Jon Fosse hadde lagt dramatikerpennen på hylla og har ikke skrevet dramatikk på 10 år.
(Førde): Teater Vestland sin leik- og improvisasjonsbaserte variant av «Raudehette og Ulven» viser kvifor eventyret blir ståande som ein klassikar: Rikdomen som finst gjennom aktuelle fortolkingar og mulege forteljingar vert spelt fram med stort overskot av eit inspirert ensemble, heilt framme tåspissen på skoa. I premieresalen skubbar små kroppar seg i møte, ytst fram på stolseta.
Oslo Internasjonale Teaterfestival fasiliterer feministiske, interseksjonelle og skeive skråblikk på vår tid sine utfordringar og opnar dører for kollektive førestillingsevner om ei betre framtid.
Maritea Dæhlin er på sporet av noe, og som aktør i hennes lydinstallasjon opplever jeg meg sett, beriket og utfordret. Hva mer kan en forlange av «a bedtime story?»
I sin digitale oppsetning av «The Picture of Dorian Gray» retter Bristol Old Vic et kritisk blikk mot samtidens bruk av sosiale medier, men blir underveis litt for forelsket i sitt eget konsept – ironisk nok.
(Stavanger): Noen låter fra bandet Vamp oser av rocka galskap. Men teaterkonserten «Våken drøm» satser så mye på den skrudde stemningen at melankolien og poesien drukner.
(Bergen): «Et dukkehjem» moderniseres på en vellykket måte med gode skuespillerprestasjoner og vakre scener. Men oppsetningen lykkes ikke helt i å sette Ibsens plott i samspill med sin egen tolkning.
Royal Shakespeare Companys virtuelle oppsetning «Dream» blir aldri noe mer enn en ren utprøving av ny teknologi.
Scenekunstinstitusjonenes omstillingsevne under koronapandemien for å opprettholde kvaliteten i produksjonen og finne nye veier for å møte publikum er uomtvistelig. Samtidig vet vi at scenekunsten er særlig hardt rammet av publikumsbegrensninger, reise- og karantenebestemmelser og generelt krevende produksjonsvilkår. En offensiv gjenåpningsplan er derfor avgjørende for kunstnerisk planlegging, ansvarlig økonomistyring og god ressursutnyttelse. Det skriver vi i vårt skriftlige innspill til Kulturdepartementet vedrørende konsekvenser av Covid-19 for kommende scenekunststrategien. Les hele NTOs uttalelse her:
Under EUs kulturprogram Creative Europe har ett nytt projekt lanserats. Perform Europe ska utforska hur morgondagens turnerande scenkonst ska kunna möta postpandemins verklighet. – Vi tror verkligen att detta kommer att visa på att europeisk scenkonst behöver strukturella stöd för att skapa hållbara, inkluderande och digitala sätt att framföras på, säger IETMs talesperson för policy och research, Elena Polivtseva.
One of the performances presented during Oslo Internasjonale Teaterfestival, «Allegedly» is a Zoom-play by the New Delhi-artist Mallika Taneja in which we are invited to reflect on sexual consent and our own judgements.
In this episode of the Directing Theatre podcast we talk with director and author Helgard Haug from the artist collective Rimini Protokoll about immersive theatre, collective processes and politics in the theatre. Rimini Protokoll was founded in 2000 by Helgard Haug, Stefan Kaegi and Daniel Wetzel at the Institute of applied theatre science at the University of Giessen. They have worked in different constellations, and are recognized for having expanded the means of theatre while creating new perspectives on reality. This podcast is hosted by Runar Hodne and supported b y Norsk Kulturråd
As it happened everywhere, Luk Perceval’s new production «Yellow», the second part of his Belgian trilogy, has been postponed not only once. In order to make progress and bring it to the public, Perceval and NT Gent decided for the premiere of its filmversion, based on filmed run-throughs and edited after aesthetic principles that have developed over decades in the works of the Belgian director.
Torsdag 11. mars strømmes andre del av Luk Percevals trilogi THE SORROWS OF BELGIUM, kl.20.00. Andre del (Yellow) handler om belgiske kollaboratører under andre verdenskrig. Strømmingen presenteres som en 'Cinematic version' av teaterstykket ved NTGent. Teksting til engelsk og tysk. Mer informasjon under
Norske Dansekunstnere sitt dialogmøte 8. mars for å kartleggje feltet sine behov kom på tampen av ei rekkje debattar som har rast gjennom dansefeltet.
(Kautokeino): Det kan innvendes at karakterene er vel firskårne og regien kanskje litt lukket i Beaivváš’ nye storproduksjon Koke bjørn. Men tross dette og isvind fra alle kanter klarer skuespillerne å holde oss grepet i halvannen time på snøscenen i Kautokeino.
Skuespillerne Helene Skogland og Eline Øverby kaster seg inn i ord-tornadoen Francesca med kropp og sjel. Men det er teksten som trigger, ikke pusting og pesing og vekkerklokker.
(Fredrikstad): Hvis løperen på et maskingevær fort kan gå varm og få selv det beste stål til å bøye seg, hvor beskyttende er da en skuddsikker vest? Brageteateret treffer poetisk blink med Skuddsikker vest. Som med livet til Yahya Hassan, skulle jeg ønske det varte mye lenger.
Teatrene markerer kvinnedagen: Mandag 8. mars inviterer DNS til et arrangement med scenetekster, appeller og konsert med Shikoswe på Store Scene. Arrangementet sendes direkte på dns.no. Trøndelag teater inviterer til 8. mars-mattiné i Theatercafeen.