Rolleblanding skaper uro

Kulturytring Drammen tar mål av seg til å bli en kulturpolitikkens Arendals-uke, med bred deltagelse fra norsk kunst- og kulturliv. Men i forrige uke ble

Relaterte saker

Berit Einemo Frøysland, anmeldelse av Sløserikommisjonen, del 1 Vestland

http://shakespearetidsskrift.no/2021/05/ansvarsfraskrivande-show

Knut Ove Arntzen, anmeldelse av Sløserikommisjonen, del 1 Vestland

http://shakespearetidsskrift.no/2021/05/kabaret-revy-i-ekkokammeret-glid...

det kjent at både Danse- og teatersentrum og fagforbundet Norske Dansekunstnere har trukket seg fra å delta fra arrangementet. Beslutningen henger sammen med programmeringen av del 2 av det i manges øyne sterkt polariserende scenekunstprosjektet Sløserikommisjonen av Morten Traavik, som ble vist tirsdag. «Kunstnergrupper trekker seg i protest: — De vil ha ytringstrygghet, ikke ytringsfrihet», lød overskriften i Nettavisen, 20. juni, med et sitat av nettopp Traavik. Kulturminister Abid Raja unngikk heller ikke å nevne at det har blåst rundt arrangementet, under sin åpningstale i Drammen på mandag, der han lovet Kulturytring Drammen en plass på Statsbudsjettet.

Vi ber Norske Dansekunstnere, ved forbundsleder Kristine Karåla Øren, nestleder Eva Grainger og Gina Vie, om å utdype. De kommenterer også Ytringsfrihetskommisjonsns Innspillsmøte, der Sløseriombudsmannen/ Are Søberg og Morten Traavik er blant deltakerne. Stemmer det at dere har trukket dere i protest fra Kulturytring Drammen, og i så fall, hvorfor?

— Vi vil vel heller si at vi har trukket oss av ren nødvendighet, på vegne av kunstnerne vi representerer, svarer de på epost, og henviser til at Norske Dansekunstnere hadde søkt om deltagelse på Kulturytring Drammen med arrangementet «Den inkluderte og mangfoldige kunstneren».

— Bakgrunnen for at styret vedtok å trekke vår deltakelse, er at vi på vegne av våre medlemmer ikke ser at dette er den plattformen som kunst- og kulturfeltet trenger og etterspør. Kulturytring Drammen har aktivt valgt å tilrettelegge for visning av forestillingen Sløserikommisjonen, del 2. I første del ble flere av våre medlemmer presentert mot sin vilje, og forøvrig var to medlemmer av den regjeringsoppnevnte Ytringsfrihetskommisjonen med som deltakere.

Det problematiske ved denne programmeringen er at forestillingen er et samarbeid med Sløseriombudsmannen, en anonym profil som har bidratt til at våre medlemmer, helt siden 2017, har blitt hengt ut på Facebook. Kunstneriske verker er tatt helt ut av kontekst, og finansieringen bak prosjektene er fremstilt på spekulative og feilaktige måter, noe som i sin tur har fått kommentarfeltet til å flomme over av hatefulle ytringer, mobbing og sjikane. Vi opplever at Kulturytring Drammen, ved å inkludere en aktør som i en årrekke har medvirket til at kunstnere utsettes for hets og trakassering, ikke skaper et trygt rom for våre medlemmer. I solidaritet med våre medlemmer valgte vi derfor å trekke oss.

Danse- og Teatersentrum, Kunstnernettverket og Scenekunstbruket har også valgt å trekke arrangement/ debatter fra årets Kulturytring Drammen.

— Vi vet at generalsekretær i Norsk kulturforum, Hege Knarvik Sande, opprinnelig hadde ønsket å programmere andre dansekunstneriske verk, men at kunstnerne valgte å avstå fra dette fordi de fryktet konsekvensene og etterspillet det kunne få. Kunstnerne vi her snakker om har vært uthengt av Sløseriombudsmannen før og har måttet stå i lange, krevende prosesser der vi som organisasjon har vært nødt til å involvere jurister. Kunstnerne er kjent med hva dette setter i gang og ser hensynet til å beskytte seg selv som overveiende. Vi velger å stå sammen med kunstnerne i denne vurderingen.

Dette er en kompleks materie det er viktig å være nøye med og rundt, men for vår organisasjon er det hensynet til og solidariteten med til dem som opplever denne hetsen og mobbingen som veier tyngst.

Ytringsfrihetskommisjonens Innspillmøte

På samme tidspunkt som Ytringsfrihetskommisjonen arrangerer et innspillmøte i Drammen, (23.06), har Norske Dansekunstnere et eget innspillmøte om trakassering og hets av kunstnere. Det gir unektelig inntrykk av en slags «boikott»? Men overfor Subjekt (17.06) har Kristine Karåla Øren uttalt at tidspunktet er «tilfeldig»?

På spørsmål fra Subjekt om vårt arrangement er en boikott, svarte jeg «nei», svarer Kristine Karåla Øren, og legger til at hun ble kontaktet og stilt spørsmål på SMS. Hun utdyper:

— Norske Dansekunstnere var invitert til, og deltok på kommisjonens innspillsmøte for organisasjoner og institusjoner (14. 04.21), gjennom både muntlige og skriftlige innspill. Vi var imidlertid ikke invitert til Ytringsfrihetskommisjonens innspillsmøte ii Drammen. Det blir slik vi ser det derfor feil å påstå at vi boikotter arrangementet. Flere av kunstnerne vi representerer var derimot invitert til seminaret, og disse har valgt å takke nei til deltakelse. At kunstnerne ikke ønsker å delta på Ytringskommisjonens innspillsmøte, og at Norske Dansekunstnere valgte å trekke seg fra arrangementet «Den inkluderende og mangfoldige kunstneren», har ingen sammenheng og må behandles som to separate hendelser.

Både vi og kunstnerne vi representerer er svært spørrende til hva Ytringsfrihetskommisjonen tenker skal komme ut av arrangementet i Drammen. Hva får kommisjonen til å tenke at det er fruktbart at et fenomen Sløseriombudsmannen, representert ved Are Søberg — som åpenlyst har til hensikt å henge ut enkeltkunstnere for å oppnå popularitet og «likes» — skal sitte i debatt med dem som har vært utsatt for disse angrepene?

Problematisk rolleblanding

Vi mener at Ytringsfrihetskommisjonen på denne måten heller gir aktører som formidler hets og tendensiøse fremstillinger av kunst legitimitet og status som sentrale meningsbærere. Vi er forundret over at en regjeringsoppnevnt kommisjon sammenblander roller og aktører på denne måten, og at de viser en så mangelfull forståelse av utfordringene på feltet. Det er ytterligere problematisk når medlemmer hos den parten som arrangerer samtalen, altså Ytringsfrihetskommisjonen, selv er involvert som deltakere i Sløserikommisjonen (del 1, Bergen, 14.05, journ. anm.). Det bidrar til å så tvil om moderator og arrangør er en nøytral part som vil evne å balansere innspill fra hver av sidene i saken.

Norske Dansekunstnere gir en uforbeholden støtte til de som velger å trekke seg fra å delta ved dette arrangementet. Men vi har med utgangspunkt i organisasjonens formål og styringsdokumenter en egen jobb å gjøre for å innhente informasjon, bidra til å spre informasjon, og utvikle tiltak og aksjoner som legger til rette for at de utfordringer kunstnerne i dag møter utbedres. Med bakgrunn i, og på oppfordring fra kunstnerne har vi derfor invitert til et møte for innspill omkring hets og trakassering av kunstnere. Dette arbeidet vil vi fortsette å gjøre til vi ser at endringer og bedring er i emning. Å ta hensyn til andres agendaer og timeplaner i vår egen planlegging er ikke det som har vært vårt primære hensyn i denne sammenheng.

Scenenekt?

Ytringsfrihetskommisjonens leder, Kjersti Løken Stavrum, har bekreftet at de hadde en «bredere invitasjonsliste, der flere takket nei.» Pia Maria Roll har bekreftet at hun har svart nei til å delta. Skal den manglende oppslutningen blant kunstnerne oppfattes som scenenekt?

— Ansvaret for den manglende oppslutningen hviler nok ene og alene på Ytringsfrihetskommisjonen. Vi kan ikke uttale oss om årsaken til at flere av de inviterte kunstnerne valgte å takke nei — vi kjenner kun bakgrunnen og begrunnelsen til de som aktivt har kontaktet oss. For våre medlemmer handler avslaget ikke om en scenenekt, men det faktum at de ikke opplever at Ytringsfrihetskommisjonen legger til rette for et trygt diskusjonsrom. Dette handler om Ytringsfrihetskommisjonens nevnte sammenblanding av roller. Og vi mener det vitner om manglende rolleforståelse hos Ytringsfrihetskommisjonen når kommisjonens egne medlemmer Shabana Rehman og Mimir Kristjánsson deltar i Traavik og Sløseriombudsmannens teaterforestilling. For kunstnernes del blir de sterkt i tvil på om moderator og arrangør er en nøytral part som vil evne å balansere innspill fra hver av sidene i saken. Vi opplever at dette er årsaken til at kunstnerne ikke ønsker å delta.

En annen årsak til at de kunstnerne som har vært i kontakt med oss ikke ønsker å stille, er at de har vært utsatt for hets og trakassering over lang tid. De orker ikke lenger møte konsekvensene av dette. Siden 2017 har de i praksis stått alene i håndteringen og tilbakevisningen av feilaktige påstander og vrengte fakta.

At kunstnerne ikke ønsker å møte den som i flere år har lagt til rette for at hets og trakassering av dem kan skje, er helt forståelig. At noen omtaler det som feigt, scenenekt eller boikott opplever vi som svært problematisk på vegne av våre medlemmer.

Men enkelte vil vel oppfatte det som om kunstnerorganisasjonene oppfordrer til scenenekt av en kunstner; Morten Traavik?

— På hvilken måte da? Hva er det som oppfattes som scenenekt av Morten? Skal vi uttale oss om det trenger vi en beskrivelse av hvordan en kommer frem til denne oppfattelsen. Hva er det vi i Norske Dansekunstnere oppfordrer til scenenekt av? Styrets vedtak om å trekke arrangementet fra Kulturytring Drammen er begrunnet i vår offisielle uttalelse. Her er solidaritet med kunstnerne et viktig aspekt.

Når det gjelder Sløserikommisjonen del 2 har vi ikke oppfordret til scenenekt eller boikott. Norske Dansekunstnere avstår konsekvent å kommentere på eller komme med kunstneriske vurderinger, det er ikke vår oppgave som fag- og kunstnerforbund. Omtale av det kunstneriske arbeidet til Morten Traavik overlater vi til kunstkritikere.

«Ytringstrygghet»

Morten Traavik uttaler til Nettavisen at «noe av det vi har funnet ut er at det norske scenekunstmiljøet ikke på langt nær er like interessert i ytringsfrihet som man skulle tro.» Kommentar?

— Hva han begrunner denne påstanden med hadde jo vært spennende å få frem i lyset. Slik vi ser det har ikke Traavik datagrunnlag som støtter opp om denne påstanden. Å dra slutningen at kunstnerne ved å takke nei til deltakelse i en annen kunstners kunst er ensbetydende med at de ikke er interessert i ytringsfrihet, mener vi er å tolke fritt i svært vid betydning. Vi ser også at mange har uttalt seg offentlig om Sløserikommisjonen, og at det er uttalt motstand mot hans måter å arbeide på. At kunstnere som opplever å bli hengt ut av Sløseriombudsmannen er kritiske til at denne profilen og hans følgere inkluderes i kunstprosjektet forstår vi. Vi ser også at Traavik ved flere anledninger benytter kunstverk fra andre kunstnere i promoteringen av sitt kunstverk, og som en del av Sløserikommisjonen del 1, etter at disse kunstnerne har takket nei til å delta, og også i noen grad bedt om å ikke bli inkludert. Det er kan hende i en juridisk gråsone — etisk mener vi det er svært utfordrende.

Vi kan ikke snakke på vegne av hele danse- og scenekunstmiljøet — vi kan kun snakke på vegne av våre medlemmer. Vi kan derimot uttrykke full forståelse for at kunstnere som opplever å ha blitt hengt ut og trakassert av Sløseriombudsmannen ikke ønsker å delta i et kunstprosjekt hvor denne anonyme profilen blir gitt plass og legitimitet. Det er sjeldent i samfunnet forøvrig at den som truer, hetser og mobber og den som blir utsatt for dette blir satt sammen i samme rom for å samarbeide!

Rapporten «Kunstnere vurderer ytringsfrihet — 2020» (av Tore Slaatta og Hanne M. Okstad), som bl.a. baserer seg på tilbakemeldinger fra enkeltkunstnere, omtaler økt konflikt rundt kunstens verdi og status i det norske samfunnet, at det følger mer trusler, vold og trakassering enn før med det å være kunstner, og at kunstnere ofte opplever å stå alene i slike krevende situasjoner. Rapporten påpeker at staten av mange ses som en garantist for kunstneres ytringsfrihet i Norge.

Som det fremgår av rapporten, mener en stor andel av aktørene på scenekunstfeltet at ytringsfriheten ikke er godt beskyttet; Kun 61% av de spurte scenekunstnerne svarer at de mener ytringsfriheten er tilstrekkelig beskyttet på deres område.

Hva legger dere i begrepet «ytringstrygghet»?

— Dette er ikke et begrep som vi har kommet opp med, men ett vi ser benyttet i enkelte sammenhenger den siste tiden. Men visshet om at man ikke blir personlig angrepet, eller utsatt for hets, trakassering eller hatefulle motytringer når man velger å ytre seg i det offentlige rom, også som kunstner, anser vi som en grunnleggende rettighet i et moderne demokrati. I så måte er kanskje ytringstrygghet en forutsetning for at det brede lag i befolkningen tør ta ytringsfriheten i bruk og delta i det offentlige ordskiftet.

Vi erfarer at kunstnere velger å utsette kunstproduksjon, fjerner dokumentasjon av egne kunstnerskap fra egne nettsider, nettopp i frykt for hva plattformer som blant annet Sløseriombudsmannen kan lede til. Vi ser at kunstnerne sensurer sin egen kunst i frykt for hva de kan bli utsatt for. Slik vi ser det har ikke Sløseriombudsmannen bidratt til et ytringsrom hvor kunstnere føler seg trygge til å skape, utøve og formidle sin kunst. Således kan man si at tallene og funnene fra rapporten «Kunstnere vurderer ytringsfrihet – 2020» er treffende, noe vi ser som svært alarmerende. (Publisert 23. 06.2021)

Kulturytring Drammen utspiller seg mellom 21. og 23. mai 2021

Program: www.kulturytring.no