Vi var ikke våkne nok

Vi satt som ansattrepresentanter i forhandlingsutvalget for den nye særavtalen mellom DNT og NSF, som nå er ute på uravstemning. Avtalen har skapt stor debatt, både i fagmiljøet som helhet og i sosiale medier. Dette, samt våre egne refleksjoner både underveis og i etterkant av arbeidet, har gjort det tydelig for oss at det avtaleforslaget vi har vært med på å fremforhandle på enkelte områder går på akkord med store deler av medlemsmassen i NSF. Dette gjelder i all hovedsak den nye hjemmelen som vil gjøre det mulig å ansette skuespillere på enkeltdager.

Vi opplever det som problematisk å ha medvirket til en avtale som mange opplever som et tilbakeslag av sosiale rettigheter for vår yrkesgruppe.

Fra vår posisjon som forhandlere ser vi at vi ikke har vært våkne nok på stemningen hos forbundets medlemmer rundt enkeltdagsansettelser. Med fasit i hånd, er det tydelig at vi ikke i tilstrekkelig grad har vært kritiske til mandatet for forhandlingene, eller sett etter mulige alternative løsninger.

Det er viktig at vi som medlemmer av et fagforbund bidrar til å skape muligheter for at arbeidsgiver har handlingsrom for å utvikle og innovere driften, uten at man da samtidig svekker posisjonen til arbeidstaker. En tariffavtale, enten den er lokal eller nasjonal, bør i så stor grad som mulig være tilpasset den rådende arbeidsorganiseringen i feltet. Selv om denne avtalen på flere områder er en tiltrengt og positiv oppgradering av arbeidstakers rettigheter, mener vi på nåværende tidspunkt at mandatet for å hjemle ansettelser på enkeltdager ikke er tilstede.

I lys av debatten er det vår oppfatning at denne avtalen ikke er et ultimatum for å bedrive repertoardrift eller utvikle organisasjonene. Avtalen er heller ikke nødvendig for å komme den enkelte skuespillers eventuelle behov for å engasjeres på enkeltdager etter en viss tid i produksjonen i møte. Etter de siste dagenes diskusjoner, mener vi at det helt klart bør finnes andre muligheter. Dette kan gjøres gjennom å tariffeste dispensasjonsordninger der enkeltdagsansettelser er påkrevet og ønsket av begge parter - uten at det trenger å hjemles som generell praksis.

Vi er to skuespillere med ulik fartstid og erfaring - en er frilanser, en er fast. En har vært i yrket i ni år, den andre i 33. Allikevel er vi enige om at et potensielt linjeskifte i arbeidspolitikken for skuespillere ikke bør komme til veie gjennom et eventuelt marginalt flertall. Skal man gå til et skritt som for medlemmene oppleves så drastisk, bør man være sikre på at man har så godt som hele medlemsmassen bak seg. Det er vi urolige for at man ikke vil få her, og at avtalen eventuelt kan tre i kraft mot en betydelig mengde av medlemmenes vilje. Det er i vårt syn, både som medlemmer av NSF og som medvirkende til avtaleteksten, alvorlig. Det vil også svekke forbundet som helhet og medlemmenes tillit til det.

Det er og vil alltid være ulike synspunkter rundt en avtale som denne. Er det noe denne prosessen og diskusjonen bør lære oss, er det at vi som forbund i fremtiden bør ta ansvar for å ha en større debatt og bedre informasjonsdeling i forkant av prosesser som kan medføre såpass store endringer i arbeidslivspolitikken.

Med vennlig hilsen,

Geir Kvarme

Julie Støp Husby

(Innlegget er publisert på Facebook, 27.08.2022, og gjengis på oppfordring. Se tidligere debattinnlegg her: Espen Klouman Høiner: https://shakespearetidsskrift.no/2022/08/om-det-norske-teatret-og-ny-sae..., Nils Jørgen Kaalstad: https://shakespearetidsskrift.no/2022/08/kjaere-alle-skuespillerkollegae...)