DIGITAL REPRISE, 3. - 6. januar 2021 vises Thomas Ostermeiers iscenesettelse av «Woyzeck» (som første gang ble ble strømmet 30. mars som del av Schaubühnes erstatningsprogram). Vi har hentet vår anmeldelse «Woyzeck», men også Robert Wilsons «Leonce og Lena» og Christoph Marthalers av «Dantons død» fra dem samme artikkelen i tidsskriftets arkiv.
- Det sosiale rommet som det digitale nettet har utviklet siden slutten av 90-tallet er blitt et rom som også scenekunsten må forholde seg til og gjøre til sitt, sier regissør Tore Vagn Lid. I kveld strømmes hans iscenesettelse «03.08.38. Tilstander av unntak», men Transiteatret-Bergen avviker fra andre teatres «erstatningsprogram» ved å være tenkt og tilpasset flere formater, både skjermer og saler.
I «Prins Friedrich av Homburg» har Peter Stein skärpt sin distanseringsestetik från «Peer Gynt», när försoningen blir en illusion i huvudpersonens inre. Heinrich von Kleists tragedi streames från Schaubühne, söndag 29. mars.
Hedda Gabler i digital reprise: - Det vanskeligste av alt er å unngå spill, men rett og slett gjøre det som står i stykket - da forteller historien seg selv, sier Hedda-skuespiller Katharina Schüttler i dette intervjuet fra 2006. Forestillingen (regi: Thomas Ostermeier) strømmes i Schaubühnes erstatningsprogram for andre gang, torsdag 7. mai.
(Berlin): En Kate Moss-liknende, ung og cool Hedda: Thomas Ostermeiers «Hedda Gabler» på Schaubühne. Strømmes fra Schaubühne, 28. mars 2020.
(Frankfurt-am-Main): Konstantin Küspert skriv politisk teater av det slaget som det høgre-populistiske partiet Alternative für Deutschland AfD vil stoppe. I mars har Küsperts stykke «Slaveliv» premiere i Noreg.
(Berlin): Samtale med Aleksandar Denic om hans arbeid med Frank Castorf og scenografien til Jens Bjørneboes Bestialitetens historie.
I Peter Steins och dramaturgen Botho Strauß version av Ibsens «Peer Gynt», som hade premiär i maj 1971, är allt inlevelse – och allt distans.
Roland Lysell om «Peer Gynt», som streames från Schaubühne 26. och 27. mars 2020.
An introduction to «Schlusschor», directed by Luc Bondy. and the first of three plays by Botho Strauss in the Schaubühne «replacement» series. «Schlusschor» can be considered as the most important post-unification play from a West-German perspective, writes our contributor Thomas Irmer.
In TRUST we can see a sort of celebration of crisis with theatrical means. A short introduction to the 2009 performance by director Falk Richter and choreographer Anouk Van Dijk. Streamed from Schaubühne tonight at 6 PM.
I forbindelse med nedstengningen av teatrene, har Münchener Kammerspiele fulgt eksemplet til Schaubühne i Berlin, og sender forestillinger fra sitt aktuelle repertoar (men ikke arkivopptak, slik som den historiske gullrekka til Schaubühne). Først ut er forestillingen Hamlet, i regi av Christian Rüping i kveld, søndag 22. mars. Les anmeldelse av av Hamlet fra arkivet vårt, samt videre spilleplan i München her. (red. anm.)
(Avignon): I En folkefiende reiser Thomas Ostermeier spørsmålet om demokratiet har nådd sine grenser.
Som respons på korona-epidemien og stengte teatre, tilbyr Schaubühne-am-Lehniner-Platz i Berlin daglige visninger fra sitt forestillingsarkiv. Først ut er Thomas Ostermeiers iscenesettelse av Henrik Ibsens Ein Volksfeind (En folkefiende) fra 2012. Forestillingen ble vist lørdag 21. mars, men er tilgjengelig til og med søndag 22. mars kl. 18.00. Se anmeldelse under på denne siden! Norsk Shakespearetidsskrift henter fram anmeldelser, intervjuer og omtaler av de aktuelle forestillingene fra vårt arkiv, og vil også publisere nyskrevne tekster og presentasjoner av de ulike oppsetningene. Blant høydepunktene kan nevnes Peter Steins legendariske Peer Gynt-oppsetning (1971) og Klaus Maria Grübers Die Bakchen (Bakantinnene) fra 1974. I kveld vises Peter Steins iscenesettelse av Die Mutter, Brechts versjon av Maxim Gorkijs roman, fra 1970 - da Schaubühne-am-Hallescher-Ufer var på sitt mest rødglødende. I tittelrollen: Therese Giehse. Fullt program her:
(London): Fredag 20. mars ble alle Storbritannias teatre beordret stengt på grunn av koronaviruset. Tapet av billettsalg samt mangelfulle krisepakker gjør at den engelske teaterindustrien går en uviss framtid i møte.
Premieren på Det Norske Teatret si strøyming av «Solaris korrigert» frå 2015 fungerer ikkje heilt som live-hending, men likevel er filmatiseringa av oppsetjinga vel så god som teaterframsyninga. Den pinleg dårlege CGI-en gjer nokre sekvensar til pute-TV.