Ganske gamaldags form, ganske velspelt, men humoren i «Tante Jane» på Det Norske Teatret kunne vore endå kvassare. Og er dette publikumsfrieri? Eit utilslørt forsøk på å få «folket» til teatret?
Kommentar til statsminister Erna Solbergs utspill mot regissør Pia Maria Roll på NRK (13. mars), av scenekunstkritiker Ragnhild Freng Dale. Se også Freng Dales analyse av debatten om Ways of Seeing, i egen artikkel under.
Noen betraktninger om teater som rører ved ting vi helst ikke snakker om, av Ragnhild Freng Dale.
Om Oslo Internasjonale Teaterfestival 2019 – første del
Jeg etterlyser en synlig strategi for hva det å fremme den frie scenekunsten i Norge betyr for Black Box teater, skriver produsent og dramaturg Gry Ulfeng i denne kommentaren.
«Meg nær» viser at Arne Lygre har beveget seg nærmere og nærmere eksistensens grunnvilkår.
(Stockholm): De som venter seg debatt om kvaliteten til eldreomsorgen, får det ikke fra Lars Norén: «Andante» på Dramaten.
(Porsgrunn): «Cirkus Verdensteater» mangler en klar analyse av mennesket Henning Dahl og fenomenet motkultur.
Førestillinga «I, Dareen T.», under Human International documentary Festival, på Vega Scene, rykker oss inn i den pågåande inhumane politikken ført av det israelske regimet mot generell kunstnarisk og eksistensiell fridom under staten og okkupasjonsmakta Israel.
Søndag 3. mars arrangeres det karneval i Oslo sentrum. Les pressemelding her:
Det er teksten som er det svakaste leddet i Operasjon sjølvdisiplin.
«Ekko frå dalen» byr på ufiltrerte vitnesbyrd fra en satellittby vi ikke ser gjennom skogen av entydige og stigmatiserende mediebilder.
Ytringsfriheten for kunstnere og journalister er under sterkt press i hele Midtøsten. Den norske scenekunstneren Marius Kolbenstvedt har snakket med israelske og palestinske kunstnere om deres erfaringer med tiltagende sensur, fengsling, trakassering av dissidenter og regimekritikere. Blant samarbeidspartnerne hans er jødiske Einat Weizman som denne uka framfører monologen "I, Dareen T", basert på intervjuer med den fengslede palestinske poeten Dareen Tatour.
Lavmælt og vennligsinnet åpnes det rom for gjenkjennelighet hos Det Norske Teatrets kjernepublikum i Goksøyr & Martens særegne og helt konkrete form for kjøkkenbenkrealisme.
(Stratford-upon-Avon): Ved første øyekast virker kanskje Iqbal Khans idé for Tartuffe vel enkel, men forestillingen evner faktisk å belyse viktige temaer om innvandrermiljøer og religion.
Nina Westers uppsättning av svenske dramatikern Mattias Andersson ger få ögonblick av undran över sanning och lögn, fakta och alternativa fakta.
(Skien): Med presise sceniske grep klarer Tore Vagn Lid å poengtere noe som Michel Houllebecq bare antyder i romanen sin: forbindelsen mellom opplysningens ånd og fundamentalismens avgrunner.
(Blindheim): Ungdomsversjonen av En folkefiende avkler maktens råtne triks, og viser hvordan ett og samme menneske kan være både folk og fiende. Det gjør den med flyt, fart og fleksibilitet.