Nobelhelga 8. - 10. desember går den historiske hendinga «Jon Fosse ord for ord» av stabelen på Det Vestnorske Teateret.
(Førde): Samproduksjon heilgarderer med ellevill sjangerblanding i moderne teatereventyr for dei minste.
(Førde): Kyrre Eikås Ottersen gjev restar av liv til ein rasande, døyande Tollak så det vert sant, det som vert sagt: Vi kjenner alle ein Tollak.
Miriam Prestøy Lie, frilansregissør, kunstnerisk leder for Teaterfestivalen i Fjaler (i tospann med Torkil Sandsund), dramaturg (i en mindre stilling) på Teater Vestland.
(Førde): Det er vel spørsmålet, langt meir enn vårt eige vere eller ikkje vere, for oss som har eller får ei morsrolle å spele. «Mødrevariasjonar» på Teater Vestland ser med kjærlege auge på oss som strevar mellom ytterpunkta «god» og «dårleg» på mors-målestokken.
(Førde): I kjerna av Jon Fosses «Lilla» finst ei kontinuerleg veksling mellom mest tvil og litt tru, mest fortviling og litt håp, likevel mest kjærleik og berre litt hat mellom guten, jenta og trommeslagaren. Teater Vestland si utgåve av «Lilla» investerer mest i det mørke helvetet, sjølv om paradiset er ei mulegheit.
(Førde): På veg ut av pandemien og inn att i hamsterhjulet fortel «Gratis og uforpliktande verdivurdering» den smertefulle sannheita om liva som ventar oss der; Kor liten fridom vi får og kor små draumar vi skal drøyme.
(Bergen): «Heim 4» vil adressere et helt tiår på 2 timer, men i stedet for å velge en retning, gapes det over så mye at man ender opp med lite.
(Bergen): For scenograf Silje Sandodden Kise har et mer bevisst forhold til bærekraftig materialbruk blitt en trigger for kreativitet i arbeidet (intervju under). Følg også innspillmøte om digital bærekraftig plattform, Zoom, onsdag 5. januar, kl. 17.00.
Våre anmeldere har valgt sine favorittforestillinger fra året som gikk.
(Førde): «Jenta med fyrstikkene» rekker fram handa, leier barnet inn i den magiske teaterverda og skaper ei storarta kunstoppleving, der pedagogiske og oppdragande siktemål spelar ei svakare bi-rolle.
(Dale): Teaterfestivalen i Fjaler inleder treårigt projekt som ska ta sig an temana Tro, Hopp och Kärlek. 2021 är det tron som genomsyrar allt. Men det är avslutningskonserten med Motorpsycho som lyfter det till en helt ny nivå.
(Førde): «Bondetinget» gjør landbrukspolitikk til engasjerende dokumentarteater.
(Førde): Teater Vestland sin leik- og improvisasjonsbaserte variant av «Raudehette og Ulven» viser kvifor eventyret blir ståande som ein klassikar: Rikdomen som finst gjennom aktuelle fortolkingar og mulege forteljingar vert spelt fram med stort overskot av eit inspirert ensemble, heilt framme tåspissen på skoa. I premieresalen skubbar små kroppar seg i møte, ytst fram på stolseta.
(Førde): «Jølster hotell» er en estetisk og rytmisk vellykket danseforestilling, men spiller for mye på det høydramatiske til at vi virkelig kommer under huden på det som skildres.
(Førde): Kyrre Eikås Ottesen er Eddie Carbone, fullt og heilt, slik Eddie Carbone også er seg sjølv fullt og heilt i Teater Vestland si dramatisering av klassikaren «Frakt under havet». Difor går det gale med han. Rolleprestasjonen derimot, er formidabel.
(Bergen): Søken etter kjærlighet, seksualitet og identitet er sentralt i «Kuk» på Den Nationale Scene. Men forestillingen preges av å være en lavbudsjettforestilling og den ville tjent på å ha en dramaturg og en regissør som kunne løftet frem potensialet i stykkets første halvdel.
Forslaget om å overføre et større ansvar for finansieringen av kulturområdet til fylkeskommunene i forbindelse med regionreformen, ble skrinlagt av regjeringen i dag. Les pressemelding fra Norsk Skuespillerforbund og Regjeringen her
Teatrenes beslutning om å permittere ansatte kunne vært unngått. På Nationaltheatret ble en alternativ kriseplan fra de ansatte nedstemt av styret.