon etter andre verdenskrig), på 80-tallet blir det overhodet ikke brukt, på 90-tallet tas det i bruk 5 ganger, (hvorav én gang i Dagsavisen om TV-slavenasjonen). Hyppigheten i bruken av ordet stiger etter 2005, særlig i perioden 2010-2019, men da med en helt ny og overraskende betydning: som betegnende for kolonimakt og slavehandel.

Søkes det i norske «bøker», finner vi at ordet er brukt 9 ganger etter 2005. Dette er like mange ganger som hele perioden før 2005 (1910-2005). (10)

Et eksempel på hvordan boken til Herbjørnsrud og Bromark satte en ny standard for forståelsen av det norske bidraget i slavehandelen, var da Dagbladets redaktør John Olav Egeland, i en artikkel om erstatningskravene fra kolonistatene i Karibia og ansvarsforholdet mellom Danmark og Norge (2013), brukte tittelen «Slavenasjonen Norge». (11)

Aftenposten

I en artikkel i Aftenposten kan det også se ut til at retorikken fra «Norge – et lite stykke verdenshistorie» fra 2005 er blitt en del av en akademisk forståelse, siden Holberg blir trukket inn på følgende måte: «Som innbyggere i det multinasjonale kongedømmet Danmark-Norge (fra ca. 1380 til 1814) var nordmenn sterkt representert i både styringen og opprettholdelsen av den dansk-norske slavehandelen (fra ca. 1660 til1806) – fra topp til bunn. I den dansk-norske slavehandelens sentrum i København finner vi nordmenn i aksjonærstillinger, som den bergenske kjøpmannen Jørgen Thormøhlen og den anerkjente dikteren Ludvig Holberg som begge investerte og tapte store formuer på slavehandelen. Vi finner enda flere nordmenn i slavehandelens tjeneste til sjøs. Den mest kjente av dem alle, vår nasjonale sjøhelt Peter Wessel «Tordenskjold», var skipsdreng på slaveskipet Christianus Qvintus som handlet slaver i Afrika i 1707» (12).

Romanforfatteren Fartein Horgar

Fartein Horgar har spesialisert seg på romaner med tema fra den transatlantiske slavehandelen. Med hyppige utgivelser og foredragsturneer, 2016, 2017, 2018 og 2019, er han blitt en av landets mest profilerte formidlere av slavehandel-historie. 

I et intervju i Bergensavisen (BA) 08.12. 2019 kommer det fram at Horgar «har drevet omfattende research siden 2006», altså fra året etter Herbjørnsruds og Bromarks bok kom ut. La oss se nærmere på hvordan Horgar har omtalt Holberg i forbindelse med romanene om slavehandelen.

I Adresseavisen 05.07. 2016 finner vi følgende påstand fra Horgar: «Mange nordmenn var involvert. Ludvig Holberg eide en plantasje i Karibia. Tordenskjold seilte med slaveskip mellom Afrika og Vestindia på 1740-tallet». (13) Konteksten gjør det rimelig å anta at meningen er at Holberg hadde en slaveplantasje, men hvor kommer Horgars forestilling om plantasjeeieren Holberg fra? 

I et annet intervju med Horgar (Trønderavisa 30.09.2016), heter det: «vår første formue ble faktisk bygget på slavehandel (…) Det var aldri et stort antall norske plantasjeeiere, men vi var større innen skipsfart og som investorer. Her finner vi også kjente navn som Tordenskjold og Ludvig Holberg som medvirket, forteller Horgar.» (14)

Under overskriften «Romanserie om norsk kolonihistorie», (Dag og Tid, 8 august 2019) (15), står det følgende om Holberg og den norske slavehandelen: «Både danskar og nordmenn var involverte i slavehandelen i Karibia i kolonitida, slår Fartein Horgar fast (…) Langs Sørlandskysten finst det mange gatenamn som er kalla opp etter kapteinar som tok del i slavetransporten. Holberg hadde økonomiske interesser i denne handelen, og Tordenskjold sigla på slaveskip.»

I programteksten til Protestfestivalen finner man følgende introduksjon av et foredrag av Horgar (17. juli 2017): 

«Forfatter Fartein Horgar forteller: «I 130 år drev Danmark-Norge en omfattende slavetransport fra Vest-Afrika til Karibia. Det første slaveskipet ble sendt ut av en kjøpmann i Bergen. Ludvig Holberg investerte sin formue i slavehandelen. Tordenskiold var matros på et slaveskip. Hvorfor har denne delen av vår historie i stor grad vært fortiet? Hvilken betydning hadde den lukrative slavehandelen for utviklingen av Norge som sjøfartsnasjon? Hvilket moralsk ansvar har vi i dag for det som skjedde den gang? Bærer vi på en kollektiv skyld? Bør Norges forbrytelser i fortiden få konsekvenser for dagens politikk overfor flyktningestrømmen fra Afrika». (16)

Denne forhåndsomtalen ble endret ca. 23. juni 2020, midt under debatten, og påstanden om Holberg er nå strøket.

Horgar frikjenner Holberg – men på hvilket grunnlag?

Det siste året ser det ut til at Horgar har moderert sine utsagn om Holberg kraftig.

 I desember 2019 uttaler han følgende til Bergensavisen (BA): «Holberg må vi frikjenne, sier Horgar på spørsmålet om Holberg var en av investorene». Men så kommer forklaringen: «Holberg eide en aksje i et selskap i denne farten, men solgte den øyeblikkelig da han fant ut hvilke forferdelige forhold slavene måtte tåle, både under frakten til Karibien og etter at de var satt i knallhardt arbeid på øyene.»

Denne kjennskapen til Holbergs beveggrunner er ny og oppsiktsvekkende. Det hadde vært fint om Horgar hadde oppgitt kilde, da det vil interessere mange.  Forøvrig er det å bemerke at Horgar ikke bare har omtalt Norge som en «kolonimakt» (17) han har også sagt at «vi var et imperium» (18).

Litteraturhusets foredrag

Da Litteraturhuset i Oslo 16. september 2018 presenterte et foredrag om skjønnlitterære fremstillinger av slavehandelen, var det innledende spørsmålet i programteksten (som jeg siterte innledningsvis i mitt innlegg i Norsk Shakespearetidsskrift): «Visste du at Ludvig Holberg investerte formuen sin i slavehandel?». Dette foredraget til Lill-Ann Körber fikk mye oppmerksomhet, og var ifølge programteksten basert på forfattere som Ludvig Holberg, Thorkild Hansen, Kjartan Fløgstad, Fartein Horgar m.fl. (19)

            I kommentaren «Norsk slavehandel – flaut (20). Dagbladet 11. februar 2020 fremhever Camara Lundestad Joof Holbergs rolle allerede i ingressen: «Jeg følte meg lurt da jeg hørte at Ludvig Holberg investerte formuen sin i et slavekompani». Dagbladet utstyrte lørdagskommentaren med en illustrasjon av en nordmann i lettere sjokk over å ha oppdaget slavemotiv på lusekofta si. Joof fortsetter: «For min egen del var det største sjokket da jeg fant ut at den norske dramatikeren og humanisten Ludvig Holberg investerte formuen sin i et slavekompani.»

Det kom ingen motforestillinger på trykk etter Joofs artikkel.

9. juni blir oppropet lagt ut. Forestillingen om Holberg og slavehandelen hadde satt seg så dypt at da oppropet for å rive statuene kom oppsto det kun debatt rundt Churchills rolle, men ikke om Holbergs. Nationaltheatrets ledelse forholdt seg taust, og ble (tilsynelatende) heller ikke kontaktet av media.

Sterke reaksjoner på Facebook

Debattinnleggene mine avstedkom sterke reaksjoner på Facebook o.a, ikke minst fra Dag Herbjørnsrud. Herbjørnsrud omtaler min kronikk som en «Lite gjenkjennelig gjengivelse» (21) av tekstene hans, og at det er «Trist å se slik avsporing og bagatellisering» (22). «Ingen av oss har omtalt Holberg som “slavehandler” eller “på denne måten”» (23), uttaler han. Og i en FB-kommentar direkte til meg: «Ingen har nevnt/vist til denne boken for slikt - du er den første, i 2020. Hva slags agenda har du?» (24)

       Fartein Horgar omtaler meg blant annet slik på Facebook: «Marianne Solberg gjør ikke research. Hun fremmer uriktige påstander mot bedre vitende». (25)

En allmenn utbredt forståelse

Hvis jeg hadde skrevet innleggene en dag eller to senere, kunne jeg også tatt med at den tidligere NRK-sjefen John G. Bernander tilsynelatende delte samme forståelse om at Holberg var tilknyttet selve slavehandelen. I Fædrelandsvennen gikk han 14. juni 2020 riktignok ut mot rivingen av Holberg-statuen, på tross av hans egen forståelse av Holbergs delaktighet i slavehandel, siden deler av Holberg-formuen var «tjent på å investere i slavehandel og plantasjer i Dansk Vestindia». (26) Bernander forsøkte å forsvare Holberg, på tross av at han beskrev omstendighetene rundt Holbergs såkalte aksjeinvesteringer slik: «Det var industri, og la mye av det finansielle grunnlag for den seinere kulturelle danske gullalder. Vi kan beklage det».

Jeg kunne også tatt med at nettavisen Khrono hadde en lignende forståelse av saken. I et intervju med Holbergpris-vinneren Paul Gilroy, publisert 14. juni 2020, hvor det het at Holberg er på «rasisme-lista» (27). Gilroy virker ikke synderlig overrasket. Han uttaler: «Jeg var kjent med kolonihistorien og hans investeringer i slavehandel før jeg kom til Bergen for å motta prisen». (28) Var han blitt informert om Holbergs «skitne bakgrunn» før han ble tildelt Holberg-prisen? Heller ikke Holberg-juryen, ved dr. philos, professor i allmenn litteraturvitenskap (UiB) og faglig leder Ellen Mortensen, virker særlig overrasket, og hun har heller ikke motforestillinger mot at Holberg-statuene kan bli revet på grunn av anklagene om rasisme og delaktigheten i slavehandel.

Onsdag 17. juni kom Khrono imidlertid med to nye oppslag. Det ene var en tekst skrevet av Gunnstein Akselberg, professor emeritus i nordiske språk, med tittelen «Ludvig Holberg var verken slavehandlar eller rasist» (29). Akselberg peker på at Ludvig Holberg «var ein føregangar for likestilling, likeverd og toleranse. Han var ein av dei fremste representantane for opplysningstida i Norden».

Det andre var et intervju med litteraturprofessor Jørgen Sejersted, en av Norges fremste Holberg-kjennere. Under overskriften «Holberg var en kritiker av slave- og rasetenkningen» (30) fremhevet han at Holberg uttaler seg eksplisitt om at hudfarge bare er en tilfeldig egenskap ved mennesket.

Ytringsfrihetskommisjonsmedlem til angrep på Holberg

Debatten stanser ikke med det. I Dagbladet torsdag 18. juni kommer Sara Zahid, medlem i Ytringsfrihetskommisjonen, med en kronikk hvor hun omtaler Ludvig Holberg, sammen med Winston Churchill, som «rasistiske figurer», som «rasistiske statuer». Kronikken har tittelen «Viser at rasismen sitter dypt» (31). I kronikken fremhever hun at statuene av Churchill og Holberg bør få stå der de står hvis «det er en utmerkelse eller bragd, å investere i slavehandel og å uttale seg rasistisk». Videre hevder hun at det er liten tvil om at forfatteren Ludvig Holberg «investerte formuen sin i et slavekompani». I regjeringens mandat for ny ytringsfrihetskommisjon 11/2019 kan vi lese følgende: Kommisjonen skal blant annet vurdere «tiltak mot “falske nyheter”» (32). Kommisjonsmedlemmenes evne til å vurdere egen etterrettelighet burde være et minstekrav.

Kronikk fra Herbjørnsrud og Horgar

Fredag 19. juni kom Herbjørnsrud og Horgar med et tilsvar til min kronikk i Klassekampen, også på kronikkplass. Herbjørnsrud kommentar til meg på FB samme dag er som følger: «med dagens tekst er dine grunnløse anklager tilbakevist». (33)

Kronikken har overskriften «Stans hvitvaskingen». Ingressen lyder «Samtalen om det dansk-norske bidraget til slavehandel og kolonisering er preget av fornektelse». Både tittelen og ingressen skal trekke min kronikk i tvil, og gi inntrykk av at jeg driver hvitvasking. Assosiasjonen til hvitvasking må handle om hvitvasking av rasisme som premiss for kronikken. Siden jeg blir nevnt må det være min hvitvasking som er problemet. 

Min kronikk handlet ikke om hvorvidt Herbjørnsrud omtaler Holberg som slavehandler, min artikkel handler om hvordan Holberg kunne bli kalt for slavehandler i juni 2020. Hvordan kunne Holberg bli assosiert med rasisme og slavehandel uten at noen tok til motmæle? 

         Dette skriver Holberg sin naturrett, i verket «Moralske Kierne» første part, kapittel 6 «Om den naturlige lighed mellem alle mennesker» så tidlig som i 1716: «alle har den naturlige frihed i lige grad, så ingen kan tilegne sig herredømme over den anden uden han har givet sit samtykke dertil (…) ingen er født frie, ei heller nogen født slave… menneskene er af naturen lige og kan ikke skilles fra hinanden». (34)

            Hvorfor viste ikke Herbjørnsrud og Bromark til dette sitatet av Holberg, i et kapittel om en såkalt norsk slavehandel? Kapitlene som omhandler dette i «Norge – et lite stykke verdenshistorie», er en kraftig kritikk av Holberg – uberettiget vil jeg si. Herbjørnsrud hevder i dag at han har hyllet Holberg i 15 år – hva skal vi tro ham på, hyllesten eller kritikken?

Tilbake til start?

Kronikken til Herbjørnsrud og Horgar avsluttes med deres etterlysning av mer «faktasøkende tekster» og av at vi ikke trenger flere «apologeter». (35)

         Herbjørnsrud benektet noen dager senere at rivnings-oppropet 9. juni omtaler Holberg som slavehandler: «PS: I oppropet står det heller ikke at Holberg er slavehandler - står at Holberg “investerte i slavehandel”, som det jo er dekning for å si også med utgangspunkt i din tekst (selv om investeringen var kortvarig, av ikke helt klare årsaker)» (36), «ingen har påstått at Holberg var “slavehandler”, heller ikke her + heller ikke dette oppropet (37). Fartein Horgar oppsummerer: «Har noen i det hele tatt til orde for å rive Holberg av sokkelen?». (38)

        Dagen etter at kronikken til Herbjørnsrud og Horgar ble publisert, kommenterer Herbjørnsrud: «de akademikere som nå kaller Holberg «antirasist» osv, de kan jeg ikke si har dekning for dette. Er mye hvitvasking av Holbergs tekster også». (39) «De akademikere» som Herbjørnsrud trekker i tvil her er Jørgen Sejersted og Gunnstein Akselberg, Norges fremste Holberg-forskere. Men en annen som kaller Holberg «anti-rasist» er Fartein Horgar – Herbjørnsruds medforfatter i Klassekampen. 

Bare en uke før kronikken «Stans hvitvaskingen» kom på trykk, satt Horgar i Studio 2 på NRK P2 og slo ettertrykkelig fast at «Holberg er anti-rasist». (40) På spørsmål om Holberg investerte i slavehandel, sa Horgar at Holberg nå er «renvasket»: «det er litt synd at han er trukket inn i det her, og det viser hvor viktig det er å ha historiekunnskap». (41)

Horgar har frikjent ham, men samtidig melder Herbjørnsrud på Facebook at han har endret syn på Holberg. «Jeg begynner slik å se at jeg nok har vært noe vel hyllende av Holberg» (42). Men hvitvaskingen av Holberg må likevel stanses: Det må jo Horgar være enig i siden han har skrevet under på det sammen med Herbjørnsrud!

Kilder:

(1) https://www.opprop.net/ta_ned_slavehandler-statuene_i_norge

(2) Dag Herbjørnsrud FB-tråd, 26.juni kl. 08:29. Herbjørnsruds kommentar 26.juni kl. 20:32, lest 27. juni 2020.

(3) https://www.cappelendamm.no/_norge–et-lite-stykke-verdenshistorie-9788202238353

(4, 5, 6, 7)) Dag Herbjørnsrud og Stian Bromark: «Norge – et lite stykke verdenshistorie», side 202-203, Oslo, 2005.

(8) Dag Herbjørnsrud og Stian Bromark: «Norge – et lite stykke verdenshistorie», side 214, Oslo, 2005.

(9) Sverre Knudsens FB-tråd, Håvard Friis Nilsens kommentar 18. juni kl. 21:04, lest 19. juni 2020.

(10) Nasjonalbibliotekets N-gram-tjeneste.

(11) https://www.dagbladet.no/kultur/slavenasjonen-norge/60215495

(12) https://www.aftenposten.no/viten/i/oR2xm/slik-levde-nordmennene-som-deltok-i-slavehandelen-i-afrika.

(13) Adresseavisen, 5.juli 2016, side 27.

(14) Trønderavisa, 30. september 2016, side 20.

(15) Dag og Tid, 12. august 2018, side 18.

(16) https://protestfestivalen.no/arrangement/norsk-slavehandel-morkt-kapittel-var-historie/. Lest 19. juni 2020. Innlegget er endret 23. juni 2020, og informasjonen om Holberg er utelatt.

(17) https://arkiv.klassekampen.no/article/20180725/PLUSS/180729834

(18) https://radio.nrk.no/serie/studio-2-p2/sesong/202006/MKRD04011820

(19) https://litteraturhuset.no/arkiv/blomstringibakgarden/danmark-norges-kolonihistorie-i-vestindia/

(20) https://www.dagbladet.no/kultur/norsk-slavehandel–flaut/72124405

(21) Knudsens FB-tråd, Herbjørnsruds kommentar, lørdag 20. juni kl 11:38, lest 20. juni 2020. 

(22) Knudsens FB-tråd, Herbjørnsruds kommentar, tirsdag 16. juni kl. 09:01, lest 19. juni 2020.

(23) Knudsens FB-tråd, Herbjørnsruds kommentar, onsdag 17. juni kl. 10:24, lest 19. juni 2020.

(24) Knudsens FB-tråd, Herbjørnsruds kommentar, onsdag 17. juni kl 10:24, lest 19. juni 2020.

(25) Knudsens FB-tråd, Horgars kommentar, onsdag 17. juni kl 07:47, lest 19. juni 2020.

(26) https://www.fvn.no/kultur/lokalkulturen/i/LA2mwx/gi-ikke-etter-for-bokbaal-og-monumentskjending

(27) https://khrono.no/helt-greit-a-fjerne-holberg-statuen-mener-vinner-av-ho...?

(28) https://khrono.no/helt-greit-a-fjerne-holberg-statuen-mener-vinner-av-ho...

(29) https://khrono.no/ludvig-holberg-var-verken-slavehandlar-eller-rasist/496941

(30) https://khrono.no/holberg-var-en-kritiker-av-slave—og-rasetenkingen/496882

(31) https://www.dagbladet.no/kultur/viser-at-rasismen-sitter-dypt/72573604

(32) https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/mandat-for-ny-ytringsfrihetskommisjon/id2680563/

(33) Knudsens FB-tråd, Herbjørnsruds kommentar, fredag 19. juni kl. 16:01, lest 19. juni 2020.

(34) Ludvig Holbergs naturrett, eller «Moralske Kierne», 1716. Den fulle tittelen er «Ludvig Holbergs Moralske Kierne, eller Introduction til Naturens og Folke-rettens Kundskab: uddragen Af de fornemste Juristers, Besynderlig Grotii, Puffendorfs og Thomasii Skrifter, illustreret med Exempler af de Nordiske Historier og confereret med vore Danske og Norske Love, Recesse og Forordninger.»

(35) https://klassekampen.no/utgave/2020-06-19/stans-hvitvaskingen

(36) Min FB-tråd, 17. juni kl 15:41, Herbjørnsruds kommentar 19.juni kl 11:08, lest 19. juni 2020.

(37) Min FB-tråd 17. juni kl 15:41, Herbjørnsruds kommentar 19. juni kl 10:10. lest 19. juni 2020.

(38) Min FB-tråd 17. juni kl 15:41 Horgars kommentar 19. juni kl 10:18, lest 19. juni 2020.

(39) Herbjørnsruds FB-tråd, lest 19. juni 2020

(40) https://radio.nrk.no/serie/studio-2-p2/sesong/202006/MKRD04011820

(41) https://radio.nrk.no/serie/studio-2-p2/sesong/202006/MKRD04011820

(42) Aage Reitans facebooktråd, Herbjørnsruds kommentar, lørdag 20.juni kl.12:07, lest 21. juni 2020.