(Berlin): Danseglad marsj mot høyrepopulisme, de norske scenekunstnerne Pia Maria Roll og Sara Baban var invitert til å holde innlegg under åpningsappellene foran Volksbühne søndag 19. mars.
(Århus): Et højt kvalificerede kunstneriske team forløser tragedien teknologisk og konceptuelt anno 2019.
(London): Festspillsjef Anders Beyer i samtale med Karl Ove Knausgård om forestillingen Venter på Festspillene i Bergen 2019.
(Konstanz): Identitet, skurr, outsiderposisjoner – minifestivalen Fokus Norwegen bød på to urpremierer og Lange Nacht der Norwegischen Dramatik.
David Bowies och Enda Walsh' musikal Lazarus är en ojämn upplevelse, men vinner på det musikaliska framförandet.
(Johannesburg): Det danske scenekunstkompaniet Fix & Foxy har reist til Afrika for å avlive våre europeiske myter om oss selv. Mariken Lauvstad møtte regissør Tue Biering og hans kunstneriske team under arbeidet med produksjonen «Dark Noon», som har premiére på Teater Republique i København i kveld.
Våre skribenter Ilse Ghekiere og Mariken Lauvstad er nominert til Årets kritikk 2018/ 2019 for sine bidrag i Norsk Shakespearetidsskrift (2018) og shakespearetidsskrift.no (2019). Les Kritikerlagets pressemelding her:
Årets kritikk 2018/2019. Les Mariken Lauvstad essay om Scenekunst i vår antropocene tid her.
(Cape Town): I dansedramaet «Oxygen» på Baxter Theatre i Cape Town, blir vi tvunget til å reflektere over hvordan Sør-Afrikas historie fremdeles preger landets rase- og klasseskiller, med særlig fokus på hvem som har tilgang til livsnødvendige ressurser som land, vann og ren luft.
Forestillinga «Postmodern Cool» av koreograf Inés Belli gir et forfriskende perspektiv på den tradisjonelle jazzdansen, men hvilken stillingstagen tas det egentlig her i forhold til jazzdansen som sjanger og tradisjon?
I kveld strømmer Rogaland Teater fjorårets suksess «Scener fra et ekteskap» live. Denne forestillinga er forsvarlig å gjennomføre også nå når teatrene er stengt av smittevernhensyn, siden de to skuespillerne er gift med hverandre - og alt spillet foregår inni en hermetisk lukket glassboks. To kameramenn utenfor boksen filmer alle deres bevegelser, og ansiktene til de to projiseres opp på bakveggen.
Regigrepet med glassboksen spilte allerede på en distanse til omverdenen da de hadde levende publikum i salen. Kanskje vil all denne skjermtematikken stå godt til 'det ekstra laget med skjerm' vi kan oppleve i kveld? spør vår anmelder.
Fire nakne kropper, én påkledd kropp, en lyspære – og sang. «Jérôme Bel (1995)» av den franske koreografen Jérôme Bel er en vittig, undrende, dypt humanistisk og poetisk forestilling som søker seg til kjernen av scenekunstens virkemidler.
(Berlin): Den konfronterende, ekstreme teaterregissøren og dramatikeren Reza Abdoh (1964-1995) hylles med en retrospektiv utstilling i Berlin.