Adresse
Norsk Shakespearetidsskrift
c/o Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
N-0167 Oslo
Telefon
(+47) 971 96 772
Publiseringsdato
Type
- Artikkel (1952) Apply Artikkel filter
- Bildegalleri (2) Apply Bildegalleri filter
- Hendelser (4) Apply Hendelser filter
- Innholdsboks (4) Apply Innholdsboks filter
- Notert (5) Apply Notert filter
- Profil (397) Apply Profil filter
- Statisk side (9) Apply Statisk side filter
- Utgave (74) Apply Utgave filter
- Video (4) Apply Video filter
(Stavanger): Det er det stemningsfulle og vare som dominerer i Therese Markhus og Ingrid Toogoods verk.
Oslo Nye Teaters versjon av Dag Solstads klassiker «Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land» er herlig teatral og lekende. Selv om det er et savn at vi ikke kommer så veldig under huden på hovedpersonene, blåses vi av banen av Nina Skåtøy.
AKTUELL PÅ VEGA SCENE 2-3 DESEMBER: I Anders T Andersens film på Tarjei Vesaas «Fuglane» finns en utforskande hållning som passar formatet med kammarspel i ett svartvitt foto. Det är en lyckad filmatisering.
Edouard Louis’ «Kven drap far min?» er en skildring av vilkårene for fransk arbeiderklasse, men treffer samtidig utviklingen i samtidens politiske Norge med foruroligende presisjon. Med et enkelt, solid og renskåret regikonsept som ramme får Emil Johnsen i Kjersti Horns regi rom til å briljere, og teksten kommer til sin fulle rett.
(Trondheim): Første akt spilles i foajéen på Trøndelag Teater. Publikum står og småprater med hverandre, da Borachio brått står i inngangsdøra og roper høyt HALLO, går inn i folkemengden, sier hallo til høyre og venstre, før plutselig Leonato roper fra galleriet over oss og spør Hva nytt? og ståheien er i gang.
«Forelska i Shakespeare» på Nationaltheatret er uimotståelig og spektakulær som en Bollywood-film. Og kanskje like sentimental. Og i dette ligger suksessoppskriften!
Åpne vinduer, free seating, lyset på - vi er alle på samme gulv og håpet er lysegrønt: SHINE UTOPIANS – oh yes, they shine, like the star once seen over Bethlehem, they bring hope to the world.
(Drammen): Fire unge festgåere med ulik kjennskap til hverandre, møtes på det som skal bli en skjebnesvanger kveld: I Indigo Englehår veier voksesmerter i ungdommen tyngre enn de største betongblokker.
Det skjer noe overraskende artig når man oversetter en whimsical (altså britisk musikal) til norsk. Det ene MGPjr.-inspirerte innslaget etter det andre viser oss at showbiz alltid vinner! Eller hvordan var dette igjen? «Charlie og Sjokoladefabrikken» forteller oss at om man er snill og grei blir man belønnet! Men hva er belønningen?
«Sigd» av Ruth Lillegraven på Scene 3 på Det Norske Teatret blir vellukka mykje på grunn av det fysiske uttrykket til skodespelarene. Det er Magnus Myhr som har vore koreograf. Somme parti blir likevel noko langdryge.
(Førde): «Jostedalsrypa» er en utfordrende og nyskapende teaterforestilling med en stor dash «Jungelboken» og en liten del «Brødrene Løvehjerte» i seg.
(Stavanger): Monica Isakstuen fortsetter sin boring i foreldreskapets mørke kroker i «Se på meg når jeg snakker til deg» på Rogaland teater. Det blir ikke fullt så skummelt som det kunne vært, trass i utmerket spill og en sterk tekst.
Hildur Kristinsdottirs och Eirik Willysons uppsättning är en fortsättning av Ibsens stycke ‹‹Lille Eyolf››, och en vidareföring av det stillestånd som den slutar i. Det är en fantastisk föreställning.
(Bergen): Det er en begivenhet at et nytt stykke av Fredrik Brattberg settes opp på en norsk scene. Bare synd at utøverne ikke riktig vet hva de skal gjøre med teksten.
Ein samtale med dramatikar Maria Tryti Vennerød, som er aktuell med Jostedalsrypa på Sof-teater. Om skrivinga, politikken, samtida og synet på teaterets essens. Midt i livet.
Vibeke Tandbergs teaterdebut, Hunder, er premiereklar på Malersalen i januar 2020. Mer om Nationaltheatrets 2020-repertoar her:
(Göteborg): Göteborgsoperan och dess danskompani träffade rätt nästan på dagen. Genom att ge Ohad Naharin i uppdrag att återskapa sitt verk «Virus» från 2001, till vars grund ligger Peter Handkes första text för scenen, fick man en premiär som ägde rum dagen efter annonserandet av Nobelpriset till den österrikiske författaren.
Koreograf, danser og pedagog Merete Bergersen er en legende innen norsk dansehistorie. Hun var en av initiativtagerne til Høvik Ballett, Norges første frie dansegruppe, som markerer 50-års jubileum i år. Gruppen hadde stor betydning for utviklingen av norsk moderne dans og regnes som starten på det frie dansekunstfeltet vi ser i dag. Bergersen ble etter hvert hovedkoreograf for kompaniet og har i løpet av sin lange karriere koreografert over 60 forestillinger.
(Trondheim): «Dødsdansen» på Trøndelag Teater spilles i et intimt rom og med et humoristisk blikk på ekteskapet fra helvete.