(Hamar): Den tredje utgaven av Politisk korrekt teaterfestival spenner fra finurlig pludring til kunstneriske konfrontasjoner. Nettopp den tvetydige spennvidden gjør festivalen til en verdimessig interessant aktør i et kaotisk debattlandskap.
«YES» er en myk og flørtende invitasjon til revolusjon. Men hva slags revolusjon drukner i syntetisk neonstoff, blacklight og nostalgiske country-versjoner av 90-talls pop.
Fra arkivet: Samtale mellom nybakt teatersjef på Det Norske Teatret, Kjersti Horn (Gratulerer!!), Édouard Louis og Emil Johnsen om språk, skam, diversitet og representasjon, og om et enestående samarbeids- og teaterprosjekt.
Fossefestivalen 2023, med gjestespill av «Jour de joie»/ «Tid for glede» av Arne Lygre, 5. og 6. september. Les Kai Johnsens anmeldelse av Stéphane Brauschweigs oppsetning her.
Endeleg er det klart kven som skal ta over stafettpinnen som ny teatersjef ved Det Norske Teatret (pressemelding Det norske Teatret):
Med Jon Fosses tekst og Eirik Stubøs regi får vi en «Oresteia» som er skåret ned til beinet. Det betyr ikke tap, men gevinst. I denne oppsetningen får skuespillere og tekst lyse uten at eksotisering eller påtrengende aktualisering stiller seg i veien. Aiskylos’ tre tragedier presenteres så språklig presist som bare Jon Fosse kan få til, av et ensemble som holder høyden fra først til sist.
Det er ikke vanskelig å forstå hva Runar Hodne har tenkt. Men hvorfor holdt han fast ved tanken? Tom Remlov anmelder Hvem er Ernest, Centralteatret.
Med denne forestillingen settes ikke bare problemer under debatt – det legges også en torpedo under arken, bokstavelig talt. Snakk om å gå Ibsen i næringen.
Ein kriminalmusikal som byr deg inn på ei aftan med familiære drapsmotiv og nostalgiske løysingar.