ČVS ( Čájet sámi vuoiŋŋa = vis samisk ånd), en workshopforestilling på Vårscenefest i 2024, i regi av Sámi Lávdi og koreografi av Camilla Therese Karlsen. Foto: Marius Fiskum

Rådstua Teaterhus: Når hjertet stopper, dør hjernen

Provisoriet trenger en hjertestarter, ikke flere utsettelser. Vi håper at Tromsø kommune forstår at å investere i Rådstua Teaterhus er å investere i fremtidens kultur, samhold og kunst, skriver Mette Brantzeg i Sámi Lávdi.

I lys av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen har Tromsø kommune uttrykt et ønske om å være en ledende aktør i forsoningsprosessen. Dette er en oppgave som krever handling, ikke bare ord. Rådstua Teaterhus har allerede i flere tiår vært et levende eksempel på forsoningsarbeid i praksis. Her har samiske scenekunstnere, Beaivváš Sámi Nášunalateáhter og medlemmer fra Sámi Lávdi funnet et inkluderende rom for å utforske, dele og synliggjøre samisk kultur og historie – også i samarbeid med ikke-samiske aktører.

Kommunen må holde ord.

Tromsø kommune står nå ved et veiskille. I deres foreslåtte budsjett og handlingsplan for 2025–2028 foreslås det å kutte byggingen av et nytt Provisoriet, scenedelen av Rådstua Teaterhus. Som en organisasjon som jobber for samisk scenekunst og kulturarv, Sámi Lávdi, må vi stille spørsmålet: Kan Tromsø virkelig ta seg råd til å kutte hjertet ut av et levende kulturelt og forsonende miljø?

Rådstua Teaterhus er ikke bare et bygg – det er en vital del av Tromsøs kulturelle identitet. Teaterhuset, som består av den historiske Rådstua fra 1864 og scenetilbygget Provisoriet fra 1970-tallet, har i over 40 år vært et arnested for utforskning og samarbeid på tvers av kulturer. Her møtes scenekunstnere, både etablerte og unge talenter, for å skape, dele og utvikle teater og dans som binder sammen det samiske, kvenske og norske – på en måte som få andre steder kan matche. Rådstua er, i ordets rette forstand, en arena for forsoning.


Provisoriet: Skisser fra planen for nybygg ved Rådstua Teaterhus (Arkitekt: Askim/Lantto).

Men Provisoriet – selve hjertet i denne organiske kroppen – er nå på bristepunktet. Bygget tilfredsstiller ikke grunnleggende krav til arbeidsmiljø, garderober mangler, og taket er så svakt at det ikke tåler vinterens snømengder. De i kommunen har lenge vært enige i at det trengs en full utskifting, og planer og finansiering er allerede påbegynt. Likevel foreslår kommunedirektøren nå å trekke prosjektet fra handlingsplanen – igjen.

Hvorfor betyr Rådstua så mye?

Rådstua er mer enn en bygning – det er et levende økosystem for de prosesser som former den frie scenekunsten i arktiske strøk.  I miljøet rundt Rådstua har delingskulturen – å dele kontorer, ideer og scener – vært avgjørende for prosjekt og - frigruppe miljøet som har vokst frem her. Denne kulturen er ikke bare unik, den er selve drivkraften bak samarbeidene, og har preget scenekunsten i Nord-Norge i flere tiår.

Sitatet fra Amund Sjøli Sveen oppsummerer essensen i Rådstua: «Det finnes en imponerende delingsbevissthet i Rådstua-miljøet, som gjennomsyrer aktiviteten. Den tror jeg er helt avgjørende for at dette miljøet fungerer så godt.


Rådstua skilt. Foto: Mette Brantzeg

For samiske scenekunstnere er Rådstua en viktig arena. Det er i Rådstuas unike rammer – både de fysiske og de sosiale – at forsoningsarbeid mellom ulike kulturer i nord har blomstret. Mary Sarre, medlem av Sámi Lávdi og skuespiller, sier det på denne måten:
«Rådstua er viktig for scenemiljøet i hele Nord. Om Tromsø kommune skal fortsette å ha en ledende rolle når det gjelder kunst og kultur her i Nord, må de ta vare på det og gi et arbeidsmiljø som er forsvarlig for dem som har sitt virke på Rådstua. Kom igjen, Tromsø kommune!»

Hva skjer om Provisoriet ikke oppgraderes?

Dersom Provisoriet forfaller videre, vil scenekunstmiljøet på Rådstua gradvis smuldre opp. Kunstnere vil søke andre arenaer, og den unike delingskulturen som har gjort Rådstua til en vital kraft i nordnorsk kulturliv, vil dø ut. Samtidig vil Tromsø miste sin posisjon som en ledestjerne for kunst og kultur i nordområdene.


Mette Brantzeg medvirket i forestillinga. Foto: Irene Nordhaug Hansen

Dette er ikke bare et spørsmål om vedlikehold av et bygg. Det handler om verdien av forsoning, inkludering og bærekraftig utvikling av kunst og kultur i regionen. Hvis Tromsø kommune virkelig ønsker å være en pådriver for forsoning, som Stortinget så vakkert har etterlyst i lys av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, kan de ikke ignorere verdien av det arbeidet som allerede gjøres på Rådstua.

En billig investering i fremtiden

Å bygge nytt Provisoriet er ikke bare en nødvendighet – det er også en billig og visjonær løsning. For med et oppgradert teaterhus kan Tromsø fortsette å være et knutepunkt for kunstnerisk samarbeid, kulturell forsoning og nyskapning i nord. Alternativet? En langsom død for et miljø som har skapt uvurderlig verdi for byen, regionen og hele landet.

Provisoriet trenger en hjertestarter, ikke flere utsettelser. Tromsø kommune: Vi håper dere forstår at å investere i Rådstua Teaterhus er å investere i fremtidens kultur, samhold og kunst. Uten hjertet, dør hjernen. Ikke la det skje.

 

For Sámi Lávdi,

26.11 Mette Brantzeg

(Publisert 28.11.24. Innleget har tidligere være publisert på Nord-norsk debatt, red. anm.)