(Trondheim): På Studioscenen utspilles en morsomt og underholdende forestilling. Masse liv og tempo og rop og dans og sang. En farse med absurde kostymer og overdrevent spill. Og det over tre enaktere om sorg og savn. Hvorfor det?
I går, lørdag 14. november hadde Det Norske Teatret premiere på «Tolvskillingsoperaen» - uten publikum (!), på grunn av nedstengningen av teatrene i Oslo. Vi har snakket med regissør Tore Vagn Lid og skuespiller Kjersti Dalseide om premieren og hvorfor strømming ikke var et alternativ, og det paradoksale sammenfallet med Brechts tanke om framtidens teater som et «teater uten publikum».
(Stavanger): August Strindbergs pessimistiske syn på menneskene sliter med å komme fram i Et drømmespill på Rogaland Teater i Ole Anders Tandbergs regi – og det er helt i orden. Skuespillerne har så mye livsglede, varme og energi, og regien er så full av drømmeaktige opptrinn, at livet blir en fest.
Camara Lundestad Joof er ansatt som husdramatiker på Nationaltheatret de kommende to årene. – Teatret gjør oss til rausere og klokere mennesker, sier hun. Les pressemelding her
Årets Ibsenfestival måtte avlyses i sin planlagte form, men Nationaltheatret rigger til for live-streaming av Ibsenprisvinneren Taylor Macs julespill «Holiday Sauce… Pandemic!». På nyåret setter de opp det skeive familiedramaet «Hen», også av prisvinneren, forteller avtroppende teatersjef og jurymedlem Hanne Tømta.
I dag er det 100 år siden Ruth Maier ble født. Nattens lys og Jakob Kirke, ved Liv Kristin Holmberg og Christina Lindgren, arrangerte en verdig og viktig teaterhendelse som markering av Krystallnatten og Ruth Maiers 100-årsdag.
Vi går nå inn i den andre nedstengningen under pandemien, og kunsten og utelivsbransjen skal på symbolsk vis tas - nå mener regjeringen alvor! Selv om Ikea, H&M og Oslo City får holde åpent som før; et viktig jærtegn på at det som trumfer samholdet, naturen og religion, er kapitalismen.
(Skien): Tekstene til Nyquist og Høyer skinner sterkest når stemmene fra dette lille, nysmarte stedet får lov til å skryte høylytt, nesten sjenerende uhemmet. Skienfigurene har ungdomsmunner og pensjonisthjerner...og mye på hjertet.
(Bergen): I Den Nationale Scenes oppsetning av Jon Fosses nye stykke bombarderes den minimalistiske teksten med sceniske påfunn. Men hva skal det være godt for?
WEEs «Under the Nothing Night» preges av et de-sentrert fokus det er vanskelig å finne seg selv i.
(Førde): Kyrre Eikås Ottesen er Eddie Carbone, fullt og heilt, slik Eddie Carbone også er seg sjølv fullt og heilt i Teater Vestland si dramatisering av klassikaren «Frakt under havet».
Difor går det gale med han. Rolleprestasjonen derimot, er formidabel.
(Köpenhamn): Sigrid Strøm Reibo arbetar effektivt med ensemblen och teaterns alla effekter i sin kraftfulla iscensättning av Brechts Mutter Courage. Uppsättningen är en osentimental skildring av mänsklighetens permanenta krigstillstånd.
(Trondheim): I «Enemy of the People» blir folkefienden framstilt i lyder og lys. Som helten, som monsteret, som fienden av folket, som offerviljen, som ord og klanger og bilder. Teatersalen er et møte mellom det improviserte og det forberedte, og fylles av overtoner og undertekst.
(Stockholm): Teatrar och vissa museer i Stockholm har på grund av rådande pandemi beslutat att hålla stängt fram till och med den 19 november. Operan och biblioteken är fortfarande öppna. Roland Lysell kommenterar.
Den svenske Scenkonstbiennalen 2021 startet i går, 18. mai. I tillegg til live-fremføringer er flere forestillinger tilgjengelig via strømming gjennom hele festivalperioden, 18.-21. mai. En av dem er «Är det krig än?» av russiske Mikhail Durnenkov på Teater Galeasen. Les intervju med regissør Natalie Ringler her
(Berlin): Second lockdown of culture hits Germany’s theatres in great despair. Commentary by Thomas Irmer.
(Stockholm): I Michael Thalheimers tolkning av Hofmannsthals «Elektra» står den döde faderns blick och för oss människor främmande krafter i fokus. Rebecka Hemses prestation i huvudrollen är lysande.
(Bergen): Rosalind Goldberg si forestilling «The Field» demonstrerer enkelt og elegant korleis rom, musikk, lys og kropp fungerer som rørleg og formbart gods. Forestillinga manifesterast som ei høgst meditativ og minimalistisk poengtering av det tematiske, og framstår slik like formbar som det teoretiske utgongspunktet. Etter premiere på Oktoberdans, spelast den no på Black Box teater.
Nationaltheatret skal rehabiliteres. Men hva vil vi kunne tilby publikum – og hvordan kan vi bevare arbeidsplasser i anleggsperioden på over fem år? Nå trenger vi svar, Abid Raja! skriver ansatte i et åpent brev til kulturministeren.