Amplify Europe løfter frem marginaliserte stemmer i kultursektoren

I løpet av de drøyt 18 månedene siden koronapandemien inntraff har et tilbakevendende tema vært hvordan kultursektoren skal stable seg på beina igjen. Mange har erkjent at som en av de hardest

Amplify Europe og relaterte saker

Kommunikasjonsprosjektet Amplify Europe ble lansert på Europadagen 9. mai 2021. Kampanjen går ut på å inkludere marginaliserte stemmer, og er en del av konferansen Future of Europe som skal pågå frem til våren 2022.

Kulturpolitikk innen for EU. Se også:

Svante Aulis Löwenborg: Nya kulturpolitiska utmaningar post covid-19

http://shakespearetidsskrift.no/2021/03/nya-kulturpolitiska-utmaningar-p...

Svante Aulis Löwenborg: Ny renessäns för Europa - mot en scenkonst post covid-19

http://shakespearetidsskrift.no/2020/12/ny-renassans-europa-mot-en-scenk...

rammede samfunnssektorene står kulturfeltet nå ovenfor en unik mulighet til å ta radikale grep. 20. september sendte Culture Action Europe ut et skriv der de oppfordret mottakerne til å støtte kampanjen Culture Deal EU, en strategi som er ment å sette kultur i sentrum for Europas geopolitiske ambisjoner. Dette initiativet kommer bare et par uker etter at Culture Action Europe lanserte sitt nye kommunikasjonsprosjekt Amplify Europe – «forsterk Europa» – en kampanje som setter underrepresenterte stemmer i sentrum for Europas kulturelle utvikling.

Kulturell nettverksorganisasjon

Culture Action Europe har over 100 medlemmer og er den eneste kulturelle nettverksorganisasjonen i Europa som går på tvers av sektorer. Amplify-prosjektet ble lansert i sammenheng med konferansen «Future of Europe», som startet på Europadagen 9. mai og skal foregå helt til våren 2022. Målet med kommunikasjonsprosjektet Amplify, som blir finansiert av Europaparlamentet, er å løfte frem marginaliserte stemmer innen kunst- og kulturfeltet og la deres perspektiver bli en del av konferansen og den fremtidsrettede policyen som utarbeides der.

Lanseringen, som foregikk digitalt, åpnet med at generalsekretær i Culture Action Europe Tara Badia ønsket velkommen og introduserte prosjektet. «Vi mener at ‘Future of Europe’ burde engasjere et mangfold av stemmer og ideer for å utarbeide en inkluderende, mangfoldig, rettferdig, horisontal og demokratisk visjon for Europas fremtid», forklarte hun. «Med Amplify-prosjektet ønsker vi å legge til rette for at stemmer som ikke er mainstream blir tatt med i Future of Europes prosess. Dette innebærer å lytte til og forsterke disse stemmene, deres ideer, forslag og bekymringer.»

Amplify-kampanjen består av tolv nasjonale grupper som koordineres av Culture Action Europes medlemmer i Danmark, Frankrike, Hellas, Ungarn, Nederland, Polen, Romania, Slovenia, Spania, Sverige, Italia og Portugal. Flere av disse var representert under den digitale lanseringen, og det var det mulig å stille gruppene spørsmål på alle tolv språk. Selve prosjektet er ment å munne ut i en rekke anbefalinger som konsoliderer de tolv ulike landenes bidrag, og som vil legge grunnlaget for videre samarbeid mellom prosjektdeltakerne og EUs politikere.

«En unik mulighet»

Pressesjef i Europaparlamentet, Sanne De Ryck kalte konferansen «en unik mulighet» for europeiske borgere til å debattere Europas utfordringer og prioriteringer. Konferansen er den første i sitt slag – «en pan-europeisk demokratisk øvelse som tilbyr et nytt offentlig forum for åpen, inkluderende og transparent debatt.» Koronapandemien og Brexit, samt den internasjonale utviklingen med USAs tilbaketrekning fra Afghanistan, har ifølge pressesjefen ført til at EU er havnet i en kritisk situasjon. «Det er blitt nødvendig å lansere denne formen for refleksjon, og det kan bare gjøres ved å lytte til EU-borgerne og gi dem en stemme», sa hun, og understreket at de etter konferansen ønsket konkrete konklusjoner og handlingsplaner fra Europeparlamentet, basert på EU-borgernes bidrag under konferansen.

Amplify-prosjektet består av et omfattende program. Arbeidsmetodene varierer mellom deltakerlandene, men alle har som mål å nå bredt ut. I april ble det lansert en flerspråklig digital plattform der hvem som helst kan bidra med og diskutere ideer, samt organisere og delta på nasjonale og lokale arrangementer. I skrivende stund har plattformen nærmere 30 000 deltakere. Ideene som postes på plattformen vil ifølge De Ryck bli samlet inn, analysert og publisert underveis på konferansen. Dette materialet vil også fungere som innspill til European Citizens Panel, et uavhengig panel bestående av 800 tilfeldig utvalgte EU-borgere som vil diskutere materialet på den digitale plattformen.

De 800 er fordelt på fire ulike paneler, og er ment å representere EUs mangfold med tanke på nasjonalitet, kjønn og alder.I underkant av halvparten av deltakerne har høyere utdanning. Sammen skal European Citizens Panel diskutere temaer som økonomi, utdanning, kultur, demokrati, klimaendring og migrasjon i flere måneder, og deretter presentere sine konklusjoner under konferansen. Hvert panel møtes tre ganger, og det første møtet fant sted i Strasbourg i september. «Målet er å kunne komme med en rapport neste vår som følges opp av EU og Europaparlamentet», forklarte De Ryck.

Hva vil det si å være underrepresentert?
En annen representant for Culture Action Europe, Maya Weisinger, tok ordet og forklarte hvordan de tolv medlemslandene hadde gått frem for å definere hva det vil si å ha en marginalisert eller underrepresentert stemme: «Vi vet at dette kan variere mellom forskjellige land og i noen tilfeller mellom ulike regioner», sa hun. «Innenfor kultursektoren kan dette innebære at det finnes barrierer når det kommer til deltakelse eller tilgang til kultur, det kan bety at visse stemmer er underrepresentert i mainstreamdiskusjoner og -narrativer, eller det kan handle om kunstnere og kulturorganisasjoner og -prosjekter som opererer i utkanten av det tradisjonelle kulturlivet. Dette er stemmene Amplify ønsker å lytte til.»

De ulike nasjonale gruppene består av et variert utvalg kulturaktører og organisasjoner, og har allerede før lanseringen arbeidet med mobilisering på lokalt nivå. Astrid Aspegren fra Center For Kunst & Interkultur (CKI) i København forklarte hvordan de i hovedsak arbeidet med å bygge bro mellom kulturinstitusjoner og samfunnet forøvrig. «Pandemien har gjort det smertelig klart hvor mye vi mennesker trenger kunst og kultur for å ha det bra», sa hun. «Det er ikke bare et overskuddsfenomen, men et fundamentalt behov for tilhørighet. Vi har alle rett til å være representert, ikke bare i kulturlivet, men i den offentlige samtalen. Alle vinner på at flere stemmer blir inkludert i denne samtalen.»

I Danmark begynte de å kartlegge organisasjonene de ønsket å invitere med i Amplify-prosjektet allerede i juni; dette gjaldt i hovedsak kulturorganisasjoner med en nedenfra-og-opp-tilnærming og et særlig fokus på integrering, rasisme og mental helse. Ifølge Aspegren arbeider deltakerne innenfor en rekke ulike disipliner og uttrykk, fra dans, musikk og teater til poesi, film og foto.

Utsatte grupper
Lederen for Amplify-prosjektet i Polen, Magdalena Zakrzewska-Duda, deltok fra sitt bokkledte kontor der ordene «What can culture do?» lyste opp på en plakat i bakgrunnen. Hun arbeider ved Baltic Sea Culture Centre, og innledet med å snakke om den prekære situasjonen Polens demokrati befinner seg i, og om at allerede utsatte grupper er blitt enda mer utsatt. «Det er derfor vi mener at Amplify-prosjektet er så verdifullt,» fortsatte hun. «Vår gruppe består av ulike organisasjoner som representerer frilanskunstnere, kulturaktivister fra mindre byer og bygder, unge mennesker, mennesker med funksjonsnedsettelser, kvinner og LHBT-aktivister, og folk med migrantbakgrunn.»

Lars Ebert, lederen for nederlandske Amplify, fortalte hvordan de på sin side hadde brukt mye tid på å diskutere hvordan deres kampanje skulle drives ut ifra en nedenfra-og-opp-tilnærming. De ville unngå å innta en nedlatende posisjon der «vi i kultureliten» skjenker minoritetsgrupper plattformer til å uttrykke seg på. Til slutt bestemte de seg for å arbeide med studenter fra landets kunstakademier. «Størsteparten av disse er unge og fra andre europeiske land», forklarte Ebert. «De har en veldig uttalt visjon om hvordan de vil at verden skal se ut om ti år, og hvilke stemmer som mangler i denne fremtidssamtalen akkurat nå. Vi ba dem velge seg ‘buddies’ som de kunne starte en samtale med, og denne prosessen pågår nå når semesteret starter i september.»

Apati?

Flere av medlemslandene hadde ulike tilnærminger til kampanjen, og har definert prosjektet ut ifra hva som passer deres lokale kontekst. Mens den portugisiske gruppen hadde startet en konsultasjonstjeneste i downtown Lisboa, hadde de rumenske og franske medlemmene begynt å kartlegge hvilke lokale, kulturelle og offentlige organisasjoner som arbeidet med utsatte grupper og som kunne inviteres med på prosjektet. Mateja Lazar fra den slovenske gruppen forklarte hvordan et av Slovenias hovedproblemer er sentralisering: «Brorparten av den kulturelle og kreative sektoren opererer i den mest sentrale delen av landet. Vi skal derfor prøve å hovedsakelig involvere de som ikke arbeider i en sentral region.»

Lazar la samtidig til at det for tiden finnes mye apati og resignasjon i forhold til EUs politikk, og at det derfor kan bli vanskelig å engasjere marginaliserte grupper som ikke er vant til å bli hørt. I det hele tatt handlet mange av de nasjonale gruppenes fremgangsmåte om å vinne underrepresenterte og ofte diskriminerte samfunnsgruppers tillit. «Det er veldig utfordrende å få folk til å delta på møtene, fordi deres forhold til Europa er komplekst», forklarte Frankrikes gruppeleder Corinne Szteinsznaider avslutningsvis. «Men det er viktig å drømme, og vi håper at det ikke bare blir med drømmene.»

*

Deltakerlandene i Amplify Europe er Danmark, Frankrike, Hellas, Nederland, Italia, Polen, Portugal, Romania, Slovenia, Spania, Sverige og Ungarn. Den rumenske og den portugisiske gruppen arrangerer sine første møter i løpet av september. Frankrikes gruppe har sine første møter 27. september og 5. oktober.

(Publisert 04.10.2021)