Sløserikommisjonens avsluttende og oppsummerende panelsamtale i Kristiansand kastet ikke nytt lys over prosjektet, men gjentok gamle kjernepunkter, skriver Charlotte Myrbråten.
«Alle lykkelige familier ligner hverandre,» skrev Leo Tolstoj, «hver ulykkelige familie er ulykkelig på sin egen måte.» Familielykken forutsetter nemlig at en rekke nødvendige betingelser er oppfylt; om en eller flere av dem svikter faller det hele sammen. Derfor finnes det trolig uendelig mange fler beretninger om en ulykkelig barndom, enn om den fullendt harmoniske og lykkelige.
«Berre verdas undergang» behandler en dødssyk ung manns endelige hjemkomst med ubehagelig komikk, bitterhet og vrede, samtidig som forestillingen også problematiserer taushet og villet glemsel i møte med aidsepidemien.
I «Eadnemáddu» satser Det Norske Teatret for første gang på et stort samarbeid med samiske kunstnere. Det handler om sorg, vold mot kvinner og om hvordan samfunnet svikter når rettferd skal gjeninnsettes. En sterk, poetisk og til tider humoristisk fortelling som ville ha kommet mye lengre med litt strammere fokus.
Når man leser Ytringsfrihetskommisjonens kapittel om kunstfeltet får man inntrykk av at krigen er et annet sted, at lite egentlig står på spill og at kunstnerne mest av alt roter det til for seg selv. 
(Trondheim): Svarte katter går over veien, det står stiger rundt omkring og bomber kan eksplodere når som helst. Magefølelsen sier oss at det kan ende dårlig, men det finnes ritualer for å bli fri fra det vonde og onde. «So far so good» blir en vibrerende forestilling som setter seg i kroppen og i hodet.
(Kristiansand): «En prest, en statsforvalter og en ordfører sa til Jesus: Vi vil følge deg til evigheten. Hva kan vi gjøre?» spør Nils Nilsen og repliserer: «Her er det jeg som styrer ordet!»
Trioen Toralv Maurstad, Espen Skjønberg og Barthold Halle (regi), ville i 2022 vært 290 år og har en nesten like lang teatererfaring, skriver Barthold Halle i sine minneord om Toralv Maurstad.
(Bergen): Dansesoloen «Uprising» av franske Tatiana Julien frå 2018 leikar med motstand og opprørarestetikk. Ein kan kalla det å gå berserk, med presisjon som ekstraingrediens.
Lars von Triers kultserie Riket og NRK-julekalenderen Kristiania Magiske Tivoliteater går til scenen. Folkefienden i Henrik Ibsens klassiker er en kvinne. Og Borgerteatret inviterer Oslos befolkning til å fremføre sine egne historier på Hovedscenen.
(Trondheim): Å sette opp Krzysztof Kieślowskis «De ti bud» på scenen er et ambisiøst prosjekt. Det er mange faktorer som skal på plass: Å tilpasse en trettifire år gammel fjernsynsserie til vår tid krever både god dramatisering og god regi. Forestillingen kommer nesten i havn.
Thorleif Linhave Bamle har takket ja til en ny åremålsperiode som teatersjef ved Teater Innlandet.
Økonomien ved de tre store teatrene er fremdeles rammet av pandemien. Nationaltheatret, Det Norske Teatret og Den Nationale Scene i Bergen har alle solgt langt færre billetter hittil i år.
(Bergen): Under årets Oktoberdans i Bergen ble rommene for å reflektere over dansekunsten godt vedlikeholdt. Selve programmet var særdeles godt sydd sammen, og det er prisverdig at festivalen holdt et rolig tempo.
Det handler om heftige møter som slår gnister selv etter 400 år, om leting etter identitet og tilhørighet, forbudt kjærlighet og de valgene du tar som vil forme og følge deg resten av livet.  I vårsesongen 2023 står ny norsk dramatikk side om side med klassikere fra verdensdramatikken, skriver Den Nationale Scene i en pressemelding.
(Bergen): Skodespelet for ei død kvinne, «Kjærlighetens Antarktis», luggar og river tak i medkjensla di. Det er smerteleg og overveldande i ei tettpakka form – men merksemda er fryst fast i dette iskalde landskapet frå fyste stund.
Vittig og på kornet om å være «nysame», om identitet og tilhørighet i en flerkulturell kontekst.

Sider