Nasjonalballettens versjon av «Vildanden» byr på mange vakre øyeblikk, men den er noe hakkende og usammenhengende, som om den vil si for mye.
Elfriede Jelinek hamnar mitt emellan fest och allvar i ett stycke som har förlorat sin udd med tiden. Skådespelarna gör åndå ett gott jobb i fotbollsbaren.
Regissør Tyra Tønnesen behandler Kafkas mesterverk med en formidabel suverenitet og tilfører stoffet en dynamikk og letthet uten at det går på bekostning av den eksistensielle tyngden. Med samme imponerende selvfølgelighet håndterer de fire skuespillerne et omfattende og mangslungent persongalleri.
Edward Bond var en av de mest innflytelsesrike stemmene i britisk teater gjennom de siste femti årene.
Med en pjäs som bygger på intervjuer från Kiev 2022 har man på Vega Scene försökt skapa en föreställning som illustrerar känslan av att befinna sig i krig i en storstad. Det är bara delvis lyckat.
(Trondheim): Verden er voldsom og skremmende nær, men ikke til stede. Fire skikkelser står i et slags tomrom, der de forsøker å forholde seg alt det som ikke finnes akkurat der. «Byen», med tekst av Martin Crimp, er en klassisk absurd forestilling rundt stillstand, fravær og tilstedeværelse.
Østerrikske Bettina Kogler blir ny teatersjef og Tine Rude administrativ leder ved BIT. Les pressemelding her
(Bergen): Regissør Miriam Prestøy Lie viser fortreffelig romforståelse i sin iscenesettelse av Torborg Nedreaas.
«Besøk av gammel dame» på Nationaltheatret er både velspilt og underholdende. Tematikken er evig: alt kan kjøpes, også mennesker og moral. Satiren fungerer, men kunne vært spisset mye mer.
Ett av arrangementene som inngår i Motforestillinger på HUMAN 24: I LOVE GAZA-program under HUMAN Internasjonale dokumentarfilmfestival 4.-10. mars er den iscenesatte lesninga av «Gjenferd – dette er ikke forenlig med menneskets sjel». På Vega scene kommer vi nærmere enkeltmennesker på Gaza under den pågående krigen. Lesninga er enkel og verdig. Sammen opplever vi sorg og sinne, avmakt og tungt alvor.
Foredrag holdt på seminaret «Noras søstre og ytringsfrihet» under Ibsen-året 2006, Biblioteket i Alexandria, Egypt, 2006.
(Berlin): I Sivan Ben Yishais interessante overskriving av «Et dukkehjem» er det huset og ikke Nora som er hovedperson. Anica Tomić’ iscenesetting på Deutsches Theater er et intenst, beige helvete. Alle karakterene er underlagt et patriarkalsk klassesamfunn og ikke bare Torvald, men også Nora profiterer på dette.
Det mimetiske begjæret når ikke helt sitt potensial i «Kalokagathia». Til det er vi plassert altfor langt vekk fra idealet, på en alt for stor scene.
Motforestillinger skulle vise gjestespill med den anerkjente scenekunstneren Ali Abu Yassin fra Gaza under årets HUMAN-festival. Men så ble det krig. Abu Yassin har mistet huset sitt og flere slektninger, kolleger og venner. Han er nå internt fordrevet på Gazastripen. I forbindelse med festivalen lanserer Motforestillinger en Spleis for å evakuere Abu Yassin og familien fra Gazastripen.
«donkey» av kompaniet Sandsmark/Findlay har fine romlige, scenografiske og lydlige elementer, men jeg får ikke tak på hva forestillingen vil meg.
I 4. episode av Skuespillsamfunnet er Konstantin Stanislavskijs «Skuespillerens arbeid med seg selv» utgangspunktet for samtalen mellom Anders Danielsen Lie og Espen Klouman Høiner. Samtalen tar for seg den rotete systematikeren og overklassepunkeren Konstantin Stanislavskij, performativ sannhet, samspillet mellom fysiske handlinger og indre liv, emosjonell hukommelse, titteskapsteater og den fjerde veggen. Blant annet. Skuespillsamfunnet er laget av Espen Klouman Høiner, i samarbeid med Norsk Shakespearetidsskrift. Musikkvignett av Camilla Vatne Barratt-Due. Støttet av stiftelsen Fritt Ord.
David og Jonatan er en klar, kompleks og velkomponert iscenesettelse av homofil kjærlighet, motstridende lengsler, holdninger og fordommer i møte med kristendommens beskyttende, begrensende og berusende kraft.
För att se närmare på Ice Hot Nordic Dance Platform 2022 och plattformens roll idag känns det nödvändigt att synliggöra den nordiska kulturpolitikens utveckling de senaste 20 åren. För kulturpolitiken som leder fram till tillkomsten av plattformen har genomgått en väsentlig förändring, som Ice Hot Nordic Dance Platform tydligt speglar.
A bi-yearly closed event where the lucky few get to share their work with an international crowd of professionals, Ice Hot continues to stir up mixed feelings about art and market. Is there an experience to be had beyond this returning conundrum? And instead see the subtle and exciting cracking and highjacking of the premise of this non-festival? I tried.
(Berlin): Føljetongen som politisk teaterform – om René Polleschs Prater-trilogi

Sider