Adresse
Norsk Shakespearetidsskrift
c/o Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
N-0167 Oslo
Telefon
(+47) 971 96 772
Publiseringsdato
Type
- Artikkel (1952) Apply Artikkel filter
- Bildegalleri (2) Apply Bildegalleri filter
- Hendelser (4) Apply Hendelser filter
- Innholdsboks (4) Apply Innholdsboks filter
- Notert (5) Apply Notert filter
- Profil (397) Apply Profil filter
- Statisk side (9) Apply Statisk side filter
- Utgave (74) Apply Utgave filter
- Video (4) Apply Video filter
For tiden tematiserer en rekke danseforestillinger kjønn/gender og postkoloniale diskurser. Vil denne bølgen av identitetspolitikk endre dansen? Har du i så fall eksempler på forestillinger med et slikt potensial, og hvorfor?
Et nytt nummer av tidsskriftet er ute, og en god anledning til å gi det i julegave til familie, kolleger og venner. Abonnement gir tilgang til aktuelle anmeldelser gjennom hele året på nettstedet, og papirutgavene gratis tilsendt i posten. Du kan velge mellom flere typer abonnement. Les her:
I «Salve Regina» utforsker Jo Strømgren sorg og lindring, og behovet for håp, gjennom ulike tidsepoker – men danseteateruttrykket og humoren er utgått på dato.
Ingen Nobelpristagare i litteratur har ifrågasatts så starkt som Peter Handke. Han möttes av än mer hätska tidningsartiklar än 2014, då han mottog Ibsenpriset på Nationaltheatret i Oslo. Han framträdde trots detta själv under Nobelveckan.
Laudation for Therese Bjørneboe and Norsk Shakespeare Tidsskrift, Oslo, 11 Dec 2019. By Thomas Irmer
Onsdag ble Therese Bjørneboe tildelt Kulturrådets ærespris 2019, for sitt redaktørarbeid i Norsk Shakespearetidsskrift. Les takketalen her
Madame Nielsen har læst nobelpristagerens samlede Serbienskrifter og når til den konklusion, at de ikke er den endegyldige diskvalifikation af forfatteren og mennesket Peter Handke. Tværtimod, de er hovedværket, skriver forfatter og scenekunstner Madame Nielsen. Shakespearetidsskriftet gjengir hans essay som opprinnelig sto i den danske avisen Information, og siden er oversatt og trykket i Klassekampen. Nederst ligger linker til innlegg og svar i Information, såvel som Drude von der Fehrs fra Klassekampen (4. desember), gjengitt med forfatternes tillatelse.
Les Peter Handkes Nobelpristale her:
Sigrid Strøm Reibo debuterar på Det Kongelige Teater med en energipackad iscensättning av Kleists «Penthesilea». I en värld av bullrig, fysisk kampsport konfronteras kvinnor och män.
(Tromsø): Hålogaland Teater ble etablert i 1970 som et profesjonelt teater for de tre nordligste fylkene, og med et nordnorsk scenespråk. Etter å ha sett den nordnorske versjonen av Fosses «Draum om hausten», «Drøm om høsten», lurer jeg på om ikke Fosses nynorsk er best egnet til å formidle Fosse, også i nord?
(Paris): Arne Lygre har en klarsynt uttolkare i den franske regissören Stéphane Braunschweig. I Nous pour un moment gestaltas flytande relationer i en rastlös samtid, där rollfigurer föds och försvinner i öppet vatten.
Waiting for the sun byr på opplevelser av samhørighet og fellesskap, men kunne det kollektive nedslagsfeltet vært større?
Køen gikk rundt hele Rockefeller da Klassekampen feiret sitt 50-årsjubileum med en musikal torsdag 28. november. Den uvanlige hybriden mellom profesjonell og amatør, avantgarde og revy, familiært og offentlig, fortjener omtale. For dette var en happening, og slike er det ikke for mange av.
På Black Box teater har en kvartett med performance- och danskonstnärer tagit fatt på vår vilsenhet när det gäller förhållandet till naturen. Hur långt ifrån den vi är, och om det finns någon frihet från hotet mot klimatet, är frågor som väcks.
Gjennom eit repetitivt og banalt rørslemønster tek De Naive publikum med på ei reise gjennom Vigelandsmuseet. Slik endrast rolla til museumsbesøkaren, som automatisk blir ein del av performancen. Repetisjonen, nøkkelaspektet ved performancen, opnar opp for ein uhøgtidleg sosial dimensjon. Så mykje meir skjer ikkje.
«Den krevende marsjen» er teater langt utenfor komfortsonen: I en stille gate ved Sinsen i Oslo møtes et utvalgt publikum av en hvit hest, før de én etter en blir ledet dypt inn i et garasjeanlegg. Der blir tilskuerne utsatt for fascistisk ideologi og antikverte myter, skyggeteater og futuristisk ballet.
(Bergen): Samfunnskritikken i Tore Vagn Lids DUB-variant av «Peer Gynt» er overlesset og overtydelig, men når det musikalske og visuelle likestilles med ordene åpnes det likevel for erkjennelse.
«Alt nå» er ein original kommentar til diskusjonen om konvensjonane i scenerommet, som her er gjort om til eit sett trygge omgjevnader: med hovudtelefonar på ser eg dansen, på yogi vis førestiller eg meg fram til kva eg kjenner, via stiliserte utsnitt erfarer eg referansen.