– Vi er først og fremst svært glade for en generell økning kulturbudsjettet og i avsetningen til fri scenekunst. Men vi savner en lenge etterspurt løsning for de etablerte scenekunstkompaniene og er bekymret for ytterligere kutt i UDs kulturmidler. Dette sier daglig leder i Danse- og teatersentrum (DTS), Tove Bratten, om forslaget til statsbudsjett 2019.
I samarbeid med Ultimafestivalen 2018, gjestet forestillingen Mitra av filmskaperen Jorge León og samtidsmusiker Eva Reiter Black Box teater. Forestillingen beskriver både psykiatriens potensielle og faktiske maktovergrep, og en enkeltpersons kamp for ikke å gå til grunne.
Kjersti Kramm Engebrigtsen er en av nestorene innenfor norsk koreografi og har hatt stor betydning for fremveksten og utviklingen av norsk samtidsdans.
Susie Wang leverer igjen! MUMIEBRUN, som er den andre i en horror-trilogi om menneskenaturen er både mørk og munter
(Stavanger): Scenen er naken og på en pidestall sitter en kvinne som er naken. Ciao, hilser hun mens publikum kommer inn. Ciao ciao ciao. Sånn skjønner publikum at noe italiensk er i emning.
(Kristiansand): Hvis kunsten er det eneste som betyr noe, oppheves da samfunnet? «Tingenes tilstand» er selvmotsigende i sitt eget spørsmål, og fremstillingen av moral medvirker til å gi den et moralistisk tilsnitt.
(Fjaler): Årets festival syner breidda i både samfunnet og scenekunsten, og har ikkje vore redd for å ta fatt på dei tunge problemstillingane. Gjennomgåande for dei fleste framsyningane var inkluderinga av dei som ikkje alltid passar inn, og i sentrum sto den gode forteljinga.
Jeg så den siste forestillingen av De utvalgte ute i steinbruddet på Nesodden. Jeg var (visstnok) den eneste som ikke sto under applausen. Det virker demonstrativt å sitte når alle står, skriver Ingvild Holm.
(Köpenhamn): Betty Nansen Teatret inleder säsongen med den nya teaterchefen Elisa Kragerups «Orlando». Könsidentiteterna blandas friskt i ensemblens berättande om en transpersons svindlande resa genom tid, rum och dikt.