Et kulturbudsjett i riktig retning

Mandag 7. oktober 2024 la kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffrey fram regjeringens forslag til kulturbudsjett for 2025. Sammenlignet med tidligere år er budsjettet i hovedsak et steg i riktig retning for musikk- og scenekunstinstitusjonene sett under ett. Budsjettet inneholder gledelige økninger til enkeltinstitusjoner og enkelte andre positive grep, blant annet når det gjelder byggesaker. 

De fleste av NTOs medlemsvirksomheter får i budsjettfremlegget en lønns- og priskompensasjon på om lag 3,7 %, Regjeringen legger imidlertid selv til grunn en generell lønnsvekst på 4,5 % og en prisvekst på 3 %, hvilket betyr at musikk- og scenekunstinstitusjonene trenger en justering på om lag 4 % for helt å opprettholde rammene i henhold til regjeringens egne beregninger.

SAMLENDE INSTITUSJONER I UROLIGE TIDER

– NTO er tilfreds med at regjeringen anerkjenner viktigheten av å opprettholde den nasjonale infrastrukturen av uavhengige og forskjelligartede musikk- og scenekunstinstitusjoner, og med dette sikrer at befolkningen i hele landet får tilgang på kunst og kultur av høy kvalitet. Disse institusjonene representerer viktige kompetansemiljø med stor betydning for det stedlige kulturlivet og bidrar både til å styrke uttrykksmangfoldet og sikre lokalt forankret kunstproduksjon, sier NTOs direktør Morten Gjelten i en første kommentar til forslaget til kulturbudsjett for 2025.

– Vi leser budsjettfremlegget som begynnelsen på en helt nødvendig og lenge etterspurt opptrappingsplan som på sikt må innhente de akkumulerte kuttene institusjonene har vært utsatt for i en tiårsperiode, sier han og fortsetter:

– Vi er fornøyde med at det i turbulente tider vises politisk vilje til å investere i sterke og samlende kunst- og kulturinstitusjoner, som samlet sett utgjør en sentral del av ytringsfrihetens infrastruktur og samfunnets totalberedskap, og ikke minst som viktige forvaltere av våre felles historier. I en urolig verden trenger vi mer enn noen gang musikken og scenekunsten som utfordrer, stimulerer og beveger oss videre i fellesskap, sier han.

FORTSATT UNDERKOMPENSASJON

Gjelten understreker samtidig at NTOs medlemmer sett under ett også i dette budsjettforslaget underkompenseres noe i forhold til regjeringens eget anslag for lønns- og prisvekst. I den pressede økonomiske situasjonen mange institusjoner er i, vil effekten av enda strammere rammer i 2025 være merkbar. 

– Reell lønns- og priskompensasjon er fortsatt det viktigste grepet for at institusjonene kan sikre arbeidsplassene, opprettholde aktivitetsnivået og produsere musikk og scenekunst av høy kvalitet til flest mulig, påpeker Gjelten.

NTO kommer tilbake med fyldigere kommentarer til kulturbudsjettet i sin høringsuttalelse til Stortingskomiteen senere i måneden.

BEREGNINGSGRUNNLAG

• Musikk- og scenekunstinstitusjonene er arbeidsintensive virksomheter hvor mesteparten av budsjettet går med til faste kostnader i form av lønn og honorarer til kunstnere og andre nødvendige funksjoner. For NTOs medlemsmasse betyr det at utgifter til lønn/honorar representerer rundt 70 % av det totale driftsbudsjettet eller mer, mens utgifter til kjøp av varer og tjenester representer rundt 30 %.

• Regjeringen legger i Prop. 1 S (2024-2025) til grunn en lønnsvekst på 4,5 prosent og en prisvekst på 3 prosent. Gitt en vekting på 70/30 for hhv. lønn/KPI skulle dette tilsi en økning på 4 prosent for NTOs medlemmer i 2024. I forslag til statsbudsjett får institusjonene imidlertid en økning på kun 3,7 prosent, altså 0,3 prosent lavere enn nødvendig om rammene skulle opprettholdes.