Tobi Pfeil og Claudia Cox i Afterlife, av og med ONLY SLIME. Black Box teater 2024. Foto: ONLY SLIME

Afterlife: I can love you to death

Totalt teater med et radikalt potensial som treffer rett i hjertet.

Afterlife er emosjonell, inderlig og direkte. Forestillingen er immersiv. Den kvaliteten er en sentral kunstnerisk strategi i politisk scenekunst.[1] Som

AFTERLIFE

Av ONLY SLIME

Kompnister: Tobi Pfeil og Claudia Cox

Lese mer?
Jeg er abonnent	Jeg er ikke abonnent
Logg inn	Bli abonnent

FESTIVAL

Litt av hvert i Ibsenland

(Skien:) Ibsen Scope-festivalen i Skien har vist seg som et spennende møtepunkt mellom internasjonal og nasjonal scenekunst. Årets utgave var dessverre noe svakere enn vanlig.

AKTUELT: VÅRSCENEFEST 2024

Scenekunst for babyer assosierer mange gjerne med noe mykt, snilt og vennlig. Men i Øystein Elle og Karstein Sollis «Rock me Baby» er breibeint glamrock og blinkende scenelys det sentrale uttrykket. Les intervju med de festivalaktuelle kunstnerne her. Etter Vårscenefest i Tromsø, 2, mai 2024, vises forestillingen også under Festspillene i Bergen 2024.

ANMELDELSE

En ode til ulike kvinners stemmer

Forestillingen «VOICE NOISE» av Jan Martens begynner bra som en tydelig dansekonsert, men mister sin form ved å la lyd og bevegelse flyte for mye over i hverandre.

ANMELDELSE

Når kravet om nærhet skaper større avstand

Regissør Maren Bjørseths fortellergrep kommer i veien for ibsenarvingen Arthur Millers kanskje mest velkomponerte drama.

DEBATT

Ikke legg ned Institutt for kunst- og medievitenskap!

Hva slags signal sender vi egentlig når det er instituttet for kunst som ryker først? Nedleggelse av Institutt for kunst- og mediekunnskap (IKM) vil bety starten på døden for det praktisk-teoretiske studieprogrammet Drama og teater, skriver Brage Eikanger Hagen, student og leder i Teaterlosjen.

ANMELDELSE

Utmattende, underholdende og uutgrunnelig fra orgie-hytta

Den tøysete porno-revyforestillinga «Porn Horror Musical» er mye smartere enn den skal ha oss til å tro. Og til slutt overraskende rørende.

ANMELDELSE

Om det man ikke kan tale om...

Da Jon Fosse forventet og velfortjent fikk Nobelprisen i litteratur sist høst var det blant annet begrunnet i at hans nyskapende dramatikk og prosa «gir stemme til det usigelige». Urpremieren på hans siste stykke, «Einkvan», er blitt både følelsesladd og relativt eksplisitt i så måte.

INTERVJU

- Vi bør alle være aktivister!

(Fredrikstad): Diana Burkot fra Pussy Riot lar seg fortsatt inspirere av aksjonene til suffragettene, alle aktivistene på Den røde plass og riot grrrl bandet-Bikini Kill. – Aksjonisme handler ikke om å oppnå oppmerksomhet for egen del, det er ekstremt utmattende arbeid. Men det må gjøres, sier hun.

ANMELDELSE

På rett veg

(Bergen): Ei balansert blanding av humor og alvor gjer «E 16 Dødsvegen» til god, ramsalt revy.

ANMELDELSE

Ett kusligt och fängslande flickrum

(Stockholm): Turteatern tar oss med till ett gastkramande men också lockande universum i sin uppsättning av Katja Brunners pjäs «Och helvetet är bara en bastu», som tar avstamp i fallet Fritzl. Det blir en krängande och minnesvärd färd ner i källarmörkret.

ANMELDELSE

«Dødsdansen» som grotesk komedie

(Bergen): Under teatersjef Solrun Tofts kunstneriske ledelse har DNS satset på å vise sosiale situasjoner og forskjeller i samfunnet. Det kan også spores en vilje til å tenke nytt om klassikerne, slik som med denne oppsetningen av August Strindbergs «Dødsdansen».

ANMELDELSE