Adresse
Norsk Shakespearetidsskrift
c/o Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
N-0167 Oslo
Telefon
(+47) 971 96 772
Publiseringsdato
– VR- og AR-teknologi kan berike scenekunsten og tilgjengeliggjøre den for flere, sier Marit Berg Strandvik ved Institutt for spillutdanninger ved Høgskolen i Innlandet. Men hun har ikke tro på at teknologien noen gang vil klare å erstatte fysiske, levende møter mellom folk.
Stadsteaterns digitale teateroppsetning av «Serotonin» er en forvirrende affære, tross heroisk innsats av skuespiller Sven Ahlström.
I kveld viser Trøndelag Teater en filmet versjon av De Utvalgtes «Begynnelser» fra 2016 på teatrets facebook-side, noe som har vakt begeistring hos teaterpublikummet. Men Boya Bøckman fra De Utvalgte mener man bør se til de store gutta bak live tv-produksjoner for virkelig å få utbytte av teater gjenskapt på digitale flater.
(Trondheim): Trøndelag Teaters Høstsonaten åpner opp Ingmar Bergmans tekst og skaper større nærhet mellom rollefigurene enn slik de ble skildret i filmen.
Sterke dikt møter sterke sanger i «Menneske, kjære menneske». Men hvorfor koppes ikke hendene mer rundt materialet?
Musikalen «Så som i himmelen» vet hvilke knapper den skal trykke på. Men på premieren på Oslo Nye var det mest bevegende publikums reaksjoner.
At det politiske budskapet i «Reform 97» på Nationaltheatret er krystallklart, er forfriskende. Men det gjør også forestillinga litt overtent.
Et superlag av kunstnere klarer ikke løfte Riksteatrets sceneversjon av Hamsuns Sult til noe virkelig medrivende før det nesten er for seint.
Anmelderne har valgt ut sine favoritter fra danse- og teateråret 2019.
(Bergen): Samfunnskritikken i Tore Vagn Lids DUB-variant av «Peer Gynt» er overlesset og overtydelig, men når det musikalske og visuelle likestilles med ordene åpnes det likevel for erkjennelse.
«Forelska i Shakespeare» på Nationaltheatret er uimotståelig og spektakulær som en Bollywood-film. Og kanskje like sentimental. Og i dette ligger suksessoppskriften!
Hanne Dieserud fortsetter å gestalte fornemme fylliker med presisjon, ett år etter kraftprestasjonen i «Hvem er redd for Virginia Woolf». I «En sporvogn til begjær» er det med så mye smerte at vi nesten tyr til flaska sammen med henne.
Antiteatret har med «Før vi dør» skapt en henrivende, smart, engasjerende og mangefasettert forestilling. Men er moralen at det er umulig å komme seg ut av resignasjon i møte med klimakrisa?
(Hamar): I «Den enfoldige morderen» er det tatt noen merkelige, fremmedgjørende grep for å løfte en tidløs beretning om undertrykkelse og forskjellsbehandling. Men en intens sluttscene redder om ikke annet regissør Petter Næss’ engasjement mot urettferdighet.
(Dale): Stormflo, høljregn og orkan i kastene. Under flere av arrangementene på årets utgave av Teaterfestivalen i Fjaler understreket og utvidet Naturen selv festivaltematikken om makt, avmakt og motmakt.
(Trondheim): Gjennom bøkene sine avdekker Michel Houellebecq all svadaen vi omgir oss med. I «Lanzarote» på Trøndelag Teater omformes meningsløsheten til to timers oppkvikkende bajaseri.
(Stavanger): Den fine ubalansen mellom det opphøyde/religiøse og det kaotiske/jordiske skaper en teateropplevelse som gjør vondt i Rogaland Teaters «Åpenbaringen».
«Krenket» er et i overkant effektivt fortalt drama som virvler opp temaer som religion, politikk, terrorisme og kjærlighet.
Teaterversjonen av «Tante Ulrikkes vei» ønsker å vise hvordan det oppleves å være rammet av kontinuerlig mistenksomhet og hat. Men blir dessverre litt overivrig i sitt forsøk på å tekkes alle.
Det utmattende ved Det Norske Teatrets imponerende maratonforestilling gir mulighet for identifikasjon med ekstreme livssyn. På veien blir vi også underholdt.