En makaber teaterkonsert

Forestillingen «VOICE NOISE» av Jan Martens begynner bra som en tydelig dansekonsert, men mister sin form ved å la lyd og bevegelse flyte for mye over i hverandre.

(Fredrikstad): Diana Burkot fra Pussy Riot lar seg fortsatt inspirere av aksjonene til suffragettene, alle aktivistene på Den røde plass og riot grrrl bandet-Bikini Kill. – Aksjonisme handler ikke om å oppnå oppmerksomhet for egen del, det er ekstremt utmattende arbeid. Men det må gjøres, sier hun.

(Bergen): Under teatersjef Solrun Tofts kunstneriske ledelse har DNS satset på å vise sosiale situasjoner og forskjeller i samfunnet. Det kan også spores en vilje til å tenke nytt om klassikerne, slik som med denne oppsetningen av August Strindbergs «Dødsdansen».

Trots en välspelande kvartett med skådespelerskor i sina bästa år och goda intentioner når Sibylle Bergs text inte riktigt fram på Torshovteatret. Ändå finns en stor behållning i att den visar på en tradition av satir och aktivism som kanske särskilt nu är stark inom tyskspråkig teater.

«Library of Gestures» bygger på en fascinasjon for fortidens forsøk på å systematisere gester som i vestlige kretser ble forbundet med dannet beherskelse av talekunsten. Resultatet er en sval, intrikat og elegant komposisjon fremført av et dyktig fellesskap av dansere og musikere. Men gitt det moralske prosjektet som ligger til grunn for de historiske kildene, har forestillingen et tilsvarende perspektiv på materialet sitt og sin egen samtid?