Ingri Fiksdal avsluttar i desse dagar sitt PhD-prosjekt om affektiv koreografi, og viser blant anna «Deep Field» på Black Box, ei vakker framsyning som tek utgangspunkt i løping. Sjølv kjende eg meg ikkje smitta av «runners high» som program-teksten antyda kunne skje, men dette var heller aldri noko sakn.
Uppsättningen av Lena Anderssons roman på Olso Nye Teater är lika genuint tom som sin förlaga.
Direktør Beate Stang Aas er konstituert som daglig leder ved Hålogaland Teater. Skuespillerne Guri Johnson, Ketil Høegh og Kristian Fr. Figenschow skal ivareta den kunstneriske ledelsen til ny teatersjef er ansatt.
Grusomhetens Teater overrasker med sitt steg inn i det realistiske teater sin klassikerkanon med si oppsetjing av «Hvem er redd for Virginia Woolf» . Det blir til eit interessant eksperiment som og tidvis balanserer på grensa til kollaps.
(Stockholm): Linn Ullmanns «De oroliga» blir lyrisk oratorium på Dramaten.
Anmeldelsen av Sogn og Fjordane Teaters Eg er i går er nå slettet, da den var skrevet ut fra gale forutsetninger. Teatret hadde fremskyndet tidspunkt for visningen og glemt å orientere kritiker Lillian Bikset om dette. Hun møtte opp til avtalt tid, så siste halvpart av forestillingen, og skrev sin anmeldelse i den tro at hun hadde sett hele. Vi beklager.red.
(London): Ralph Fiennes og Sophie Okonedo leverer i tittelrollene, men det er allikevel noe defensivt og lite spennende over Simon Godwins «Antony and Cleopatra».
Kulturrådet har i rådsmøte 30. oktober tildelt Cirka teater, Jo Strømgren Kompani, Mia Habib Productions, Verdensteatret, Verk produksjoner og Vinge/Müller flerårig støtte over tilskuddsordningen for basisfinansiering av frie scenekunstgrupper.
L.I.F.E.G.O.E.S.O.N.: Sjarmerande, rørande og sorgmuntert, men litt uferdig.
Det är stora ambitioner när Det Norske Teatret inviterar till teaterlek med samtidens uttryck.
Et beundringsverdig synliggjøringsprosjekt, som gir tilgang til personlige historier fra transpersoner fra hele verden, skrev vår anmelder etter fjorårets Oktoberdans. Nå vises «7IBodiesIDance» på Dansens hus i Oslo.
«Notes on Frailty» og «En liste over ting han sa» fungerer som selvstendige verk, men utfyller hverandre godt og helheten utgjør mer enn summen av to verk.
Nationaltheatrets uppsättning av Peter Handkes 1980-talstext söker en öppen och frågande kommunikation med sin publik. En övertygande resa in i språket.
(Hamar): Bør Børson på Teater Innlandet er sjarmerende, nostalgisk og sånn passe bra feelgoodteater.
Enquete: Hva mener du om forslaget om å innføre såkalt metoo-merking/ sertifisering av aktører i kulturlivet/ kulturinstitusjoner?
(Olsvik): Karen Blixens «Babettes gjestebud» klang som en vakker salme i Olsvik kirke.
Ambivalensen i jakten på skjønnhet som eksistensielt livsinnhold -- tjuefem år med Ingun Bjørnsgaard Prosjekt. Forestillingen «Notes on Frailty» spilles på Dansens hus i Oslo 19.-21.oktober.
Henning Hagerup om Peter Handkes «Immer noch Sturm» og Jon Fosses gjendiktning.
(Ålesund/ Mo i Rana): «Mio, min Mio» og «Monsterunga» er to svært forskjellige tekster og forestillinger fra Teatret Vårt og Nordland Teater. Den ene er en klassiker, Astrid Lindgrens roman av 1954, den andre en helt ny fortelling fra vår tids halloweenfeiring av Hilde Ira Torvenes.
I «Nila og den store reisa» på Det Norske Teatret er realitetane så fæle at sjølv fantasien kjem til kort