Med «Marjas jord» tar skuespiller Charlotte Frogner for første gang regien i egne hender. Resultatet er en humoristisk og varm forestilling om tre eldgamle venninner, som legger ut på en eventyrlig reise for å møte sine falne soldatmenn.
I en fersk rapport fra Danseinformasjonen og Norske Dansekunstneres kan man lese at dansekunstnernes allerede dårlige arbeids- og inntektsvilkår ble forverret under koronapandemiens første år. Dette er dårlig nytt ikke bare for feltet, men også for samfunnets generelle interesse for kunstformen. Kommentar av Venke Sortland.
Oslo Nyes oppsetning av «Byens spor» er hentet rett fra boksidene i Lars Saabye Christensens suksessroman med samme navn.
(Førde): På veg ut av pandemien og inn att i hamsterhjulet fortel «Gratis og uforpliktande verdivurdering» den smertefulle sannheita om liva som ventar oss der; Kor liten fridom vi får og kor små draumar vi skal drøyme.
Det ble en storslagen kveld på hovedscenen, med Mats Eks vakre og fantasifulle «…og Brahms» og den absurde og hardtslående «Hun var svart».
(Sandvika): Danseverket og tilegnelsesprosjektet «Brotherly» er et gjennomkoreografert møte mellom irsk steppedans og samtidsdans, som løfter frem både dansekunstens håndverksmessige og sosiale verdi.
Ny rapport viser at 40% av dansekunstnerne har sluttet eller vurderer å slutte som følge av pandemien. Pressemelding:
Jan Martens danseriske portrett av cembalisten Elisabeth Chojnacka gir et sammensatt bilde av en kvinnelig samtidsmusiker, men dansen blir sittende fast i gjentagelsen og bidrar lite som tolkningsverktøy for krevende musikk.
(Molde): Skodespelerane vert gjennomvåte i Møre og Romsdal, som heilt sidan Ginnungagap har opplevd store og dramatiske endringar. Dei som fer av Mette Karlsvik og Arne Lygre, er ei medrivande og alvorleg førestilling om ei verd som kan forsvinne.
Den svåra konsten att beskriva glädje och lycka på en teaterscen blir i denna uppsättning till en kärleksförklaring till teaterkonsten. Kanske dramatiker Arne Lygres största triumf?
I Som før og etter av Fredrik Brattberg er en familiehistorie som på Vega Scene redder seg i land i andre akt, etter en tynn og tam første akt.
(Lillestrøm): «Snøbrun» gir ein ny spinn på å formulere opplevingar av rasisme.
(Bergen): «Heim 4» vil adressere et helt tiår på 2 timer, men i stedet for å velge en retning, gapes det over så mye at man ender opp med lite.
Mange lurer på om Fredrik Bratberg snart skal bli profet i eget land – eller i hvert fall dramatiker på norske scener. Selv håper han at det er i ferd med å løsne litt nå. Men han skynder seg å legge til: – Det er jo fortsatt såpass få norske oppsetninger at min følelse av et oppsving kan være tilfeldig. Les intervju med Fredrik Brattberg, aktuell med premiere på Vega Teater, 28. januar.
(Bergen): Monica Isakstuens nyskrevne stykke, underlagt et samstemt kunstnerisk ensemble, skaper en god og urovekkende, eller urovekkende god, teateropplevelse.
«Batty Bwoy» er en sjeldent kroppslig kraftanstrengelse, og framtrer som et kunstnerisk og politisk statement.
Når De Utvalgte inntek hovudscenen på Nationaltheatret med Tarjei Vesaas sin roman «Brannen», blir det intenst visuelt og vondt langt inn i sjela.
Espen Klouman Høiner setter nok en gang søkelyset på det mytologiske Amerika, men «Den skinnende byen» på Torshovteatret får mange betydningslag og kan også leses som en fortelling om den antroposcene tidsalder