Historien om en krigsveteran

Nationaltheatret, Oslo. 2023. De siste forberedelsene før premiere på Nationaltheatrets nyoppsetning av Jeppe på Berget er i gang. Den internasjonalt anerkjente dramatikeren og instruktøren Christan Lollike, som til vanlig er kunstnerisk leder av Sort/Hvid Teatret i København, og som i Danmark har revitalisert det politiske teatret gjennom sine oppsetninger, står med mikrofon og forsøker sammen med sceneteknikerne å løse en teknisk utfordring. 

Sjælland, Danmark. 1722. Befolkningen består stort sett av fattige bønder med mektige godseiere over seg. Nesten alt de tjener, går til skatter og leie av jord. Mennene kan når som helst utskrives til militærtjeneste. Holberg beskriver ikke disse forholdene i Jeppe på Bjerget, bare resultatene av dem i en enkeltskjebne, den ulykkelige og alkoholiserte bonden Jeppe Nielsen. 

Flere generasjoner norsklærere har prentet inn sine teorier om Jeppe på Bjerget i hodene til norsk ungdom, både når det gjelder skuespillets psykologi og moral. Flere generasjoner regissører har iscenesatt Jeppe på Berget i nye versjoner. Det er tolvte gang Jeppe på Bjerget settes opp bare på Nationaltheatret, og mange vil tenke at skuespillet må være ferdig lest. Vi kjenner vel historien nå; vi vet hvor Jeppes alkoholmisbruk fører ham, så hvorfor skal vi se Jeppe på Bjerget enda en gang? Selv ikke Danmarks mest spilte og mest bejublede dramatiker og instruktør i inn- og utland, slipper unna det spørsmålet. 

– Jeg forsøker å lage en tyngre og mer samfunnskritisk utgave av Jeppe på Berget enn man vanligvis har fått sett, forteller Lollike. En mer hardtslående Jeppe. 

Det ligger i kortene at vi ikke får servert Jeppe på Berget i lett komedie-tradisjon. Humoren ligger absolutt der, men det er på ingen måte forestillingens hovedmål å få publikum til å le av Jeppes unoter og snøvlende og usammenhengende resonnementer.   

– I denne Jeppe på Berget gir vi tilskuerne en langt tøffere Jeppe, røper Lollike. 

– Eindride Eidsvold, som spiller Jeppe, er ingen klassisk komedieskuespiller; han har rett og slett mer å by på enn det, og det bruker vi for alt det er verdt.   

Veteranen Jeppe

Den nevnte tekniske utfordringen Lollike forsøker å løse, har kommet i kjølvannet av en uttrykksfull scene med en ung Jeppe i en krigssone. Ludvig Holberg gir oss ikke mange detaljer om Jeppes forhistorie, men i samtale med den beregnende Jacob Skomaker bekjenner Jeppe en dramatisk fortid. At Jeppe drikker fornemmer vi at kan handle om vanskelige minner fra tiden som soldat, selv om Holberg på ingen måte utbroderer opplevelsene Jeppe har fra krigen. Dette lar Lollike ham gjøre.

– Jeppe forklarer at han har deltatt i krig, så det å kunne se ham som en som er mentalt krigsinvalid, det ble der teksten åpnet seg opp for meg igjen. Nøyaktig hvilken krig han har deltatt i, vet vi ikke. I min versjon befinner vi oss imidlertid ikke på Holbergs tid, fortsetter Lollike. 

– Jeg har brukt hva jeg kjenner til fra det danske samfunnet i dag, og vi har dessverre en rekke PTSD-rammede soldater i Danmark, som ikke klarer å finne tilbake til arbeidsmarkedet eller klarer å leve et normalt liv.   

Lollike henter erfaringer fra egen oppsetning med krigsinvalide soldater fra den oppsiktsvekkende danseforestillingen I føling, som ble spilt på Det Kongelige Teater i København i 2014.

– Jeg beskjeftiget meg med krigsinvalide soldater da jeg satte opp I føling, og da fikk jeg møte en soldat som hadde PTSD som jeg arbeidet sammen med. Vi er stadig vekk gode venner, og jeg vet at 16 år senere sover han med tv-en påslått om natten og kan ikke gå inn på et kjøpesenter. Det er dette jeg utforsker, forklarer regissøren. 

I tillegg har Lollike funnet et uutforsket potensial hos Jeppes kone, Nille.  

– Hun er mor til flere barn, hvorav minst ett er Jeppe sitt, og forsørger samtidig Jeppe. Så mitt utgangspunkt er at hun er et menneske som nærmer seg kanten av et nervøst sammenbrudd, og som vi må se hvordan klarer å overleve. Og hvordan kan det ha seg at hun faktisk har penger, spør Lollike.

Hvem får sympatien?

Ulike lesetradisjoner gir ulike svar på hvor sympatien skal ligge i Jeppe på Bjerget. Den som leser Holberg biografisk, vil neppe tenke at Holbergs utgangspunkt var at Jeppe på Bjerget skulle ha som mål å snu opp ned på klassesamfunnet. Nille og baronen er dermed naturlige helter med disse lesebrillene, mens Jeppe er den vi skal le av. Stykket kan derimot også leses som en kritikk av klasseskiller og maktovergrep, på en helt annen måte enn i andre Holberg-stykker. Lollike leser Jeppe på Berget i denne sistnevnte tradisjonen.  

– Jeg synes det er vanskelig å ikke ha sympati for Jeppe, fordi han er så følsom. Holberg kaller dette en komedie, og stykket har tilsynelatende en tydelig moral, som kommer frem i baronens siste moraliserende visdomsord om å ikke gi makt og myndighet til vanlige folk. Men skrev han dette ironisk eller alvorlig, spør Lollike. 

– Min teori er at han gjorde dette for å imøtekomme styresmaktene og egentlig mente det motsatte. Baronen er jo ikke noe mer dydig enn Jeppe. Ettersom Holberg tross alt skrev frem denne tvetydigheten, velger jeg derfor å tro at han følte på et press til å skrive moralen slik han gjorde.

En nyfortolkning

Lollike har også i en tidligere nyfortolkning av Holberg vist at vi kan forvente til dels kreative avvik fra originalmanuset. I sin nytolkning av Erasmus Montanus erstattet han stykkets stridsspørsmål, om hvorvidt jorden er rund eller ikke, med en diskusjon om hvorvidt Danmark og Norge bygger på kristne verdier, eller om vi bygger på opplysningstidens idealer. 

– Som med Erasmus Montanus har jeg forsøkt å være så lojal som mulig overfor Holbergs tekst, men jeg følger den bare så langt jeg kan. Flere steder har jeg justert teksten, og det er sikkert flere som kommer til å synes at jeg har tatt meg for store friheter, tenker Lollike. 

– Men jeg prøver å følge Holbergs system og tankegang. Så jeg forsøker å modernisere teksten lojalt overfor Holbergs tone. Det takknemlige ved Holbergs tekst er at man ofte fornemmer at Holberg lot skuespillerne sine improvisere. Det er derfor noe lekent, fjollete og improvisert over Holbergs tekster. Det gir meg en stor frihet. 

Lollike røper at mens nordmenn venter på tredje sesong av Exit, NRK-serien om gjengen av finansakrobater og deres hedonistiske livsførsel, kan de møte disse igjen allerede i regissørens nye oppsetning av Jeppe på Berget.

– Jeppe er ingen bonde i denne versjonen, og baronen er ingen høyadelig godseier. Baronen og hans følge ligner mer på forretningsmennene fra tv-serien Exit, forklarer Lollike. 

– Det handler om mennesker hevet over lover og regler.   

Motivasjonen denne finanseliten har for å iscenesette sitt private reality-show med Jeppe uvitende i hovedrollen, er imidlertid fortsatt umiskjennelig nær originalen.  

– Exit-guttene i denne Jeppe på Berget-versjonen vet ikke hva de skal bruke pengene sine på. Så ser de en fattig taper som de egentlig vil gi en drømmedag for å finne ut hva som skjer hvis han får reell makt for en dag. De lager sitt eget lille sosiale eksperiment, forteller Lollike.

I Holbergs tekst er det siste vi erfarer om Jeppe, at han får tingenes rette sammenheng forklart; han er blitt holdt for narr. Han stryker seg om munnen og går skamfull bort. Men hvem Jeppe er blitt etter denne grove spøken, gir ikke Holberg noen svar på. I motsetning til Holberg lover Lollike her et svar.

– Jeg har studert hva som skjer med personer som er blitt dypt fornedret. Mer vil jeg ikke røpe, men jeg ser frem til at publikum får del i mine tanker om dette, legger han til. 

En nasjonalskatt i forfall

Råte, sprekker og forfall. Trange ganger og dårlig ventilasjon. Nationaltheatrets behov for totalrenovering er ingen hemmelighet. Lollikes hodepine har vært at et sceneskifte som burde vært kort som et filmklipp, fortsatt tar hele to minutter og atten sekunder. Mangel på en moderne scene og sceneteknologi krever at scenearbeiderne også jobber som tryllekunstnere. Man kan spørre seg hvorfor den internasjonalt anerkjente instruktøren ønsker å jobbe under disse forholdene. 

– Jeg har arbeidet her før, og til tross for gammel sceneteknologi, liker jeg svært godt å arbeide på teatret her. Generelt opplever jeg at man Norge i større grad enn i Danmark ser på teatret som en viktig samfunnskritisk institusjon, og at det er flere mennesker som går i teatret i Norge enn i Danmark. Man kan også være mer kunstnerisk utfordrende i Norge enn i Danmark, hevder Lollike.

(Publisert 14.02.2022)