Om Det Norske Teatret og ny særtariffavtale

Norsk skuespillerforbunds medlemmer skal i disse dager votere over en ny fremforhandla særtariffavtale med Det Norske Teatret, som skal erstatte gjeldende avtale fra 2004. Det er på høy tid med oppdaterte tariffavtaler som styrker midlertidige ansatte skuespilleres lønnsbetingelser, sosiale rettigheter og stillingsvern. 

Forslaget som nå ligger ute til uravstemning ser kanskje ved første øyekast ut som en forbedra avtale for forbundets medlemmer, men inneholder et svært kontroversielt punkt om enkeltdagsansettelser som, hvis godkjent, vil føre til en betydelig svekkelse av den midlertidige ansatte skuespillerens økonomiske handlingsrom og posisjon ved teatret, heller enn å styrke den. 

Skuespiller Nils Jørgen Kaalstads innlegg om avtaleforslaget her, er en opplysende og prinsipielt viktig tekst om konsekvensene ved inngåelsen av en slik avtale. Kaalstad går grundig til verks og skildrer med presise eksempler hvordan en slik avtale vil gjøre den midlertidige ansatte skuespillerens allerede utsatte økonomiske situasjon og sosiale og kunstneriske handlingsrom ved teatret enda mer utsatt, uforutsigbart og svekka.

At Skuespillerforbundet i det hele tatt velger å legge fram et slikt avtaleforslag for sine medlemmer er dypt urovekkende, og illustrerer vel bare hvor dårlig rusta forbundet er i møte med det nyliberale effektiviseringsmaskineriet til Det Norske Teatret. 

Teatret har allerede i langt tid operert med slike enkeltdagsansettelseskontrakter men da uten å ha hjemmel for det i loven. Det mener jeg er en ganske graverende praksis av det som skal være en seriøs norsk kulturinstitusjon, og bør på ingen måte premieres med et godkjent-stempel en slik avtale med forbundet vil være. Hvis ikke teatrets asymmetriske maktstrukturer var ille nok for frilansskuespillere fra før, ser det rimelig mørkt ut hvis det skal formaliseres gjennom denne avtalen.

Det Norske Teatrets svært bevisste omdømmebygging av seg selv som institusjon under Erik Ulfsbys ledelse har i stor grad dreid seg om et teater med en sympatisk sosial profil, imponerende produksjonsrate og dertil økende publikumsoppslutning. En ordentlig solskinnshistorie. Det viser seg at dette glansbildet fører med seg noen mildt sagt kjipe omkostninger for teatrets skuespillere og kan skape en svært uheldig presedens i teaterfeltet for øvrig. 

Stem nei til forslag på ny særtariffavtale.

(Publisert 26.08.2022)