(Molde:) På Teatret Vårt settes søkelyset på fellesskapet med «Jo mere vi er sammen». Det er en velspilt og engasjert forestilling, men som ikke utsetter publikum for særlig risiko. Tematikken blir for overtydelig og avklart, der vi, som publikum, ender på rett side av polariseringen.
Will Smiths største øyeblikk ble foreviget av en konfrontasjon med komiker Chris Rock midt under filmelitens formel 1. Kommentar av Grace Tabea Tenga.
(Göteborg): Peter Weiss moderna klassiker Mordet på Marat blir i den polske regissören Jan Klatas tolkning en musikaliskt och audiovisuellt spektakulär ensembleföreställning. I centrum står frågan om det alls är möjligt att göra revolution i dagens fragmenterade, hållningslösa, globala nöjeskultur.
(Bergen): Stig Amdams «Telavåg» er blitt eit gripande portrett av ei mørk krigshistorie.
Statsteatrets framtidsdystopiska lek har bara ett halvbra manus, men ensemblen räddar sig med sin sympatiska form och värmande spelglädje.
Grusomhetens Teater presenterer saktegående teater som stiller krav til publikum.
Oslo Internasjonale Teaterfestival ønsker å feire samholdet og kollektivet etter to års nedstengning. Men er publikum klare for fellesskap, eller føler de seg kanskje litt ferdige med det?
Den nye scenen på Ibsen Museet innvies med «Sancthansnatten», ett av Ibsens tidligste verk. Og det blir spilt slik teater ble spilt på midten av 1800-tallet, altså med deklamasjon, melodrama og geberder. Resultatet er en underholdende og heldigvis upretensiøs forestilling.
«Flower Boy» er dansekunstner Carl Aquilizans første helaftens forestilling. Den innehar fine visuelle elementer, men reduserer sitt eget potensial gjennom narrativet om identitet som noe opprinnelig og ekte.
Det australske teaterkompaniet Back to Back Theatre er blitt tildelt Den internasjonale Ibsenprisen 2022.
(Bergen): Frontlosjefestivalen er en miniputt-festival, men dens hjerte er stort. Årets festival byr på kontraster fra inderlige monologer og danseforestillinger, til lekende lette danse- og performance-prosjekter.
The Norwegian Ibsen Company har som mål å skape broer mellom publikum i resten av verden og Ibsens tekster og hjemland, men deres produksjon av When We Dead Awaken understreker snarere at en oversettelse ikke gir den samme opplevelsen som Ibsen på originalspråket.
Tang Fu Kuen (født 1972) er for tiden ansatt som festivalsjef for Taipei Arts Festival i Taiwan og har mangeårig erfaring som kurator, dramaturg og produsent ved både asiatiske og europeiske kunstinstitusjoner og festivaler. Han blir sett på som en betydelig internasjonal kapasitet i scenekunstfeltet.
«Blikk» på Kloden Teater kan minne om en sortsminket versjon av filmen «Mean Girls» rettet mot ungdomstrinnet. Chickflick blir det allikevel ikke, da kjøpesenter-dialogen er byttet ut med fartsfylte grep som slow motion-slagsmål, infernalske intermessoer og messende musikaldansenumre. Det er mange grep som benyttes - heldigvis mestrer ensemblet de fleste!
(Bergen): «Monument 0.10: The living monument» er et polykromatisk Rorschach-landskap som trigger assosiasjonsevnen. Forestillingen åpner for et dypdykk i det underbeviste, ned i eget referanse- og fantasibibliotek, selv om noen deler føles litt tilfeldige.
I sin «Kritikk av dømmekraften» skriver Immanuel Kant at det er vår evne til å sette oss inn i andre menneskers situasjon som legger grunnlaget for dømmekraften vår. Monologen «Dette livet eller det neste» gir oss en unik mulighet til å forstå hva som får en ung norsk-pakistaner som ikke engang kommer fra en spesielt religiøs familie til å dra til Syria for kjempe mot Assad.
En amerikansk festival för digital teater och performance koncentrerar sig i år på teater som digitalt medium – delvis motiverad av de restriktioner som drabbat scenkonsten i hela världen av restriktioner under pandemin. Les Roland Lysells recension av Faust II, Öedipus Tyrann, Bajazet (Racine/ Castorf), och Luk Percevals Oblomow. FESTIVALEN ER FORLENGET TIL 31. MARS 2022.
Last weekend, Oslo Internasjonale Teaterfestival (OIT) 2022 took off with its ‘eleven vibrating days of live art experiences’ presenting theatre and dance from Norway and abroad. After the last two editions, which were framed and tainted by the pandemic and its restrictions, this year’s program focuses on the collective and ways of being together. Under this banner, the solo performance «The Dancing Public» by Mette Ingvartsen makes us grapple with our desire (or absence thereof) to dance together in the black box.
(Trondheim:) Den svartkledde og bitre Antonio Salieri møter sin musikalske overmann i den hyperaktive og vulgære Wolfgang Mozart og faller dypt inn i svartsyke. Amadeus på Trøndelag Teater legger større vekt på glitter, promp og bæsj enn mennesker på vei mot undergangen.
Til og med 15. mars, strømmer Segal Center i New York internasjonale, digitale scenekunstproduksjoner som er laget under pandemien. Blant annet byr festivalen på en ny sjanse til å få med seg The New Gospel av Milo Rau (bildet). Andre bidrag er ved Forced Entertainment, Frank Castorf, Luk Perceval, Belarus Free Theatre og en rekke andre. Program under.