(Bergen): Forestillingen «Catarina and the Beauty of Killing Fascists» er en fiksjonalisert fremstilling av de dilemmaene som oppstår når demokratiet er truet av å bli avskaffet. Det er en fremtidsversjon om Portugal i 2028, som portretterer en familie som dreper fascister, vist som gjestespill ved BIT Teatergarasjen. Forestilingen stiller spørsmål ved hva som skjer når demokratiet er truet og om det kanskje også er truet innenfra, i hodene og sinnet til en bondefamilie sør i landet.
1. september er siste frist for medlemmer av Norsk kritikerlag til å stemme over de nominerte til Kritikerprisen for teater 2020–2022. De nominerte er:
Innlegg av skuespiller Mattis Herman Nyquist.
Brev fra Mariia Jasinska, kurator og teaterkritiker fra Kyjiv.
Nasjonalmuseet åpnet med en omdiskutert utstilling av norsk samtidskunst. Den enorme lyshallen på taket av det nye museet er fullt av kunstverk og minner litt om et loppemarked. Men det finnes også arbeid som søker å skape forbindelser mellom byområde, museets arkitektur og kunstverkene, og nettopp dette romlige potensialet står i fokus for både Nasjonalmuseets arkitektur og Goro Tronsmos utstillings-scenografi «Staged Institutions IV – The City, the Courtyard, the Light», i ytre del av Lyshallen, for åpningsutstillingen «Jeg kaller det kunst», skriver Serge von Arx
Essay av Espen Klouman Høiner om tilstanden i det norske teaterfeltet.
Det Norske Teatret har naturligvis ingen interesse av å svekke skuespillernes vilkår, skriver teatersjef Erik Ulfsby. Ifølge Ulfsby er utgangspunktet for det omdiskuterte avtaleframlegget mellom DNT og Norsk skuespillerforbund utilstrekkelig belyst, og knytter seg bl.a. til omleggingen til teatrets repertoardrift og sjenerøse permisjonspraksis.
Espen Skjønberg døde fredag 26. august, 98 år gammel. Her skriver skuespiller og regissør Trine Wiggen om sitt samarbeid med ham. Espen Skjønberg spilte Eddie i Wiggens oppsetning av Sam Shepards «Fool for love» (bilde) i 2011, og begge medvirket i Tsjekhovs «Tre søstre» (regi Hanne Tømta) i 2014.
Forbundsleder Knut Alftsen skriver: Frilans skuespillere ønsker seg jobb. De fleste ønsker seg så langvarige og stabile ansettelser som mulig. De ønsker seg også god betaling og forutsigbare avtaler. Hvis valget står mellom en kortvarig jobb eller ingen jobb, vil mange likevel velge den kortvarige jobben. De frykter imidlertid at de, ved å binde seg til et kortvarig engasjement langt fram i tid, mister muligheten til å takke ja til et mer langvarig (og kanskje mer spennende) jobbtilbud når den tid kommer. Dette er bakgrunnen for at Norsk Skuespillerforbund (NSF) gikk inn i forhandlinger med Det Norske Teatret (DNT) om en ny særtariffavtale om midlertidige ansettelser.
Middelalderen er nærmere oss enn vi liker å tro. Men Riksteatrets oppsetning av «Jeanne d’Arc» skaper mer distanse enn godt er. At det i tillegg er uklart hva teateret ønsker å fortelle, gjør ikke opplevelsen bedre.
Vi opplever det som problematisk å ha medvirket til en avtale som mange opplever som et tilbakeslag av sosiale rettigheter for vår yrkesgruppe, skriver Julie Støp Husby og Geir Kvarme. De var ansatterepresentanter i forhandlingene mellom Det Norske Teatret og Norsk Skuespillerforbund.
Norsk Skuespillerforbund utnevner hvert år nye æresmedlemmer. Karin Stautland og Per Tofte mottok den gjeve utmerkelsen fredag 26. september.