«Oslo Nye skal tjene mer penger på å spille for barn»

På onsdagens pressekonferanse, la styreleder på Oslo Nye Teater, Jafar Altememu fram en plan, det han kalte en skisse, til ny driftsmodell for 2025. Modellen innebærer en nedskalering av driften, som tilsvarer et kutt på 37 millioner under dagens tilskuddsnivå (se pressemelding for flere detaljer her). 

 Jafal Altememy åpnet pressekonferansen med å fortelle at det var åtte uker siden han fikk oppdraget med å finne løsninger for den økonomiske situasjonen, og at det har vært avholdt fire styremøter i perioden. Styret har jobbet med å finne en driftsmodell som er bærekraftig for 2025, og årene deretter. Omstillingsplanen dannet videre «grunnlaget for søknad til byrådet om omstillingstilskudd, og utvidet driftstilskudd fra 23. oktober.»

En løsning som vil gi «mest teater for pengene» – slo han fast. Før han gikk over til det mest overraskende tiltaket: nedleggelsen av Trikkestallen på Torshov. 

– Å flytte dukketeatret til sentrum, primært til Centralteatret betyr at vi avslutter leieforholdet til Trikkestallen, sa Altememy. Han framholdt at en plassering i sentrum vil gjøre dukketeater-tilbudet lettere tilgjengelig for «alle målgrupper», og gjøre teatret bedre rustet til å forvalte samfunnsoppdraget.  

Det blir et lavere aktivitetsnivå, som gjør at vi sparer produksjonskostnader ved å kutte tre til fem produksjoner, sa han, før han presenterte en liste med tiltak som anslås å utgjøre en kostnadsbesparelse på 25 mill., og gi teatret merinntekter på 5, 5 millioner. 

– Vi sparer kostnader tilknyttet Trikkestallen, både leie, energi og vedlikehold. Inntekter fra dukketeatret vil øke på grunn av høyere kapasitet og større scener. 

«Det henger ikke på greip!»

Tidligere teatersjef, Kjetil Bang-Hansen var til stede (som publikummer) på onsdagens pressekonferanse. Han gir planen stryk:

– Centralteatret egner seg ikke for dukketeater i sin nåværende form. Da teatret tilrettela Trikkestallen som dukketeater i 2003, var noe av det viktigste å bevare intimiteten. Det nære. Barna skulle dele en opplevelse. Sitte tett, på benker. På Centralteatret  må de pent sitte på hver sine seter med opp til 30-40 meter mellom seg og en forhøyet scene. 

For en stor del av publikumsmassen er de aller minste, barnehagebarn?

– Og hvordan skal de få parkert barnehagebussene i denne gata, slik som det ser ut nå? 

Kjetil Bang-Hansen rister på hodet: Jeg spilte barneteater på Oslo Nye Teater den gang vi spilte på Folketeatret. Da kastet barna karameller på oss som sto på scenen, fordi det var for lang avstand. Vi nådde dem ikke. Størrelsen drepte opplevelsen. 

Bang-Hansen er ikke mindre opprørt over at det er lagt opp til at Oslo Nye skal tjene mer penger på å spille for barn: 

– En flytting til Centralteatret vil høyst sannsynlig bety høyere billettpriser enn på Trikkestallen i en tid som allerede har priser på opptil kr. 750,-  for en barnebillett på hovedscenen. Dette kommer samtidig med at hele teatrets repertoar skal reduseres. Man skal ta bort oppsetninger, hvilket vil si at hver forestilling må tjene inn mer. Da er ikke veien til et rent kommersielt repertoar lang. År med mye Sommer i Tyrol på repertoaret. Hele opplegget henger ikke på greip.

«Kuttet vil nødvendigvis svekke vår evne til å levere på samme nivå»

Vi sitter i restauranten i andre etasje, sammen med tidligere teatersjef, Kjetil Bang-Hansen og Oslo Nyes nåværende sjef, Runar Hodne. Pressekonferansen er nettopp slutt. Teatret i ferd med å fylles av mennesker for kveldens forestilling, Snøfall 2, som for ordens skyld ikke må forveksles med dukketeatret, og der besetningen både består av barn og skuespillere fra Oslo Nye. Forestillingen spilles for fullsatte hus.

Runar: det Kjetil sier til omstillingen, er jo det motsatte av det byråd Anita Leirvik North har sagt, når hun i forbindelsene med forslaget om å bortimot halvere driften til Oslo Nye, sier at hun ikke ser noe poeng i å subsidiere et teater som leverer akkurat det samme som Folketeatret (nå privateid, journ. anm. Intervju her.) 

Runar Hodne: Nå er vi allerede i en omstilling, eller halvveis i en omstilling, hvor vi skal kutte et betydelig beløp, og allerede er nede i elleve produksjoner i 2025. Og nå skal vi kanskje redusere med 5 produksjoner til? Hvor mye er det igjen da? Og som Kjetil påpeker, så skal vi i tillegg unngå å ensrette repertoaret mot å bli kommersielt. 

Leirvik North har fremholdt at hun har reddet dere fra konkurs, før sommeren. Noe som vel har vært foranledningen til å kaste det gamle styret og å innsette et nytt styre med «omstillingskompetanse». Dette kan få det til virke som om teatret er satt under forvaltning. Er det en saksfremstilling som du kan kommentere?

Hodne: Det problemet vi hadde før sommeren, må skilles fra det som skjer nå. Vi går så det suser, vi har et repertoar. Vi leverer, vi vasser i samfunnsoppdraget, det er barn og unge på scenen og overalt. Dette kuttet kommer nødvendigvis til å svekke vår evne til å levere på samme nivå. Og vi har aldri vært veldig «fete», så vi har veldig lite å gå på før det faktisk går rett på produksjonsevnen vår til å lage teater. 

Men du er enig i Kjetils fremstilling av denne skissen, som det ble kalt? 

Hodne: Det er umulig å være uenig i fakta her. 

Bang-Hansen: Noe av det verste er selve prosessen. Man kan bare ikke gjøre sånt bak ryggen på de ansatte. Det er i seg selv faktisk det motsatte av hva alt teater dreier seg om. Teater er å møtes og snakke sammen. Eiere og styre oppfører seg nå så autoritært at det er som å leve i et annet samfunn. De ansatte er stilt overfor et fait accompli. Teatrets styre som har som oppgave å være en støtte for teatret overfor eierne, blir kastet. Et nytt kommer på banen med bundet mandat. Hvordan skal de ansatte, hvordan skal ledelsen stille seg? Det er et nederlag for kulturlivet i byen. 

Det nye styret har hatt 2 måneder på seg til å legge en plan for omstillingen. 

Hodne: Ja, og det tvinger styret til å gjennomføre i en hastighet og på en måte som ikke er forsvarlig. For selv om vi får omstillingsmidler, hva betyr 10 millioner ekstra i tilskudd? Vi har veldig dårlig tid på å gjøre veldig store forandringer. Men vi kan ikke sette i gang noe som helst før vi vet hva budsjettet er. Og vi vet ikke hva tilskuddet er før 11. desember (da saken skal opp for bystyret, inklusive et mistillitsforslag mot byråd Anita Leirvik North, her, journ. anm.). 

Det har skjedd et takskifte

– Oslo Nye har vært på kapittel 500 (i budsjettet, journ. anm.), fortsetter Hodne. Men det har jo vært skånet fra denne typen traumatiske kutt, fordi det er en institusjon. Så det har jo skjedd et veldig taktskifte i forhold til det kulturpolitiske ansvaret. Dette teatret tilhører jo Oslos kulturhistorie. 

Det har jo i alle år vært slik at Oslo Nye har vært underfinansiert, og at man har vært nødt til å ha sånne publikumsdragere for å få det til å gå rundt. Ironisk nok er det angivelig bakgrunnen, eller påskuddet (?), til at byrådet sier at man ikke trenger et teater som konkurrerer med Folketeatret. 

Bang-Hansen: Det er ingen som har kommet og klaget på at Oslo Nye Teater er dårlig. Tvert imot. Alt dette kommer fra byrådet. De  bryter avtalen med staten fra slutten av 1990-årene, da Den Nationale Scene, Det Norske Teatret og Nationaltheatret ble gjort til Statsteatre. Oslo slapp å bidra økonomisk til dem, men  fikk i stedet ansvar for Oslo Nye Teater. Teatret la på sin side om driften til å bli «Byens eget teater». Nå har byrådet funnet at byen ikke trenger teater. Byen trenger penger. Og vi eldre kan spørre: Hvor er Rolf Stranger og Brynjulf Bull? 

Publisert 22.11.2024, rettet kl. 17.30