Skrei

Omkring 40 % av skreien gyter i Lofoten-området i Nordland i februar-april, men skreiens gyteområde strekker seg fra Mørekysten, eller helt ned ved Haugesund, til Sørøya i Finnmark. Det årlige skreifisket er særlig omfattende i Nordland, og skrei regnes som Norges eldste eksportprodukt. Fisken blir tradisjonelt servert trukket i lettsaltet vann, med lever, rogn og kokte poteter som tilbehør (mølje).

Ordet skrei kommer fra det norrøne ordet skreið som betyr fisk som skrider eller vandrer.

Skrei og kysttorsk

Den norsk-arktiske torsken lever pelagisk på et dyp ned til 200 meter. Den tilbringer mesteparten av livet i Barentshavet, som er rikt på næring, før den i kjønnsmoden alder (rundt fem år) innleder sin årlige gytevandring til den norske atlanterhavskysten. Skrei er en rovfisk som særlig eter sild, lodde og brisling.

På 1990-tallet ble det endelig fastslått at skrei og kysttorsk er genetisk forskjellige populasjoner etter studier av DNA-markører ledet av professor Svein Erik Fevolden ved Norges fiskerihøgskole. Det kan dermed slås fast at torsk og skrei ikke blandes, men utgjør helt adskilte bestander. Det har lenge vært antatt en slik forskjell og fysiologiske forskjeller og blodprøver har gitt indikasjoner om dette. Helt sikker kunne man imidlertid ikke være inntil nye DNA-teknikker kunne tas i bruk.

Skrei skiller seg også fra kysttorsken i utseende. Den er lengre og spissere i formen og har lysere tegninger.

Skreifiske

Fiske etter vandrende gytetorsk foregår i tida fra januar til april på bankene i Vestfjorden, langs Egga fra Stad og nordover, og på kystbankene fra Vest-Finnmark til Vesterålsbankene. Skeifisket i Vestfjorden kalles lofotfisket.

Verdensmesterskapet i skreifiske har blitt arrangert av Vågan båt- og sjøfiskeforening i Svolvær i Lofoten siden 1991. Mesterskapet er en konkurranse i sportsfiske der det går ut på å fange den største skreien. Konkurransen foregår i slutten av mars, og reiselivsnæringa anslår at nærmere 5000 tilreisende ankommer Svolvær under arrangementet.