teater teater teater

det er mørkt ute og

bladene har begynte å råtne

mye tåke

 

kjære teater

livsgnisten du hadde før

er nå saltvannsimpregnert

teater teater teater

du gamle teaterhore

teater teater teater

jeg er også en teaterhore

for deg er verdens eldste

teater teater teater

for deg kaster jeg meg ned og lar meg selv ydmyke

i teateret 

 

i teateret i teateret i teateret

kaster jeg meg ned og lar meg ydmyke

i teateret

skylder på deg 

i teateret

men det er egentlig mitt eget behov

som skal tilfredstilles

i teateret

for skamfult

 

men når andre ler av meg

i teateret

da vet jeg at jeg ikke bare tar meg en runk

i teateret

 

i teateret i teateret i teateret

der hvor polske skuespillere går over scenen i et stykke av jon fosse uten å si noen ting og så har det liksom gått en engel gjennom rommet 

i teateret

men det gjorde det aldri

i teateret

for 

i teateret 

er alt bare akkurat det det er

what you si si si og no no no er akkurat det du får

i teateret

 

hvor en stol alltid allerede er en stol 

og samtidig akkurat den stolen 

den stolen som Osvald setter seg ned på

i teateret

fordi skuespilleren som spiller Osvald ikke lenger orker å stå 

og levere sin linje 

i teateret 

slik han var instruert til å gjøre og derfor

nå 

i teateret

setter seg ned

i teateret

vel vitende 

om at det er kontrært til arrangementet 

arrangementet instruktøren hadde sett for seg 

i teateret

og med den ideen 

at det å følge sin trette impuls 

akkurat i denne stund 

i teateret

vil skape et mer dramatisk øyeblikk 

i teateret

(og teateret består jo som kjent av dramatiske øyeblikk)

men glemmer

i sin narsissisme 

at Osvald 

denne nevrotiske og selvhatende delen av den gamle mester

aldri ville satt seg ned

i teateret

men hadde blitt stående

selv om hans impuls

var å sette seg

i teateret

og derfor 

ville det å bli stående

i teateret 

oppleves som mer sant

for alle

i teateret

 

i teateret i teateret i teateret

jeg har både håp for

teateret

men jeg har også

mistet alt håp

på 

teaterets vegner

 

i teateret i teateret i teateret

i teateret må man alltid fortsette

man kan ikke gi seg i teateret

folk betaler i dyre dommer for å se folk ikke gi seg

i teateret

så man kan ikke gi seg 

selv om man vil legge seg ned på det matte sorte tregulvet 

og bare 

forsvinne 

ned

i teateret

for det går ikke

selv når du spiller død

i teateret 

 

forresten

aldri spill død 

i teateret

teateret er allerede dødt

så når du spiller død

i teateret

er det en dobbelt negativ

umulig

du blir bare mer 

levende

i teateret

når du spiller død

selv om du holder pusten

og vi har alle forsøkt 

å spille død

og holde pusten

i teateret

og det er ingenting som er dummere

i teateret

enn å holde pusten 

i teateret

og liksom være død-død

på scenen

i teateret

vi vil se deg dø på ekte

i teateret

vi vil at du skal endre deg

i teateret

for bare da kan jeg også endre meg

i teateret

og det er det vi vil 

i teateret

det er derfor vi går

i teateret

det er derfor vi står der i foyern 

og skammer oss

fordi vi håper på å dø

på at kanskje denne gangen

vil noe endre seg

i teateret

og det er jo det vi vil 

at noe skal endre seg 

i teateret

med teateret

sånn at vi kan endre oss

i teateret

for ingen av oss er fornøyde

i teateret

ingen av oss er fornøyde med oss selv 

i teateret

eller teateret

så vi higer

vi higer vi higer vi higer

bort bortover oppover gjennom forbi inn i dypere ned i lenger borte enda høyere enda dypere enda lenger vekk enda nærmere enda mere tåke

bare tåke

bare enda mere tåke 

i teateret

i oss

bare enda mer av denne hærsjens hazeren som står bakerst

i teateret og spyr ut røyk og

haze og de gravide operasangerne 

blir bare reddere og reddere 

for teateret

i teateret 

på grunn av dette teateret

dette spetakkelet som spys ut fra bakscenen

i teateret

fordi lysdesigneren 

vil ha 

noe 

å jobbe med

i teatret

men det blir bare tåke

endeløs tåke

i teateret 

i oss

tåke som vi skjuler oss bak

i teateret

vi skjule oss i vår egen personlige tåke 

i teateret

som skjuler teateret for oss 

i teateret

og politikken

ikke snakk til meg om politikken

i teateret

jeg går i teateret for å slippe politikken

for å slippe å bli moralisert for

for å slippe å moralisere

for å slippe teatret

for å slippe det politiske teateret 

i teateret

 

noen går 

i teateret 

for å si det de har på hjertet

til oss

for å liksom vekke oss

som om vi ikke var lysvåkne og misfornøyde nok allerede

som om vi ikke hadde ligget våkne hele natten

og tenkt

på teater

og nå 

med hovne øyne

her 

lysvåkne

selv om vi egentlig vil sove

i teateret

og i pausene

 

de evinnelige pølsene

og alle disse langnasa spørsmålene

og de fordekte nervene

de fordekte jævla nervene

i teateret 

hvor de kommer til syne 

hvor de oppstår for våre øyne

som drivende foreslåtte omstendigheter

 

som forslåtte omstendigheter

snikende inn sceneinngangen

med alt for store mørke brilleglass

og en vag unnskyldning om en trapp

og alkoholen

disse radbrukne omstendigheter

hva er det de driver med

disse omstendighetene

hvorfor trekkes de til

teateret

hva er det de håper å finne

i teateret

flykter fra skammen 

til teateret

der de driver inn

i teateret

i hopetall

til teateret

ekstroverte bajasser og spilloppmakere

i teateret

med skammen

med skammen som er så 

spesiell

for teateret

som bare kan overvinnes i teateret

som vi betaler for å se at overvinnes 

i teateret

og alkoholen

i teateret

hvordan lages den

i teateret

av sort kald te

romtemperert eplejuice

fun light

i teateret

er ikke alkohol 

alkohol

men ice tea peach

døvt ingefærøl

ølflasker uten etiketter

solbærsaft

vann i små glass

vi drikker og drikker 

i teateret

gjennom hele den lange dagens ferd

drikker vi

i teateret

men blir faen aldri fulle

tvunget til å snøvle rundt

i dunkel lyssetting blant

patinerte skinnmøbler

som har sett bedre dager

utenfor teateret

utenfor teateret utenfor teateret utenfor teateret

 

der drikker vi

 

når teateret er over

 

da drikker vi 

vi drikker og drikker og drikker og drikker og drikker

 

utenfor teateret utenfor teateret utenfor teateret

drikker vi

for å glemme teateret

for å feire teateret

for å glemme teateret

for å glemme det vi holdt på med

i teateret

for å glemme det vi ikke fikk til

i teateret

for å sørge

over teateret 

fordi lengselen er for vanskelig å bære

fordi gammel vane

er vond

fordi 

i teateret 

er det faen ikke lov å drikke

og ikke røyke

ingen røyker i teateret lenger

i teateret i teateret i teateret

sitter røyken i veggene

den syvende far i huset

røyken sitter i veggene 

sitter og stirrer

på meg 

akkurat min som egen far

dømmer og stirrer

på meg 

og

min 

grønnkålssmoothie

 

og vi røyker ikke lenger

vi kan ikke lenger velge vår egen død

i teateret

så vi spiller døde

i teateret 

på scenen 

møter opp 

allerede døde 

på jobb

i teateret

og forsøker å ikke dø 

mer enn høyst nødvendig

vil helst sitte rundt bordet

i teateret

snakke en stund

en liten stund til

i teateret

en anekdote

i teateret

bare en liten anekdote til

i teateret

 

teateret teateret teateret

er alle anekdoters mor

sånn på 70-tallet

alle orgiene på trøndelag teater for eksempel

men morroa er gått ut av teateret

morroa er gått ut av teateret 

ut av teateret og ut på gata 

for å demonstrere

for økte bevilgninger

til teateret

er morroa gått

de betaler oss ikke for å leke lenger

i teateret

så vi går ut

ut av teateret

ut av teateret

utenfor teateret utenfor teateret utenfor teateret

der husene har vinduer

for teateret er et hus uten

og mørket er virkelig

mørket er liksom virkeligere her 

utenfor teateret

ingen lysmester

vi har drukket med

utenfor teateret

her utenfor

teateret teateret teateret

i teateret derimot

er mørket bare fravær av noe vi venter på

men utenfor teateret

tettere mørke

mindre tåke

mindre haze

mer virkelighet

blir gråere her 

utenfor teateret

blir vi

gråere

flytter teateret ut på gatene

men utenfor teateret er det ikke plass

til teateret

det er så omfangsrikt skjønner du

 

så teateret må gå hjem

slukøret går teateret hjem

og opp alle trappene i oppgangen i blokka

og famler etter nøklene sine

gjør teateret

stikker nøklene i døra til teateret

for bare å innse at det er noen hjemme allerede

ånei, tenker teateret

jeg trodde jeg kunne være alene tenker teateret

som henger frakken sin opp i gangen

og tramper av seg sluddet fra skoene sine 

sier et kort hei 

gjør teateret

sjekker innom kjøleskapet gjør teateret

ikke fordi det er sultent men av gammel vane

og tasser inn i stuen med en lettøl og kaster 

de behullede sokkebekledte ben opp i teaterets eldgamle 

møllspiste skinnsofa og teateret svarer

«joda det gikk helt fint

litt glissent 

i salen» 

sier teateret

«men folk virka fornøyde da»

sier teateret

og så senker tausheten seg

og teateret går og legger seg

og når teateret er sikker på at det er helt alene

og at ingen kan høre det

hulker teateret inn i puta si 

og tenker på den gangen

i teateret

 

….. Pause

 

(skal vi ta det forfra)

 

i teateret i teateret i teateret

i teateret er vi alle fiender

 

«for meg er det tydelig at dramaturgen er fienden»

i teateret

«ja alltid»

i teateret

«dramaturgiatet er fienden. For meg er det tydelig.»  

«ja, en dramaturg er jo på mange måter en opphøyd sekretær

eller?»

i teateret 

vi har tillatelse til å hate hverandre dypt 

i teateret

og som vi hater hverandre

i teateret

en gang i teateret

hatet jeg noen så hardt at jeg

cursa vedkommende 

i teateret

på ordentlig i teateret 

 

(begynner å curse mumlende: «fakk fakk faen ta dæ faen ta dæ ånkli faen ta dæ på ånkli faen faen

på ånkli på år-den-tlig si æ faen på ånkli ta dæ»)

 

det skjedde ingenting

i teateret

men senere fikk jeg høre

at vedkommende hadde falt og brukket beinet stygt

utenfor teateret

på glattissen som festa seg på den der jævla skitne nedtråkka røde løpern uttafor oslo nye

teater 

(Fortsatt mumlende: «faen ta dæ på ordentli faen ta dæ»)

og jeg var glad

i teateret

den kvelden

var jeg glad i teater

da disse nyhetene ble meg overbrakt

godtet jeg meg 

smålig

i teateret

satt der og godta meg 

smålig 

i teateret

smålig

smålig 

smålig

er teaterets modus operandi

alle jeg kjenner

i teateret

er smålige

hvis vi ikke var smålige i teateret

hadde vi vært dårligere kunstnere

alle i teateret sier at det gjelder å være storsinnet

jeg er uenig

i teateret 

er vi smålige

det er derfor vi har det gøy

i teateret

fordi vi nyter av andres mistak

feil og fornedrende forsøk

i teateret

når noen har hatt en dårlig kveld

i teateret

godter jeg meg

og tenker

da blir det mer på meg

i teateret

men hvis noen har fått meg til å se dårlig ut

i teateret

da blir jeg sur

og curser vedkommende til beinbrudd

sånn er det

i teateret

det er

kanskje

det er 

kanskje

derfor

teateret

derfor teateret er så trist

for tiden

det er ikke gøy å være smålig i teateret lenger

vi må heie på hverandre og holde om hverandre

det kler oss ikke

det var bedre før

i teateret

da vi kunne være smålige

nå er vi truet

og da nytter det ikke å være smålige lenger

da må vi liksom heie på hverandre

i teateret

arrangere seminar

for å heie på hverandre

i og utenfor teateret

som om vi har noe annet 

til felles 

enn teateret

 

nei teateret

teateret det er

teateret det er en uthulet skapning

en hval uten finner

en halvbløgga vågehval

en halvbløgga hval ingen gidder å skrive romaner eller lage dramatiseringer basert på romaner i teateret om

på stranda

strandet på tidevannet 

og nå sitter’n der

teateret

nå sitter’n der på grunna

og pruster 

besværlig

og alle er enige om at det beste ville være 

om den prusta ut 

for godt

de står der

klør seg bak ørene og er skjønt enige

om at det beste

det beste ville være om den prusta ut

for godt

så skrapa opp som den er stakkar

men vi forsøker likevel 

i teateret

å dytte den ut fra land

teateret

du gamle kval

som bærer våre kvaler 

selv om det beste ville være

om du prusta ut

for godt

for godt

for godt

teater

er sjeldent

uhyre

sjeldent

et sjeldent uhyre

er godt teater

godt teater godt teater godt teater

er sjeldent

men likevel kommer de

publikum

kanskje får vi øye på den i år

tenker de kanskje

godt teater

kanskje dukker det opp nå når vi står her

dette gode teateret

kanskje 

samme sted og samme tid

dette gode teateret

men godt teater

sitter og stirrer på oss i kikkerten sin og ler

fra avstand

fra et annet sted

mens vi står der og venter

på dette uhyre sjeldne uhyret

godt teater

er lei av å vente

på godt teater

 

er lei 

av de unge 

som sier at det ikke finnes 

godt teater

de som ikke har sett 

noe

ikke aner 

hva de snakker om

når de snakker om 

godt teater

for det finnes

er lei av de gamle også 

for den saks skyld

som bare safer

og følger oppskriften

og lager det samme om og om igjen 

ansetter de samme

om og om igjen

fordi de tror at da 

blir det 

godt teater

men det finnes

jeg har sett det

sier en

jeg har også sett 

det 

sier en annen

i Tyskland på nittitallet

jeg så’n i i Belgia rundt årtusenskiftet

det var dritbra

jeg så’n i 19 timer

i 19 timer så jeg ’n 

før de trakk ut kontakten

i 19 timer av livet jeg aldri får tilbake igjen

men selv ikke på dødsleiet ville jeg bytta de 19 timene mot 

noe annet

så kom ikke hit og fortell meg at

godt teater

ikke finnes

det finnes bevis

i en samling med nedleggingstruede CD-rom i Bergen 

et sted

på godt teater

dessuten tenker teateret

det er bare i kveld som teller 

uansett

tenker teateret

 

tenker egentlig teateret

spørsmålstegn

er det noen som tenker i teateret

hadde det ikke vært allright

dersom noen var hjemme i teateret

og tenkte

dersom noen satt der fremdeles

og røyka pipa si og klødde seg under puppene sine

og tenkte

på vegne av oss andre 

som ikke tenker

i teateret

går stille av med pensjon

de som tenker i teateret

de som får ting til å skje langsommere i teateret

går rundt og tenker

tenker sitt

i teateret

holder det for seg selv

takk og pris

ingen vil vite hva teateret tenker

knallhardt tenker teateret

tanker som dreper som en bassilisk

kan forstene den uskyldsreneste håpefulleste unge elsker

kan drepe en gammel forstenet divas spilleglede 

med 

et eneste uhyrlig blikk

disse tenkerne i teateret

har selv sett det med egne øyne

så uttenkte

og tørre og trøtte

så trette er de

som tenker

i teateret

så trette av alle de som føler

som står der og griner

og tar så lett til tårene

i teateret

kan vi ikke bare tenke litt lenger

i teateret

tenke det ut

tørke det opp

dette tørre

i teateret

så tørt

knusk

lettantennelig

disse tørre tankene

så lettantennelige 

i teateret 

så sinte

teateret er så tørt og lettantennelig

 

kan ikke slutte i teateret

jeg får ikke til å slutte med

teater

har forsøkt flere ganger

å finne en slutt

men jeg blir bare så redd for å miste

det 

for å miste det jeg hadde håpet på

for å miste teateret

at dersom jeg slutter nå

så mister jeg det

så er det borte

blir til røyk

jeg orker ikke å spille mer

jeg orker ikke å snakke mer 

å si 

disse replikkene

jeg orker ikke 

mer 

men jeg er redd for å slutte

dette er alt jeg kan 

så jeg kan ikke slutte 

hvem er jeg da

utenfor teateret utenfor teateret utenfor teateret

er jeg ingenting

tenker teateret

tørt

jeg må slutte nå 

avslutte denne forestillingen for meg selv avslutte denne forestillingen for meg selv om teateret 

hvem er det jeg forsøker å lure 

hvem er det jeg forsøker å aktualisere 

hvem er det jeg forsøker å takke 

i teateret 

for denne prisen 

priser hvem i teateret 

men jeg kan ikke slutte 

jeg kan ikke slutte så lenge jeg har fingre er det håp 

for teateret 

for jeg brenner for teateret

hvis noe skulle begynne å brenne i teateret

senker teateret brannteppet og slukker alt håp

for teateret er formet som en enorm pipe

dersom noen skulle begynne å brenne for teateret

dersom det skulle begynne å brenne 

i teateret 

ville teaterets arkitektur være ideell for brann

teaterets arkitektur er ideell for brann

derfor dette brannteppets nødvendighet

men dersom noen brant skikkelig

dersom noe tok fyr

dersom brannen oppstod 

så ville den ha ideelle forutsetninger

i teateret

så ironisk at dette teateret

er spesialdesignet for å gi ideelle forutsetninger for brann

og at folk dævver som fluer når det brenner i et teater

eller det er terrorister der

alt og alle er så lettantennelige 

i teateret 

og hovedscenen er tilsynelatende spesialdesignet for å skape en trekk gjennom rommet ved antenning 

sceneloftet blir som en majestetisk pipe

det skjedde med The Globe 

det skjer rett som det er

derfor sprayer vi alt ned med hav-vann 

for at saltet liksom skal dempe gnistutviklingen

eller noe

slik at vi kan tenne talglysene våre 

parafinlampene våre 

gassblussene våre 

glødelampene våre 

fresnellene våre 

så ultimat passende at det perfekte teateret

også er perfekt for brann

kanskje døde teateret med introduksjonen av LED-lyset

spørsmålstegn 

når faren for brann minimeres 

i teateret

kan heller ikke noe 

virkelig

skje 

i teateret i teateret i teateret 

så derfor 

kjære teater

derfor elskede 

forhatte teater

den som brenner for teateret

tar av sin liksom-hatt og forlater din scene

plystrende

altså risikovillig

som et siste nikk til spøkelsene av de gamle sjøulkene

som hjemsøker sidescenen og lager knuter på rep og rot i taljene

 

med dødsforakt 

ruslende av scenen 

i teateret

plystrende

håper på dødsfall 

på fallende sandsekk

på at noe ennå kan skje

i teateret

slik at dette via negativa

via døden-døden

kan bli til nytt liv

kan gi nytt liv

til dette teateret

utenfor teateret