Jeg så den siste forestillingen av De utvalgte ute i steinbruddet på Nesodden. Jeg var (visstnok) den eneste som ikke sto under applausen. Det virker demonstrativt å sitte når alle står, skriver Ingvild Holm.
(Köpenhamn): Betty Nansen Teatret inleder säsongen med den nya teaterchefen Elisa Kragerups «Orlando». Könsidentiteterna blandas friskt i ensemblens berättande om en transpersons svindlande resa genom tid, rum och dikt.
(Trondheim): Sansningar frå Bastardfestivalen 2018:
Ein skodetekst i tre setningar om skodekunstnarar og tilskodarar og samskodarar og samkunstnarar.
Jan Fabre anklages for omfattende seksuell trakassering og maktmisbruk, i et Åpent brev fra 20 tidligere utøvere.
Når vi programmerer «Belgian Rules/Belgium Rules» har Bærum Kulturhus først og fremst en kuratorrolle, ikke et arbeidsgiveransvar, skriver kultursjef Morten Walderhaug, som i innlegget kommenterer kritikken som er reist mot Fabre og kompaniet Troubleyn, og formidlet i Norge av shakespearetidsskrift.no/ Norsk Shakespearetidsskrift (23.09.2018). Les Walderhaugs svar her
Jonathan Capdevielle visar ett smärtsamt farväl till artisten Madonna och de som tiden har tvingat att lämna bakom oss.
Ann Liv Young er tilbake i Norge med tragedien «Antigone». Om hennes forrige gjestespill «Elektra» skrev vår anmelder at det var den den mørkeste og mest slitsomme performancen Ann Liv Young har skapt så langt. Les anmeldelse her
(Avignon): Den myke komforten og den voluptuøse luksusen i en Chesterfield gjør deg i stand til å se de forferdeligste ting og høre det verste sludder.
(Avigon): -- Min kritikk av forbrukersamfunnet rammer også kunstscenen, sier regissør Jan Fabre. Intervju fra Festivalen i Avignon 2009.
Jan Fabre anklages for omfattende seksuell trakassering og maktmisbruk, i et Åpent brev fra 20 tidligere utøvere.
«Tyngde»: Et vakkert dikt om menneskets og blomstenes halleluja.
Les Liv Riisers tale ved utdelingen av Teaterkritikerprisen 2017/2018.
Kritikken i «Arbeidstittel: Savnet fellesskap» rammer presist, men kritikk er ikke nok, og jeg lurer på om postdramatisk, absurd satire er den beste formen for politisk teater.