Den satiriske musikalen Min venn fascisten på Teater Ibsen nappar i oss, men han bit ikkje så frykteleg hardt. Teksten er godt omsett til nynorsk av Finn Tokvam, og ensemblet, med Lars Lillo-Stenberg i midten, har fint driv.
Nokon kjem til å kome i Kai Johnsens regi under Den Internasjonale Fossefestivalen på Det Norske Teatret er mørk, klaustrofobisk og veldig, veldig stille. Stykket får smått eit thrillerpreg samstundes som det er eit eksistensielt drama. Framsyninga er sitrande intens, sjølv om nokre parti midtvegs blir i tregaste laget.
(Moskva): Om Jon Fosse-festivalen i april 2018, og den russiske mottakelsen av Fosse.
I Leve hemmeleg under Den internasjonale Fossefestivalen på Det Norske Teatret er menneska på campingtur ein stad i verda. Dei strevar rørande med å kommunisere med kvarandre. I Trine Wiggens regi kjem òg noko av humoren i tekstane fram.
(Trondheim): Gjennom bøkene sine avdekker Michel Houellebecq all svadaen vi omgir oss med. I «Lanzarote» på Trøndelag Teater omformes meningsløsheten til to timers oppkvikkende bajaseri.
Luk Percevals versjon av «Trilogien» under Den Internasjonale Fossefestivalen på Det Norske Teatret er mørk og suggererande. Gjertrud Jynge gjer eit meir enn framifrå arbeid som hovudpersonen Ales.
(Stavanger): Den fine ubalansen mellom det opphøyde/religiøse og det kaotiske/jordiske skaper en teateropplevelse som gjør vondt i Rogaland Teaters «Åpenbaringen».
«Ghetto Justice» övertygar inte genom realism, inte heller har den särsklit stora doser av humor. Det fina är ändå en slags poetisk skönhet, utan romantisering. Den försöker borra sig in i tragiken hos Mannen och Maskuliniteten.
Elena Ferrantes «Min briljante venninne» er blitt ei feiende flott oppsetning på Oslo Nye Teater. Den har driv, overskudd og underholdningsverdi nok til de seks timene den varer. Maren E. Bjørseths regi er effektiv og dynamisk, skuespillerlaget er sprekt og velopplagt.
(Stavanger): «En midtsommernattsdrøm» tar for seg kjærlighetens mange irrganger i det gåtefulle landskapet et sted mellom drøm og virkelighet. Det er morsomt, rørende, bittelitt skummelt – og ikke minst slående vakkert.
Jon Fosse fyller 60, og hedres med Fossefestivalen på Det Norske Teatret. 1) Har du et favorittstykke (av Fosse)? 2) Hva har Fosses dramatikk betydd for deg? 3) Og hvilken betydning har han hatt for teatret /samtidsdramatikken?
(Stockholm): Maja Rung och Ruth Vega Fernandez håller genom sitt briljanta samspel drivet uppe genom hela «Min fantastiska väninna» och gör mötet med Elena och Lila i Ferrantes Neapelsvit till något mycket minnesvärt.
«Krenket» er et i overkant effektivt fortalt drama som virvler opp temaer som religion, politikk, terrorisme og kjærlighet.
Stockholm Fringe Festival (STOFF) presenterar en av Nordens mest omskrivna pjäser på Orionteatern under STOFF-X 3. Sept. «Ways of Seeing» har nått kultstatus och skapat politiskt kaos i grannlandet i väst.
Trajal Harrell, the choreographer internationally known for bringing postmodern dance and voguing together on contemporary stages, presented his latest solo-work in Oslo last weekend. In «Dancer of the Year», a title given to him in 2018 by Tanz magazine, Harrell reflects on his trajectory as a dancer, while swirling into a rabbit hole of (self-)references.
Teaterversjonen av «Tante Ulrikkes vei» ønsker å vise hvordan det oppleves å være rammet av kontinuerlig mistenksomhet og hat. Men blir dessverre litt overivrig i sitt forsøk på å tekkes alle.
Anton Tsjekhovs «Måken» på Torshovteatret viser menneskets forfengelighet og hunger etter bekreftelse. Hanne Tømtas regi er presis og skuespillerne er strålende.
(Warszawa): Frigjorda kroppar och drömmar om en framtid i öppenhet och tolerans – det är några teman som uttrycks i den yngre polska scenkonsten. I infallsrika nya verk skapar och utforskar konstnärerna en verklighet bortom PiS-regeringens nationalkonservativa och moraliserande kulturdiktat.
På grunn av at jeg har skrevet under på en taushetserklæring i forbindelse med forestillingen «Vake» er jeg forhindret fra å skrive en anmeldelse. Derfor har jeg skrevet et eventyr inspirert av våkenatta. Dette skriver tåkefyrstene i «Vake»: «Vake» er et hemmelig mysteriespill, som bare deltagere får ta del i og snakke om, og da bare seg imellom. Det er strengt forbudt å avsløre mysteriene. Dersom du vil vite hva som foregår i «Vake» må du delta. Hvis ikke vil du for alltid bli innhyllet i uvitenhetens tåke - sammen med en gjeng med hester.