På grunn av den usikre situasjonen til Oslo Nye Teater ble nylig kontraktene til 100 frilansere med prosjekter på Teaterkjeller’n til høsten satt på vent. Dragartist Ivana Impeachum (Mats Moe) som har kjørt faste bingoshow på scenen lenge, er opprørt.
Apokalypsen har aldri vært så artig som i Susie Wangs «Heavy Breathers».
Et unikt og allsidig bomiljø eller fattigdom og dopsalg? Kjærligheten alle sidene ved strøket Grønland løftes med i «Sirkus Grønland» borger for positiv nasjonsbygging i miniskala.
Den tøysete porno-revyforestillinga «Porn Horror Musical» er mye smartere enn den skal ha oss til å tro. Og til slutt overraskende rørende.
(Fredrikstad): Diana Burkot fra Pussy Riot lar seg fortsatt inspirere av aksjonene til suffragettene, alle aktivistene på Den røde plass og riot grrrl bandet-Bikini Kill. – Aksjonisme handler ikke om å oppnå oppmerksomhet for egen del, det er ekstremt utmattende arbeid. Men det må gjøres, sier hun.
Assosiasjonsrommet åpnes til det ekstreme i Maritea Dæhlins vennlige søvn-forestilling «Sleep Locks the Bones». Det oppleves svært vitalt. Men det utfordrer kritikerrollen, skriver Hedda Fredly.
(Molde): «Medea» på Teatret Vårt er som en tung depresjon. Det er et modig prosjekt i alt sitt insisterende alvor, der vi kommer på innsiden av Medeas plagede sinn.
(Stavanger): «En sporvogn til begjær» på Rogaland Teater er en underlig uraffinert nytolkning av den amerikanske klassikeren.
Det Norske Teatrets oppsetning av «Moby Dick» er både tung på labben og frisk på én gang.
Våre kritikere har valgt sine favoritter fra 2023.
(Hamar): Det macbethske overmotet blir nesten komisk i «aka Macbeth» på Teater Innlandet. Forestillinga er et skremmende og befriende virvar av vitenskap, tull og nysgjerrighet. Og uendelig gåtefull.
Fredrik Floens groteske moteshow-forestilling er så kul at den blir kjedelig. Og også ganske problematisk.
Én ting er om statsstøttede Det Norske Teatret bør sette opp så hyperkommersielle titler som Disneys «Frost». Noe annet er om de klarer å skape noe kunstnerisk interessant ut av det.
Scenekunst for babyer assosierer mange gjerne med noe mykt, snilt og vennlig. Men i Øystein Elle og Karstein Sollis «Rock me Baby» er breibeint glamrock og blinkende scenelys det sentrale uttrykket. Les intervju med de festivalaktuelle kunstnerne her. Etter Vårscenefest i Tromsø, 2, mai 2024, vises forestillingen også under Festspillene i Bergen 2024.
Dansekritikerprisen 2022–2023 ble delt ut mandag 25. september. Les talen til vinneren her.
Paradoksal og utvidet filmopplevelse. Verdensteatrets α ζ på Kunstnernes Hus.
I sitt siste prosjekt utforsker De Utvalgte au pairenes forhold. Det er både vakkert og ubehagelig, og de lykkes i å avdekke sprekker i nordmenns selvbilde. Etter galleri Hulias i Oslo, blir «Hommage au pair» vist på Momumentum, F15, kommende uke.

Sider