Teaterfest i 2022?

I Danmark samarbeider seksti institusjoner og organisasjoner i kulturlivet om å forberede feiringen av Dansk Teater 300

år (danskteater300aar.dk) i 2022. Dette jubileet er ikke bare dansk. Institusjonsteatrenes nordiske historie begynner i København i september 1722, samtidig med debuten for Nordens eldste levende teaterdiktning. Jubileet ble feiret i Norge i 1822 og 1922, men hva som vil skje om to år, virker usikkert. Teaterbygningen i Oslo med navnet HOLBERG midt over inngangen og en statue av ham ved siden av blir stengt i 2022 grunnet rehabilitering. Tør vi håpe på teaterfest likevel?

Et teaterhistorisk vendepunkt 

Den danske Skueplads var Nordens første faste teater med byens eget talemål som scenespråk. Før åpningen den 23. september 1722 hadde det bare vært skuespill på fransk ved hoffet, på latin i latinskolen og på tysk med tilreisende markedskomedianter. Slik var det i hele Norden og det tok ennå hundre år før situasjonen var helt endret. Her er et eksempel fra Bergen i Holbergs egen levetid: 

I 1732, året etter at Holberg utga sin første fembinds samleutgave med 25 komedier i København, fikk fødebyen hans besøk av en tysk teatertrupp ledet av Elisabet Denner og Johann Spiegelberg. De hadde med seg noen av Holbergs komedier, som de oppførte for Bergens håndverkere i egne tyske oversettelser. Publikum forstod tysk, men det fantes et oversetterproblem i scenen hvor Jeppe skifter fra dansk til tysk når han blir full i Jacobs kro. Dette problemet ble løst med et omvendt skifte:[1]

• Ich tacker dich Jacob. Drick dass der Dävel far in dich. Das der Fanden tage dich, dass ist dir wel geundt.
• Ich höre Du kansst Dänsch sprechen.
• Freylich, das is schon was altes, aber ich spreche es nicht gern, ohne wenn ich voll bin.

De omreisende tyske truppene var datidens profesjonelle teater i Norden. Unntaket var hofftruppene som ingen andre enn hoffet fikk se. Men tidlig i 1722 sa Fredrik 4. opp sin franske hofftrupp for å se opera i stedet. Trupplederen Réne Montaigu ble igjen i København sammen med noen av skuespillerne. De supplerte truppen med danske studenter og øvde inn franske stykker oversatt til dansk. Før åpningen fikk de dessuten fem nyskrevne stykker fra professor Holberg.[2]

Ordet ‘dansk’ i navnet Den danske Skueplads viste til det nye scenespråket, ikke til at teateret var nasjonalt. Ideen med et fast borgerteater på byens eget språk spredte seg snart til Stockholm (Svenska Comedien fra 1737) og Hamburg (Die deutsche Schaubühne fra 1741). Der spilte man Holbergs komedier på svensk og tysk, skiftende med oversettelser av Molière, slik man hadde gjort i København. Erasmus Montanus var ikke oppført i København og fikk urpremiere på tysk i Hamburg. Av samme grunn ble det urpremierer på svensk i Stockholm for Hexerie eller Blind Allarm og Don Ranudo de Colibrados. 

Hva skal feires?

De to grunnene til at det bør bli teaterfest også i Norge i 2022, er allerede nevnt: Institusjonsteatrenes nordiske historie begynner i København i september 1722. Dette er samtidig opprinnelsen til Nordens eldste levende teaterdiktning, parallellen til Molière i Frankrike og Shakespeare i England. Men hvordan kan man egentlig si at institusjonsteatrenes historie begynner i 1722?

Historien, slik vi pleier å fortelle den, begynner noe senere med etableringen av dramatiske selskaper i de største byene, noen av dem på slutten av 1700-tallet, andre inn på 1800-tallet. Dette skjedde ikke bare i Norge, men også i Danmark og Sverige utenfor hovedstedene. De dramatiske selskapene arbeidet for å etablere faste offentlige teatre og lyktes gradvis i løpet av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. 

I 1822 feiret de dramatiske selskapene selv sin opprinnelse i 1722. Det ble festligheter og Holberg-oppføringer i selskapene i Arendal, Bergen, Drammen, Kristiansand, Oslo og Trondheim. De fleste valgte å oppføre den komedien som Holberg hadde debutert med 25. september 1722, Den politiske Kannestøper, men i Kristiansand spilte de Jacob von Thyboe. Samtidens diktere bidro med prologer og scenediktning for anledningen: Conrad Nicolai Schwach i Arendal, Lyder Sagen i Bergen, Henrik Anker Bjerregaard i Oslo og Mauritz Hansen i Trondheim.

I 1922 hadde flere av de store byene i Danmark og Norge fått faste teatre. Holbergs komedier ble spilt overalt i anledning jubileet, for eksempel Jeppe på Bjerget i Aarhus Teater og Den forvandlede Brudgom i Stavanger Theater. Jubileumsforestillingen i Nationaltheatret var med Maskerade selv om både Erasmus Montanus og Jeppe på Bjerget ble spilt i samme sesong. I Bergen holdt Den Nationale Scene festforestilling med Den politiske Kannestøper. Deretter var det et fakkeltog gjennom byen som startet ved Holbergstatuen. Der talte utenriksminister Mowinckel på vegne av den norske regjeringen før han ga ordet til professor Vilhelm Andersen fra København, som talte på vegne av den danske regjeringen. En felles dansk-norsk festutgave med Holbergs mest populære diktning, herunder samtlige komedier, var et annet uttrykk for samarbeid mellom de to landene ved dette jubileet.

Også utenom jubileene har de norske teatrene husket arven fra 1722. Den Vægelsindede ble spilt da Den Nationale Scene åpnet i 1850. Den nåværende bygningen åpnet i 1909 med Erasmus Montanus og bygningens hundreårsjubileum ble markert i 2009 med Maskerade. Nationaltheatret åpnet i 1899 med et Holberg-program. Da Det Norske Teater åpnet i 1913, var det som kjent med et teaterslag omkring Jeppe paa Berget i Arne Garborgs nynorske oversettelse.

Hvordan feire?

Jeg håper jeg tar feil, men det virker ikke som noen i Norge tar ansvar for jubileet i 2022. Holberg har moret alle generasjoner i dette landet gjennom tre århundrer, men har vi fortsatt tillit til at komediene hans gleder publikum i det fjerde? Hvis tilliten mangler, kan den gjenopprettes: 

Prøv å tenke at Holberg ikke er pensum lenger. For hundre år siden ble tre av Holbergs tretti komedier – Den Stundesløse, Erasmus Montanus og Jeppe på Bjerget – pensum i den høyere skolen. Siden har Holberg-repertoaret i teatrene skrumpet inn til disse tre. Statuen av Per Aabel utenfor Nationaltheatret minner om at Jean de France siste gang ble oppført der i 1956. Men nå er ikke Holberg pensum lenger. Før fylte skoleelever de ledige plassene i salen, men man leser ikke lenger Holberg i skolen. Komediene var heller ikke ment å bli pensum.

Prøv i stedet å tenke på situasjonen i København høsten 1722. Et helt nytt teater i en helt ny teaterform ble åpnet og skapte et helt nytt publikum blant folk flest. Bare noen få fine som leste fransk, kjente Molières stykker fra før. Holbergs komedier var totalt ukjente før de kom på scenen. Ingen av dem ble utgitt før de var oppført. Hver nye komedie var et eksperiment i teateret. 

Det samme gjelder i dag. De fleste av Holbergs komedier er ukjente og blir som nye for publikum. Eksperimentene kan begynne. Ja, de har allerede begynt. Ett eksperiment er allerede utført, og det var så vellykket at det kan være en inspirasjon foran teaterfesten i 2022.

Forelskelse og fest på scenen

Maskerade var den mest populære komedien i Holbergs eget teater i Lille Grønnegade. Det viser både bevarte teaterplakater og Holbergs egne ord. Som nevnt feiret Den Nationale Scene bygningens hundreårsjubileum i 2009 med dette stykket. Det ble fest på scenen med teatersjef Bjarte Hjelmeland som Henrik og Helge Jordal som Jeronimus i et spill med tre uslitelige temaer: De unge er ute og fester hele natten og risikerer «forlovelse, bryllup og introduksjon til barsel i en håndvending», mens «de gamle sitter på vinhus og kritiserer ungdommens feil inntil de av fire vektere må la seg slepe drukne hjem». Karnevalets omvendte verden («så lenge maskeraden varer, er tjeneren like god som herren») ble vist på scenen med Henrik som komediens eget lystprinsipp med snarrådige replikker, forstillelser, utkledninger og rollespill (lagt inn i teksten av Holberg selv som lazzi inspirert av commedia dell’arte). Et tredje tema drev handlingen effektivt fram: Hva gjør jeg hvis jeg blir forelsket i en annen enn den jeg burde være forelsket i? 

Og hva gjør man hvis et jubileum er underveis og ingen andre tar ansvaret for det? Jo, man gleder seg til festen og begynner å legge planer. (Publisert 16.01.2020)