I mars 2013 viste den sveitsiske regissøren Milo Rau dokumentarteateret «Moskvaprossessene» i den russiske hovdstaden. Prosjektet bygget på tre av 2000-tallets mest omtalte rettsprosesser - rettssaken mot kuratorene av utstillingen «Forsiktig, religion!» (2003), rettssaken mot arrangørene av «Forbudt kunst» (2007) og, endelig, rettssaken mot deltakerene i gruppa Pussy Riot. I dette essayet drøftes prosjektet i lys av konflikten mellom Kultur Én og Kultur To, restaureringsprosjektet til Stalin, og hvorfor «Samtidskunst» er et skjellsord i Putins Russland.
(Bergen): Det desperate i å være i krig med egen familie framstilles krystallklart i «Arv og miljø» på Den Nationale Scene.
Ways Of Seeing på Black Box teater ger inblick i dolda politiska strukturer, men föreställningen infriar inte förväntningarna om att avslöja något nytt i det vi ser framför oss.
(St. Petersburg): När Jan Klata vid en festlig ceremoni tog emot ett av de prestigefulla europeiska teaterpriserna ägnade han sitt tacktal åt att tala om «de två elefanterna i rummet»: Kirill Serebrennikov och Milo Rau.
På Store scene på Black Box teater 25. januar 2018 sitter 12 frivillige publikummere og memorerer Shakespeares Sonette 30. Veiledet av Tiago Rodrigues, aktuell som prisvinner under Den europeiske teaterprisen 2018.
Statement by Milo Rau on the occasion of the award ceremony of the European Theatre Prize
On November 17, 2018 in St. Petersburg
(Trondheim): Nattklubbrommet blir eksistensielt, og den kompliserte eksistensen plassert midt i alle festlighetene, i Ibrahim Fazlic' prty lyf.
.
(London): ‘Hva er sannhet?’ Robert Icke bruker både nyskrevne scener, filosofiske monologer og fortellinger om forfatterens eget liv for å belyse det sentrale spørsmålet i Vildanden.
Teater er stilisering, men i denne oppsetningen av «Pan» har stilisering fått forrang for fordypelse og karakterskildring.
Bærum kulturhus avlyser gjestespillet med Jan Fabre/ Troubleyn.
(Stavanger): Rogaland Teaters «4:48 Psykose» underkjenner sitt eget alvor.
Kristin Bjørn påpeker at det er styrets ansvar å velge strategi og organisasjonsmodell for teateret. Det er styret ved Hålogaland Teater helt enig i, skriver Renate Larsen og Ragni Løkholm Ramberg.
(Trondheim): Forestillingen «Alt jeg ikke husker» glemte å ta tittelen med på scenen.
Det er styret på Hålogaland Teater som må ta ansvar for å velge strategi og organisasjonsmodell når man ser at den gamle ikke fungerer, skriver Kristin Bjørn.