Adresse
Norsk Shakespearetidsskrift
c/o Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
N-0167 Oslo
Telefon
(+47) 971 96 772
Publiseringsdato
Type
- (-) Remove Artikkel filter Artikkel
– Jeg så for meg teatervitenskap som en plattform for å formidle noe nytt inn i det norske teatermiljøet. Det var jeg veldig bevisst helt fra første stund, forteller professor og kritiker i Norsk Shakespearetidsskrift, Knut Ove Arntzen. Søndag ble han tildelt Heddakomiteens Ærespris, sammen med teatersjef Sven Åge Birkeland.
Heddaprisene ble i dag delt ut av Norsk teater- og orkesterforening for 23. gang. Preben Hodneland, Gjertrud Jynge og Laila Goody var blant vinnerne som ble hedret for sine fremragende sceneprestasjoner. Forestillingene «Raskolnikov», «Trilogien» og «03:08.38 – Tilstander av unntak» mottok alle flere priser. Æresprisen ble tildelt professor Knut Ove Arntzen og teatersjef Sven Åge Birkeland.
(Dale): Tross regn, korona og avlysninger, befester Teaterfestivalen i Fjaler seg som en av Norges viktigste arenaer for scenekunst.
Verdensteatret tar teaterets sorte boks på alvor og forsker i opplevelsen av blindhet. «Trust me tomorrow» er en så sær forestilling at det blir interessant.
(Stockholm): Staffan Valdemar Holm och ensemblen har skapat en berättarteater av högsta klass, där tvetydighet och dubbelspel, exempelvis Lena Endres martyr, visar hur komplicerade bevekelsegrunderna var redan under medeltiden. «Kvinnostaden» på Dramaten.
(Trondheim): Med forestillinga «Heartfelt», eit arbeid som gjer at kropp og harpespel tangerer og til tider sklir over i kvarandre, eksponerer dansekunstnar og koreograf Magnus Myhr det intime og skjøre som ligg i prosess, oppdaging og utvikling. Enkelt og nedpå – men samtidig overraskande elegant – transformerer han det semi-spektakulære til noko nesten hypnotiserande; eit kroppsleg språk som får nervebanene til å reagere.
I samband med smitteoppblomstringa i Bergen vert teater og kulturaktørar ramma hardt av nye tiltak. No treng vi snakke om korleis vi kan oppretthalde trygge arenaer for det offentlege fellesskapet under pandemien. Mykje står på spel dersom vi mistar det gjennom denne krisa, skriv teatersjef Solrun Toft Iversen.
Kritikerprisene 2019/2020 for Dans, teater og musikk ble utdelt i dag. Dansekritikerprisen gikk til
Helgebostad/Johannesdottir/Lauvdal/Floen/Theisen for «We come in peace». Teaterkritikerprisen gikk til Gjertrud Jynge for rollen som Ales i Luk Percevals iscenesettelse av Jon Fosses «Trilogien». Musikkkritikerprisen gikk til Rolf Guptas oratorium «Jordens sang» urfremført i Kilden i Kristiansand.
Goksøyr & Martens lydteater-vandring «Gå» skaper skurr i publikumsopplevelsen som tydeliggjør ensomheten i fellesskapet.
Forestillingen «Hors-Champ» av den Paris-baserte koreografen og tekstforfatteren Ivana Müller er i beste fall ti kjedelige samtaler. I verste fall er forestillingen en nyliberalistisk oppvisning der publikum betaler for å produsere innholdet.
(Bergen): Søken etter kjærlighet, seksualitet og identitet er sentralt i «Kuk» på Den Nationale Scene. Men forestillingen preges av å være en lavbudsjettforestilling og den ville tjent på å ha en dramaturg og en regissør som kunne løftet frem potensialet i stykkets første halvdel.
Holberg-debatt: «I sommer publiserte Norsk Shakespearetidsskrift en av de mest rettede tekstene i norsk tidsskrifthistorie. Påstanden om at noen skal ha kalt Holberg «slavehandler», viste seg å være usann. Hvordan kan vi unngå at en lignende skandale skjer igjen?» -
skriver Dag Herbjørnsrud og Fartein Horgar i sitt tilsvar på to debattinnlegg fra Marianne Solberg, publisert av Norsk Shakespearetidsskrift 15. og 29. juni 2020. Solbergs innlegg ble skrevet på bakgrunn av oppropet «Ta ned rasist/slavehandler-statuene i Norge!», som oppfordret til å fjerne statuene av Churchill og Holberg, på nettstedet opprop.no
Danseteaterforestillinga «The Hamlet Complex Redux» av Alan Lucien Øyen er ei mørk og heseblesande affære. Nokre lyspunkt er der likevel.
Nationaltheatret åpner etter korona-nedstengningen med tre premierer, planlagt som teaterets egne produksjoner ved det som skulle vært Ibsen-festivalen 2020. Nå blir det dessverre ikke en tradisjonell festival i år, men disse tre oppsetningene lover godt for framtiden – både for festivalen og for teateret. Sorgen må være at så mange færre enn normalt får sett dem.
Maja Lundes «Bienes historie» på hovudscenen på Det Norske Teatret er blitt ein søt, bitter og somme stader noko sur musikal om håp i ei økologisk krise
Det Norske Teatrets versjon av Persona står ikke tilbake for originalversjonen, i følge vår anmelder.
(Göteborg): Erik Holmströms «Don Quijote» på Folkteatern i Göteborg lider av ett alltför lätt handlag med idéerna, det faktum att föreställningen har ersatt en annan under rådande Coronapandemi, och att formen är experimenterande men att inga gränser utmanas.
Per Olov Enquists stykke Den 25.timen blir severdig og berørende teater på Centralteatret selv om noe av karakterarbeidet blir for endimensjonalt
Oslo Tinghus: Det er ikke opphavspersonene bak teaterstykket «Ways of Seeing» som sitter på tiltalebenken i tingretten. Men stykket har en sentral rolle i rettssaken mot Laila Anita Bertheussen, tidligere justisminister Tor Mikkel Waras samboer. I løpet av rettssakens to første dager er det kommet frem at Bertheussen hadde kunstneriske ambisjoner selv.
(Kristiansand): Kildens «Mysterier» er en generøs og sykt morsom billedmaskin. Fantastiske, for ikke å si fantaserende skuespillere behersker både party-koreografier og hang-over-gjemsel. Kostymer og scenografi er eksentriske og psykedeliske. Regissøren overrasker med et hallusinatorisk slapstick- og innvielsesspill.