(Stavanger): I «Konstellasjoner» bruker forfatteren Nick Payne teorien om parallelle universer til å si noe vesentlig om oss selv og livene våre. På Rogaland Teater er det blitt en gripende forestilling, ikke minst takket være to glimrende skuespillere.
I monologen «Folkefiende» tar Liv Heløe ordet for folk flest, for oss som blir refset av Stockmann i Ibsens gamle stykke. Forestillingen stiller mange viktige spørsmål rundt klimakatastrofen, og Heløe har funnet en fin, tragikomisk tone. Hun har først og fremst åpnet et rom, et rom hvor vi kan snakke. Det rommet bør vi som publikum ta i bruk.
Onsdag 2. og torsdag 3. mars vil norske musikk- og scenekunstinstitusjoner lyssette sine bygninger i Ukrainas farger i solidaritet med landet.
Kultur- og likestillingsdepartementet bevilger tre millioner til en ny ordning for å stimulere til internasjonal aktivitet. Les pressemelding fra danse- og teatersentrum her
Høsten 2018 ble jeg spurt om jeg ville skrive en monolog basert på «En folkefiende». Jeg ble glad, det er mange grunner til å bli glad for en sånn henvendelse. Jeg svarte: «Det vil jeg. Lenge siden jeg har forholdt meg til stykket. La meg friske opp, så snakkes vi». Så plukket jeg Ibsen ut av hylla. Les dramatiker Liv Heløes essay, i anledning premieren på monologen «FOLKEFIENDE» på Vega Scene i Oslo, 2. mars 2022.
(Trondheim): På Trøndelag Teater er Nokon kjem til å komme blitt en sammensatt forestilling, fylt av alvorlige og absurde hendelser. Det indre livet i figurene får følge av en synlig og hørbar overflate som legger en ekstra tone til stykket. Resultatet er både spennende og godt.
Det är mycket fint att upptäcka i Vesaasföreställningen «Fuglane» på Det Norske Teatret, i belgaren Luk Percevals regi och dramatisering. Föreställningen som helhet belastas ändå av att det blir för många regigrepp.
Maria Parrs roman «Keeperen og havet» har blitt til en lys og livlig forestilling, som byr på mye moro både for store og små, men noen ganger er det litt vanskelig å følge fortellingen.
(Trondheim): «Iris, Pupil, Retina, etc.» er en forestilling som krever stort tålmod av publikum, og mot til å stå i den. For forestillingen har en lang og langsom innledning som skuespillerne kompromissløst våger å stå i. Noen vil kanskje oppleve de påståelige gjentakelsene som innholdsløse, mens andre kan finne rikdom i tålmodet.
High profile theatre directors and artists leaders has signed a protest against the dismissal of director Krzysztof Gluchowski from the highly renowned The Juiusz Slowacki Theatre in Kraków. A press release from The Berliner Festspielen (23.02.2022). Below
«infotainment about war and games in cyberspace»: On the premiere of «Blackout» at Discounter Theatre, Berlin.
I en flott og barokk oppsetning omfavner «Mine venner», basert på romanen til Monica Isakstuen, et sarkastisk og bittert syn både på mennesker og vennskap. Men hva er det vi ler av? Og hvor morsomt er det egentlig?
(Haugesund): Haugesund teater serverer en klar og sprelsk sceneversjon av Aksel Sandemoses mest berømte roman. Både romanens mørke og mange vittige trekk er beholdt. Men sier fortellingen oss noe i dag?
– en murrende og meditativ scenekunstopplevelse.
(Bergen): I «Sjøveien» leker Karen Eide Bøen med det enkle og det tvetydige, det konkrete og det indre. Resultatet blir en ambiens man kan slappe av i.
(Bergen): Den Nationale Scenes oppsetning av «Sult» varsler gode takter, men regivalgene gjør det vanskelig å holde interessen oppe.
Forfatter Eirik Willyson fremfører det han kaller en «romlig lydbok» av sin debutroman «Odalen». Han byr på en hyggelig kveld med tiki bar i teatret, men avslutter før han rekker å ta publikum ordentlig inn i boka.
(Kristiansand): Kildens storsatsning «Heimanifrå – På høge hæle i Junaiten» er et morsomt stykke musikkteater med flotte skuespillerprestasjoner, men forestillingens sosiopolitiske vinkling oppleves som noe ufullstendig.