Screenshot med utdrag fra Bertheussens Facebook-postinger, Dagbladet.

Nettverk, trusler og flåseri

Oslo Tinghus: Det er ikke opphavspersonene bak teaterstykket «Ways of seeing» som sitter på tiltalebenken i tingretten. Men stykket har en sentral rolle i rettssaken mot Laila Anita Bertheussen, tidligere justisminister Tor Mikkel Waras samboer. I løpet av rettssakens to første dager er det kommet frem at Bertheussen hadde kunstneriske ambisjoner selv.

Det er mye som minner om absurd teater i det scenariet som utfolder seg i rettssal 250 i Oslo tinghus. Rettssaker er

Relaterte saker

Siste:

Skillingsvise av Sverre Knudsen, 08.09.2020

http://shakespearetidsskrift.no/2020/09/balladen-om-bombe-laila-og-henne...

Arkiv:

Kulturministeren må på banen, red.

http://shakespearetidsskrift.no/2018/12/kulturministeren-ma-pa-banen

Ways of Seeing - eller Hvem skal bestemme hva vi ser? Kommentar av Ragnhild Freng Dale, 13.03.2020

http://shakespearetidsskrift.no/2019/03/ways-seeing-eller-hvem-skal-best...

Et ekko av FrP, kommentar av Ragnhild Freng Dale, 14.03.2019 http://shakespearetidsskrift.no/2019/03/et-ekko-av-frp

Appell av Mia Habib: Vi har en kamp å kjempe

http://shakespearetidsskrift.no/2019/03/vi-har-en-kamp-kjempe

Berit Eiemo Frøysland: Ytring frå ein dansekunstnar

http://shakespearetidsskrift.no/2019/03/ytring-fra-ein-dansekunstnar

oftest en grundig prosess med en omstendelig dramaturgi. For en som ikke er vant til å følge rettsprosedyrer, kan det hele virke underlig. Mange vil lett kunne synes at Bertheussen-saken er en søvndyssende affære. Det merket jeg den første dagen, der jeg satt på tilhørerbenken med den tiltaltes rygg foran og med to av teaterstykkets nøkkelpersoner bak meg. Andre dag, når denne teksten fullføres, var det mer livlig.

Siden dette skrives i et teatertidsskrift, skal det bemerkes at teaterstykket Ways of seeing, som hadde premiere på Black Box teater i Oslo 21. november 2018, er den direkte foranledningen til at dette er blitt en sak. Aktoratet mener at Laila Bertheussen har iscenesatt hærverk og brannstiftelse ved parets bolig vest i Oslo, både som en reaksjon på stykket, og fordi politiet to ganger valgte å henlegge hennes anmeldelse av Black Box teater. Teaterstykket er omstridt og fikk mye oppmerksomhet etter premieren fordi det bruker videoopptak av boligene til NATO-sjef Jens Stoltenberg, Høyre- og FrP-politikere, ulike finansaktører og «(…) redaktører og andre samfunnsdemagoger fra høyresidens ytre fløyer» (Mode Steinkjer i Dagsavisen 11. juni 2019), som et dramaturgisk virkemiddel i stykket. Ett av disse husene tilhører daværende justisminister Tor Mikkel Wara, som er samboer med tiltalte Laila Bertheussen. Han var blitt utnevnt til statsråd i april samme år.

«Snikfilming» og anonymitet 

Tiltalte Bertheussen fikk nyss om «snikfilmingen», og hun gikk for å se stykket lørdag 24. november. Da var hun en anonym kvinne. Anonym skulle hun ikke være stort lenger. På grunn av kroniske smerter som en følge av muskel- og skjelettsykdommer, stod hun under forestillingen. Samtidig filmet hun både forestillingen og publikum. I tillegg til at det bryter med all kutyme i teateret, opplevde teaterfolkene oppførselen hennes som svært forstyrrende. De følgende dagene ble det en del oppstyr i mediene. Blant annet trakk Ways of Seeing-regissør Pia Maria Roll frem hendelsen i teateret, da hun i NRKs Dagsnytt 18 https://tv.nrk.no/serie/dagsnytt-atten-tv/201811/NNFA56112818/avspiller den 28. november debatterte saken med FrPs kulturpolitiske talsperson, Morten Wold. To dager etter, den 1. desember, publiserte Bertheussen, som da titulerte seg som «mor», en kronikk https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/zLKB1r/de-kaller-det-kunst-jeg-kaller-det-en-grov-invasjon-av-mitt-privatliv i VG.

Det er, allerede her, grunn til å påpeke at Bertheussen under rettssakens andre dag, da hun som tiltalt gjennomførte sin frie forklaring, gjentatte ganger hevdet at hun ikke er en offentlig person. Men så langt jeg har kunnet finne ut, er det hun selv som har valgt å oppsøke offentligheten ved å publisere kronikken under fullt navn i VG. Den ble antagelig utløst av at Pia Maria Roll fortalte om hennes oppførsel og filmingen under forestillingen på Black Box teater på Dagsnytt 18. Roll omtalte ikke Bertheussen med navn, kun som «konen til justisminister Tor Mikkel Wara». Hadde saken stoppet der kunne Laila Bertheussen fortsatt vært anonym.

Lekkasjer og lukkede nettverk

Det hører også med til historien at Bertheussen senere, da taggingen og hærverket på statsrådsparets bil og villa kom i gang 6. desember, aktiviserte sitt nettverk for å finne kontakter i pressen som hun kunne lekke bilder og opplysninger til. Dette inkluderer opplysninger som Statsministerens kontor (SMK) hadde bestemt skulle være «u.off», det vil si unntatt offentlighet. Dette kom frem under aktors utspørring andre dag. Da viste aktor utskrift fra en lukket Messenger-gruppe der Bertheussens venninne, daværende statssekretær Ingvild Tybring-Gjedde (FrP), informerte om SMKs beslutning. Meldingsutvekslingen skjedde samme dag, 6. desember, som den første hendelsen ved ekteparets hus hadde skjedd. I løpet av natten var parets bil og hus blitt tagget ned, inkludert den kjente feilstavingen «RASISIT». Et bilde av bilen, som SMK ikke ønsket offentliggjort, fant veien til NRK, som publiserte det 6. desember klokken 14.39. Aktor mener det var Bertheussen som lekket bildet med hjelp fra Smines Tybring-Gjedde.

Dette var kort tid etter at Ways of Seeing var blitt vist, men på dette tidspunktet var ikke Bertheussen i politiets søkelys. Mistanken mot henne oppstod gradvis, etter hvert som den ene hendelsen fulgte den andre. Huset var overvåket, men under rettssakens andre dag fremkom det at Bertheussen ved flere anledninger hadde koblet ut kameraene. Da Waras bil ble påtent natt til 10. mars 2019 gikk det bare fire dager før det ble tatt ut siktelse mot Bertheussen for dette forholdet. Torsdag 28. mars endret Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) Bertheussens status fra fornærmet til mistenkt i samtlige saker. Samme dag gikk Wara av som justisminister.

Rettssakens dramaturgi

Den første dagen gikk med til aktors og forsvarers innledningsforedrag. Tidvis opplevdes det som en eneste lang og utmattende oppramsing av hendelsesforløp, tekniske bevis og annet som skal fremlegges under rettssaken. Men inniblant glimtet det til, og temperaturen steg noen hakk. Ikke minst da forsvarer John Christian Elden holdt sitt innledningsforedrag. I motsetning til aktor, statsadvokat Marit Formo, som holdt på i flere timer, var han ferdig på en halv time. Aktoratet har så mange vitner og tekniske bevis at rettssaken antas å vare i ti uker, inkludert en ukes pause. Ifølge Elden hadde PST gjort rundt 40 vitneavhør og cirka 264 beslag i saken, og 179 undersøkelser av disse beslagene for å knytte det opp mot Bertheussen. Det er gjennomgangen av alt dette som vil ta tid.

Forsvarer Elden lovte, på sin side, å sitte stille i båten og «høre pent og pyntelig på det aktor kommer med». Han har bare innkalt noen få vitner, og vil primært bare komme med sine anførsler for å vise at Bertheussen er uskyldig i det hun er tiltalt for. Derimot mener han at påtalemyndigheten er ute etter å etablere et motiv ved å trekke inn argumentasjonen rundt Ways of Seeing. Bertheussen anmeldte som kjent stykket for krenkelse av privatlivets fred, og Elden mener at etterforskningen ble stanset på mangelfullt grunnlag i januar 2019. I sitt innledningsforedrag sa han dette: «Forholdet som ble anmeldt er straffbart. Det er det ikke tvil om.»

Filmet boligen

Senere under rettssaken skal det bli interessant å høre Elden forklare hvorfor visningen av filmen med parets villa er straffbart. I Ways of Seeing kommer det klart frem at filmingen er lovlig. Forholdet blir forklart av Ketil Lund, som deltar i teaterstykket. Som tidligere høyesterettsdommer og leder av Lund-kommisonen** er han en av landets fremste eksperter på offentlighet og overvåking. Når han sier det er lov å filme private boliger fra gaten, bør vi kunne stole på det. Problemet er at Bertheussen flere ganger insisterte på at teaterteamet hadde vært inne på privat grunn og filmet. På tampen av rettssakens andre dag ble det vist utdrag fra forestillingen, inkludert filmklippet som viser Bertheussen og Waras bolig. Det virker som hun har sett noe annet enn det jeg så. For meg er det liten tvil om at dette ikke er en krenkelse av privatlivets fred. Eller som Pia Maria Roll sa på Dagsnytt 18: – Dette er bilder tilsvarende dem du vil finne på Google Maps og andre åpent tilgjengelige nettsteder. Det hører også med til historien at teaterteamet troppet opp på feil adresse da de skulle filme ekteparet Tybring-Gjeddes bolig. Teaterfolkene filmet et rekkehus, mens ekteparet bor i fasjonable Gyldenløves gate på Frogner.

Forsvarer Elden tok altså ikke opp spørsmålet om de påstått straffbare forholdene i forsvarets utspørring etter Bertheussens frie forklaring. Den startet hun med følgende ord: «Jeg heter Laila og er fra Lødingen. Det er det jeg har pleid å si om meg sjøl.» Hun påpekte også at «Jeg er fornærmet i denne saken. Det ser det ut som PST har glemt.» I forklaringen gikk hun detaljert inn i oppvekst og familieforhold, egen sykdomshistorie og sin totale mangel på interesse for politikk. Gjennomgående i forklaringen var understrekingen av behovet for å være privat.  Men det er, slik jeg forstår det, hun selv som har valgt å oppsøke offentligheten, ved å publisere en kronikk i VG  1. desember 2018. Og når hun ikke fikk det som hun ville med anmeldelsen, som hun leverte 19. desember*** 2018, er aktoratets påstand at hun iscenesatte angrepene på parets bolig og bil for, blant annet, å skape økt press på politiet om å ta anmeldelsen hennes til følge. I stedet ble anmeldelsen henlagt to ganger. I dagene som kommer skal det foretas vitneavhør. Bertheussen skal svare for seg flere ganger underveis, og rettssakens gang er delt opp i ulike temaer.

Statsministeren vil ikke beklage

Elden hevder altså at stykket er straffbart i henhold til Bertheussens anmeldelse av Black Box teater og Ways of Seeing for krenking av privatlivets fred. Andre mener at denne rettssaken er en anklage mot den politiske høyrefløyen i Norge, representert ved Fremskrittspartiet (FrP) og Høyre. Teaterstykket problematiserer hvordan høyresiden bruker rasisme, hatretorikk og overvåkning for å skape et hardere og mer delt samfunn. Anklagene fra høyresiden mot teaterstykket, som kom fra fremtredende FrP-politikere og nettsteder som Resett og Human Rights Service, eskalerte i forkant av at siktelsen ble tatt ut mot Bertheussen 14. mars. Blant annet kom det forslag i Oslo bystyre at Black Box teater skulle fratas støtten. Etter manges mening ble toppen nådd da statsminister Erna Solberg, dagen før siktelsen ble tatt ut 14. mars 2019, anklaget teaterstykket for å ha gjort det vanskeligere å være politiker. Hun ba kunstnerne bak stykket om å tenke over at de bidrar til at det er tøffere å være politiker, og hun sa at den frie kunsten ikke skal stå uimotsagt. https://www.nrk.no/kultur/ytringsfrihetsekspert-ut-mot-solberg_-_-uheldig-uttalelse-1.14477580 Statsministeren er flere ganger blitt oppfordret til å beklage og trekke tilbake utsagnet, men så sent som onsdag morgen, på rettssakens andre dag, gjentok hun kritikken overfor VG. https://direkte.vg.no/bertheussen-rettssak/news/solberg-om-bertheussen-saken.YmMM091ir?utm_source­vgfront&utm_content­row-10

Angrep på demokratiet

Det viktigste anklagepunktet i saken mot Bertheussen er tiltalen for «angrep på demokratiet». Det er meget alvorlig, og dette kommer i tillegg til tiltalen for å ha stått bak syv trusselhendelser mot villaen på Røa i Oslo, der hun bor med to døtre og sin samboer. Tiltalte nekter straffskyld for anklagen om å ha brukt trusler, og gjennom tagging, branntilløp og truende brev ha forsøkt å hindre eller påvirke arbeidet til sin egen samboer, tidligere justisminister Tor Mikkel Wara, statsråd Ingvil Smines Tybring-Gjedde og stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (alle FrP). Og, ikke minst, hun er anklaget «for å prøve å legge skylda på uskyldige for en konstruert kriminell handling.» https://direkte.vg.no/bertheussen-rettssak/news/solberg-om-bertheussen-saken.YmMM091ir?utm_source­vgfront&utm_content­row-10 Den andre aktoren, statsadvokat Frederik G. Ranke sa at denne typen trusler mot myndighetspersoner svekker vårt åpne demokrati. Det er en type kriminalitet som er gitt høy prioritet av påtalemyndigheten.

Det er interessant å observere, som Ranke ga uttrykk for gjennom sine spørsmål til Bertheussen, at tiltalte ble langt mer engasjert og opprørt av å se sitt hus filmet i et teaterstykke enn av gjentatte hendelser med hærverk og trusler mot sitt eget hus. I ett av tilfellene, da politiets bombegruppe gjennomsøkte huset og hun og samboeren måtte vente i gangen, kjedet hun seg så mye at hun lastet ned en Tor-server**** for å tipse VG anonymt om hva som var skjedd. At et slikt tips kunne forstyrre politiets etterforskning var hun tilsynelatende ikke opptatt av. Og når hun ble konfrontert med dette og andre hendelser i den private Messenger-gruppen***** avfeide hun det med at dette var privat og at hun ofte tullet og kunne være ganske flåsete på Facebook. Der hun for øvrig opprettet tre falske profiler for å kunne kommentere teaterstykket, hendelser og debatter som ble arrangert i etterkant av visningene på Black Box. Det hører også med til historien at Bertheussen delte private opplysninger om teateraktørenes private forhold, som adresser, inntekt og familieforhold i Messenger-gruppen. Og som en kuriositet kan det nevnes at hun planla å bli kunstner selv og lastet ned søknadsskjema til Høstutstillingen. Hun ville lage en installasjon, «Black Ekkokammer» med bilder inni som kommenterte saken. Ideen er så god at jeg tror det ville vært en god sjanse for at kunstverket var blitt antatt. Men dette var altså bare ett av et stort antall «flåsete påfunn» hun kom med i den private Messenger-gruppen.

Vanskelig sak

Det er viktig å huske, for å sitere Dagsavisens leder samme dag som rettssaken startet, at «Bertheussen er uskyldig til hun er dømt. All forhåndsomtale krever forsiktighet. Men når hun nå må møte i retten som tiltalt, betyr det at det heller ikke er andre mistenkte i saken. Dette til tross for at sentrale politikere på høyresida gikk svært langt i å forhåndsdømme miljøet knyttet til teaterstykket Ways of Seeing. Det kom mange angrep på det frie ord. Og uten sikker kunnskap om fakta, ble det truet med å trekke statsstøtten til kunstnerne.” (Leder i Dagsavisen tirsdag 8. september 2020.)

Hvor sterk aktoratets sak er vil de neste ukene i retten vise. Det er retten som avgjør om Bertheussen er skyldig eller ikke. Hennes forsvarer påpekte at det ikke finnes noen DNA- eller fingeravtrykksbevis i saken, og det eksisterer berettiget tvil om hun kan ha sendt noen brev/pakker med trusler fordi hun var i USA på det tidspunkt de ble postlagt. Aktoratets bevis er i all hovedsak indisier. Derfor vil de legge stor vekt på å sannsynliggjøre at det ikke kan ha vært noen annen enn Laila Bertheussen som har utført de handlingene hun er anklaget for. TV2 påpeker at Wara kan bli den som feller sin samboer. Aktoratet vil spille av et intervju der han uttaler «at han opplever truslene han mottar som et angrep på demokratiet.» https://www.tv2.no/a/11632490/ Rettssakens to første dager viser at det ikke finnes en enkel og opplagt fasit i denne saken. På rettssakens tredje dag skal PST vitne om etterforskningen. Da er det god grunn til å forvente at forsvaret vil grille politiet med påstand om at de låste seg for tidlig og etterforsket for snevert. Denne saken kan fort vise seg å gå teaterstykket Ways of Seeing en høy gang hva dramatisk oppbygging angår.

Fotnoter

* Lund-kommisjonen ble oppnevnt av Stortinget i 1994 for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere. Rapporten ble offentliggjort 8. mai 1996. Den konkluderte med at det har foregått ulovlig politisk overvåking i Norge etter 1945, først og fremst av venstresiden. (Kilder: Wikipedia og Store norske leksikon

**  Det står flere steder at hun leverte anmeldelsen 26. desember. I retten fremkom det at den ble levert den 19. desember. Datoen i romjulen er kommet frem fordi anmeldelsen da ble offentlig kjent, antagelig som en følge av at Bertheussen, ifølge aktor, lekket opplysningen til VG med den hensikt å legge press på politiet for å få fortgang i etterforskningen.

*** Tor er et nettverk av servere som brukes for å muliggjøre elektronisk anonymitet. Den er mest kjent for å være hyppig brukt i «The dark web» og i kriminelle nettverk, men brukes også av politiet og media. (Kilde: Wikipedia.)

**** I tillegg til Bertheussen og Smines Tybring-Gjedde bestod den private Messenger-gruppen blant andre av Per Sandbergs ekskone, Line Miriam Sandberg, og Rita Karlsen, daglig leder i Human Rights Service.