Adresse
Norsk Shakespearetidsskrift
c/o Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
N-0167 Oslo
Telefon
(+47) 971 96 772
Publiseringsdato
Type
- Artikkel (1957) Apply Artikkel filter
- Bildegalleri (2) Apply Bildegalleri filter
- Hendelser (4) Apply Hendelser filter
- Innholdsboks (4) Apply Innholdsboks filter
- Notert (5) Apply Notert filter
- Profil (397) Apply Profil filter
- Statisk side (9) Apply Statisk side filter
- Utgave (74) Apply Utgave filter
- Video (4) Apply Video filter
(Tromsø): HT treffer en nerve i tiden med sin oppsetning av «Sluttspill»: Steile ideologiske fronter, Holocaust, Atombomben og kald krig. Simon Brobergs regi bevarer denne kjernen i Becketts skuespill.
«Anna Karenina» av Lev Tolstoj får fart og liv på Centralteatret. Regien er ren og presis, det er koreografien også. Historien fortelles effektivt med både humor og alvor. Karakterene er tydelig tegnet med omsorg og medfølelse der de baler med denne kjærligheten, og alt den fører med seg.
(Stockholm:) Henrik Ibsens dialogteknik och dubbeltydigheter går förlorade i Stefan Larssons iscensättning av «Lille Eyolf» på Dramatens Lilla scen. Språket har förenklats och kryddats med könsord och svordomar och pjäsen har skalats ner till ett brutalt äktenskapsdrama.
Det danses utmerket og oser av overskudd når Nasjonalballetten inviterer til en kveld med de tre ballettene «Schubert», «Diamonds» og «Stop Motion». Men de legendariske koreografene George Balanchine, Sol León & Paul Lightfoot hadde fortjent én forestilling hver.
I 3. episode av Skuespillsamfunnet er Max Horkheimer og Theodor Adornos Kulturindustri utgangspunktet for samtalen mellom Kristofer Hivju og Espen Klouman Høiner.
Samtalen tar for seg kulturindustriens altoppslukende kraft, skuespilleren som reklameplakat, russiske badguys og hvordan forholde seg til sjangerkrav og klisjéer. Blant annet.
Skuespillsamfunnet er laget av Espen Klouman Høiner, i samarbeid med Norsk Shakespearetidsskrift. Musikkvignett av Camilla Vatne Barratt-Due. Støttet av stiftelsen Fritt Ord.
(Trondheim:) Det hele begynner i foajeen med pianomusikk og innledende småsnakk, utdeling av kjærlighet på pinne, og allsang av Burt Bacharachs «What the world needs now is love». Det er morsomt, underholdende og søtt. Og sånn fortsetter det.
(Trondheim:) Det er ikke ofte «Kongsemnene» spilles, verken i Norge eller utenlands, men Trøndelag Teater gir oss funk og vaudeville, liv og død, den er både klassisk og grensesprengende, og byr på stadige bølger av opplevelser.
(Bergen): «POLITI!» er et ambisiøst og imponerende prosjekt. Likevel føles første del av trilogien mest som et anslag for hva som venter videre.
(Hamar): Kjærlighetens vesen er tema for Platons «Symposion». Som tekst har den overlevd i cirka 2400 år. Overføringen til teater utløser latter hos publikum, men det er ikke på grunn av teksten. Det sier mye om svakhetene ved Teater Innlandets «Drikkegildet».
(Bodø): Lørdag 3. februar ble Bodø offisielt åpnet som Europeisk kulturhovedstad. Samisk kultur får en stor og velfortjent plass dette året – det er virkelig gledelig. Og det skal bli mange kulturarrangementer av alle slag. Men Bodø – som ikke bare er europeisk kulturhovedstad, men også Nordlands hovedstad – har altså ikke sitt eget teater.
(Stavanger): «En sporvogn til begjær» på Rogaland Teater er en underlig uraffinert nytolkning av den amerikanske klassikeren.
I «Bare klem» møter vi to menn som klemmer hverandre. Mye.
«Bonnie & Clyde» på Riksteatret er på vei mot noe interessant, men de skarpeste kantene ved historien om det beryktede paret, som kunne ha skåret dypere inn i vår egen tid, er slipt bort.
Pressemelding: Det gjenstår én dag søknadsfristen for nye husdramatikere går ut.
Er det et symptom på Nationaltheatrets pengeknipe når Seltun nå velger å sette opp en av teatrets store publikumsdragere gjennom de seneste 80 årene? Det kan godt være, men who cares når resultatet blir så livgivende som dette?
Forestillingen BANGER er en inderlig og gledesfylt dansekonsert, som kunne ha strammet til koreografien noe.
UNDER, a performance by one of Norway's best-known choreographers, Sølvi Edvardsen addresses the topic of loneliness in a universal way, and raises in me unexpected questions of specificity, legacy and «other-timeness».
«Tilbake til Ingenting» er et overskridende, urovekkende og eventyrlig mangefasettert portrett fra innsiden av en mors psykose.
(Köpenhamn): Eline Arbo bejakar teaterns unika möjligheter i sin helgjutna tolkning av Michael Cunninghams succéroman «The Hours». Med dansk stjärnensemble skapar hon en oavbrutet fängslande meditation över tiden och livets mening.