Adresse
Norsk Shakespearetidsskrift
c/o Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
N-0167 Oslo
Telefon
(+47) 971 96 772
Publiseringsdato
(Bergen): Søken etter kjærlighet, seksualitet og identitet er sentralt i «Kuk» på Den Nationale Scene. Men forestillingen preges av å være en lavbudsjettforestilling og den ville tjent på å ha en dramaturg og en regissør som kunne løftet frem potensialet i stykkets første halvdel.
Holberg-debatt: «I sommer publiserte Norsk Shakespearetidsskrift en av de mest rettede tekstene i norsk tidsskrifthistorie. Påstanden om at noen skal ha kalt Holberg «slavehandler», viste seg å være usann. Hvordan kan vi unngå at en lignende skandale skjer igjen?» -
skriver Dag Herbjørnsrud og Fartein Horgar i sitt tilsvar på to debattinnlegg fra Marianne Solberg, publisert av Norsk Shakespearetidsskrift 15. og 29. juni 2020. Solbergs innlegg ble skrevet på bakgrunn av oppropet «Ta ned rasist/slavehandler-statuene i Norge!», som oppfordret til å fjerne statuene av Churchill og Holberg, på nettstedet opprop.no
Danseteaterforestillinga «The Hamlet Complex Redux» av Alan Lucien Øyen er ei mørk og heseblesande affære. Nokre lyspunkt er der likevel.
Nationaltheatret åpner etter korona-nedstengningen med tre premierer, planlagt som teaterets egne produksjoner ved det som skulle vært Ibsen-festivalen 2020. Nå blir det dessverre ikke en tradisjonell festival i år, men disse tre oppsetningene lover godt for framtiden – både for festivalen og for teateret. Sorgen må være at så mange færre enn normalt får sett dem.
Maja Lundes «Bienes historie» på hovudscenen på Det Norske Teatret er blitt ein søt, bitter og somme stader noko sur musikal om håp i ei økologisk krise
Det Norske Teatrets versjon av Persona står ikke tilbake for originalversjonen, i følge vår anmelder.
(Göteborg): Erik Holmströms «Don Quijote» på Folkteatern i Göteborg lider av ett alltför lätt handlag med idéerna, det faktum att föreställningen har ersatt en annan under rådande Coronapandemi, och att formen är experimenterande men att inga gränser utmanas.
Per Olov Enquists stykke Den 25.timen blir severdig og berørende teater på Centralteatret selv om noe av karakterarbeidet blir for endimensjonalt
Oslo Tinghus: Det er ikke opphavspersonene bak teaterstykket «Ways of Seeing» som sitter på tiltalebenken i tingretten. Men stykket har en sentral rolle i rettssaken mot Laila Anita Bertheussen, tidligere justisminister Tor Mikkel Waras samboer. I løpet av rettssakens to første dager er det kommet frem at Bertheussen hadde kunstneriske ambisjoner selv.
(Kristiansand): Kildens «Mysterier» er en generøs og sykt morsom billedmaskin. Fantastiske, for ikke å si fantaserende skuespillere behersker både party-koreografier og hang-over-gjemsel. Kostymer og scenografi er eksentriske og psykedeliske. Regissøren overrasker med et hallusinatorisk slapstick- og innvielsesspill.
Årets Tanz im August Special Edition er ein festival som gir noko, men held tilbake det meste.
Vi trykker Sverre Knudsens «Balladen om Bombe-Laila og hennes mann, justisministeren», samt et vedlagt presseskriv som kommenterer blant annet debattene på KHiO. Rettssaken mot Laila Anita Bertheussen starter i Oslo Tinghus i dag, 8. september.
(Sandvika): Med forestillinga «Tripple Bill» viser Nagelhus Schia Productions AMP fram dyktige dansarar innanfor ei ramme vi kjenner så altfor godt. Bør vi lage ein ny sjanger og kalle det populær-samtidsdans?
«Spectral» er en forestilling om mennesket i symbiose. En posthumanistisk meditasjon der desentrering av subjektet står i fokus. Spørsmålet blir da hvilke kropper og subjekter som skal desentreres, og av hvem?
I kveld har Kilden Teater premiere på Knut Hamsuns Mysterier. Vi publiserer teatersjef Valborg Frøysnes' tale til årets Ibsen-Hamsun-dagene i Grimstad.
Leken regi, mangslungen scenografi og godt spill redder ikke nyskrevne «eggs ‘n bakey» fra å være litt uengasjerende.
(London): David Hares «Beat the Devil», spilt av Ralph Fiennes ved Bridge Theatre i London, er et knallhardt, men treffsikkert angrep på den britiske regjeringens håndtering av koronakrisen.
Det er ikke mye slagkraft igjen i denne ufokuserte og retningsløse versjonen av Bjørneboes Kruttårnet. Tvert imot klarer regissør Ivica Buljan kunststykket det er å trekke all forse ut av historiens aller verste grusomheter. Kanskje er det det han vil. Men godt teater blir det ikke.