Gaza, 21. oktober 2023. Foto: AP/NTB
Kjære venn,
Åpent brev fra Ali Abu Yassin - regissør, dramatiker og skuespiller bosatt i Gaza. Han har vært viktig for teaterutdanningen i Gaza gjennom mange år. Her skriver han om situasjonen etter bombingen av Al Ahli Arab-sykehuset. Vibeke Harper i Motforestillinger har hatt jevnlig kontakt med ham siden angrepene startet. 19. oktober mottok hun dette brevet fra Ali Abu Yassin som henvender seg til oss alle.
Vanligvis svarer jeg raskt når jeg mottar brevene dine,
denne gangen var jeg stille en hel dag fordi ordene slapp, glapp.
Jeg vet ikke hvorfor.
Er det på grunn av dramaet vi gjennomlever akkurat nå, selv om vi er vant til det?
Eller fordi jeg unnslapp en granat som ødela huset vårt og naboene våre?
Eller på grunn av følelsene alle her føler, og de forferdelige bildene som omgir oss?
Eller fordi det ikke lenger er noen vits i å snakke …
Fordi jeg er overbevist om at vi, til tross for rettferdigheten i vår sak,
vil daglig fortsette å tåle og tåle det vi har lidd under i 75 år …
I går bombet israelerne Al Ahli Arab-sykehuset og drepte mer enn 500
SYKE MENNESKER
LEGER
NØDSYKEPLEIERE
GJORDE DEM TIL KJØTTSTYKKER
SOM EN EKTE SLAKTER
Vi, teaterfolk, kjenner tragedien i Antigone, der dialogen handler om mennesket,
dets verdi, dets ære, dets rettigheter … i livet og i det etter …
«Og Kreon ser på liket av sønnen sin …»
Vi ser ikke lenger likene. Vi ser bare opphugde lemmer … hender, føtter, hoder …
En gammel kvinne spør en redningsmann:
«Gi meg hånden som ligger på gulvet.
Det er min datters; jeg kjenner henne igjen på gifteringen …
Denne hånden som i morges hjalp meg til rette i stolen …
Denne hånden som så ofte slår på TV-en for å se nyhetene …
Denne hånden som hver morgen tar min hånd og kysser den …
Denne hånden som klipper neglene på min …
Denne hånden som grer håret mitt …»
Kjære venn,
Jeg vet ikke hva jeg skal skrive.
Hvis du mener at disse ordene er verdt noe, så les dem, del dem med andre,
med de som har et hjerte, med de som fortsatt har prinsipper om rettferdighet og fred …
De blir stadig færre, mer sjeldne …
Fra GAZA til OSLO, som jeg håper å få se,
kanskje en dag, kjære venn,
hvis de israelske granatene bommer på meg igjen og igjen …
Vi vil se hverandre … frie, som resten av denne jordens innbyggere.
Ali Abu Yassine,
Gaza, under bombene, 19. oktober 2023
(Oversatt fra engelsk av Vibeke Harper)
Regissør, dramatiker og skuespiller Ali Abu Yassin var tidligere i år invitert til Oslo av konstellasjonen Motforestillinger, for å spille seg selv i den norsk/palestinske dokumentarteaterforestillingen Revolusjonens løfte (skrevet av Ahmed Tobasi og Zoe Lafferty, The Freedom Theatre) som de satte opp i samarbeid med The Freedom Theatre under HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival på VEGA Scene (se anmeldelse her, red. anm.) Men Abu Yassin fikk ikke innvilget visum, og Motforestillingers Marius Kolbenstvedt måtte fylle rollen i hans fravær.
Tidligere i høst påbegynte Motforestillinger et nytt samarbeid med Ali Abu Yassin, og da angrepene på Gaza startet var de i full gang med å søke om midler til et nytt felles prosjekt i Oslo 2024. Men da bombene begynte å hamre ned over Gaza ble fremtidsperspektivet forvandlet til et desperat og kritisk «nå». Hvordan legge planer for et prosjekt der flere av de involverte står i konstant fare for å bli drept? På bakgrunn av dette har Motforestillinger nå samlet 35 skuespiller til dugnadslesning av Gazamonologene – et prosjekt utviklet av Iman Aoun og Ali Abu Yassin, Ashtar Theatre, basert på tekster skrevet av ungdommer i Gaza i 2010. Lesningen vil gjennomføres på en teaterscene i Oslo 29. oktober og livestreames på Facebook. En solidarisk dugnadslesning med mål om å rehumanisere befolkningen i Gaza, og – ikke minst – kaste litt lys inn i mørket til kolleger, venner og alle andre som befinner seg under bomberegnet. De har et skrikende behov for å kjenne at noen faktisk bryr seg om hvorvidt de lever eller ikke.
Vibeke Harper, Motforestillinger
(Publisert 22.10.23)
PRESSEMELDING
Pressekonferanse om Oslo Nye Teaters omstillingsplaner
Pressekonferanse om Oslo Nye Teaters omstillingsplaner
Styreleder Jafar Altememy holdt i dag en pressekonferanse hvor han presenterte en skisse til Oslo Nye Teaters driftsmodell for 2025. Denne driftsmodellen danner også grunnlaget for teatrets søknad til byrådet om omstillingstilskudd og utvidet driftstilskudd pr. 23. oktober.
ANMELDELSE
Når Erik Ulfsby skikker sitt bo
Når Erik Ulfsby skikker sitt bo
Det skorter hverken på ambisjoner eller visjoner når Erik Ulfsby nå takker for seg med en fulltonende sluttakkord av en oppsetning. Men hvor lurt var det å velge seg serbisk-amerikanske Steve Tesich’ 30 år gamle endetidsfabel som partitur?
KOMMENTAR
Nedleggelsen av Akademi for scenekunst
Nedleggelsen av Akademi for scenekunst
Det er som om den verden jeg kjente forvitrer, strukturene rakner – ikke bare innen fri scenekunst, men i hele økosystemet av utdanning – og til tross for den sterke profesjonelle og kunstneriske kraften hele feltet har, skriver Tove Bratten, tidligere leder av Danse- og teatersentrum og spaltist i Norsk Shakespearetidsskrift.
ANMELDELSE
Meditativ vegetativ konsert
Meditativ vegetativ konsert
På Gamle Munch skapas lika delar förundran inför det som är större än människan, liksom det är en upprepning av det som är kännemärket för Verdensteatrets koncept.
PRESSEMELDING
Mistillitsforslag mot byråd Anita Lervik North
Mistillitsforslag mot byråd Anita Lervik North
Opposisjonen i Oslo bystyre fremmer mistillitsforslag mot kultur- og næringsbyråd Anita Leirvik North (H) på vegne av Arbeiderpartiet, SV, MDG, og Rødts bystyregrupper i Oslo Bystyre. Pressemelding her
ANMELDELSE
En alvorlig Jo Strømgren
En alvorlig Jo Strømgren
Nasjonalballetten trår til med en ny, helaftens ballett av jubilanten Jo Strømgren. Stigma er en åpen og vakker koreografi, men den kommer med noen innvendinger.
Studentene er i sjokk
Studentene er i sjokk
Hvordan kan en beslutning om å stenge en 30 år gammel, internasjonalt anerkjent teaterutdanning, som både er Norges eneste scenografutdanning og en bærebjelke i det moderne teaterfeltet, tas på bare to måneder? Innlegg fra studenter ved Akademi for Scenekunst, Fredrikstad.
ANMELDELSE
Uten minnesmerker, ingen minner
Uten minnesmerker, ingen minner
(Mo i Rana): I over fire timer spiller ti skuespillere nærmere åtti roller om en lite omtalt hendelse fra den kalde krigen. Regjeringen Gerhardsen skulle samle alle levningene etter sovjetiske krigsfanger i Nord-Norge på Tjøtta. Dette måtte bli en hemmelig aksjon, for det var en politisk baktanke med det hele. Temaet til «Kodenavn: Operasjon Asfalt» er viktig, men teaterforestillingen lykkes bare nesten.
ANMELDELSE
Piken med pyntegrønt
Piken med pyntegrønt
(Trondheim): To barn vokser opp med alkoholisert far og det er snart jul, og kanskje får far jobb som juletreselger og kanskje det i år blir juletre i stuen. «Stargate – en julefortelling» handler om et barns håp og drømmer i møtet med virkeligheten, og to søstres kamp for å klare seg best mulig. Teaterversjonen av romanen fungerer godt på scenen.
KOMMENTAR
Overskridende teaterlek eller maniert absurdisme?
Overskridende teaterlek eller maniert absurdisme?
Etter «Time med dramatiker» sitter jeg igjen med flere spørsmål enn svar og klarer ikke å bli enig med meg selv om jeg er irritert eller fascinert, skriver Hanne Ramsdal i denne kommentaren til Ludvig Uhlbors Lars Norén-prosjekt, der hun ble hentet ut fra publikum og plassert i terapistolen.
PRESSEMELDING
Kjersti Horn lanserer sin første sesong
Kjersti Horn lanserer sin første sesong
Det skal bli ungt, hipt og urbant på Det Norske Teatret, ser teatersjef Kjersti Horn ut til å formidle med teatrets nye poster-bilde. Tani Dibasey og Only Slime overtar Scene 3. Ellers handler mye programmet om kvinner og makt. Les selve pressemeldingen her
ANMELDELSE
Farseaktig trekantdrama
Farseaktig trekantdrama
Trine Wiggens «Lille Eyolf» på Torshov er engasjerende, usentimental og morsom. I Strindbergs ånd handler det mer om begjær og sjalusi, enn om tap, savn og mulighet for forvandling.
ANMELDELSE
Lekende erindringsarbeid
Lekende erindringsarbeid
Verk Produksjoners «Solaris» bruker Stanislaw Lems kultroman fra 1961 og Andrej Tarkovskijs filmatisering fra 1972 til å undersøke hva skuespillerarbeid er, hva teater er og hva det menneskelige er. Det blir det en meningsfull, leken og kjærlighetsfull hyllest til teateret.