Adresse
Norsk Shakespearetidsskrift
c/o Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
N-0167 Oslo
Telefon
(+47) 971 96 772
Publiseringsdato
Type
- (-) Remove Artikkel filter Artikkel
(Harstad): Det var en skandalartad öppning av Festspelen i Nordnorge 22 juni, som innehöll «Nordting» av Amund Sjølie Sveen, och där nästan mer uppmärksamhet ägnades åt att man bjöd på gratis vodka än att Harstads rikaste personer figurerade med namn och kronor investerade i fast egendom.
Her finner du linker til debatten rundt «Døden kommer ikke med ljå».
Er vi blitt så redde for terror at politisk interesserte (teater-)kunstnere skal gjemme seg i hulene sine og aldri se dagslys igjen? Er det det ytre høyre ønsker? Spurte Lars Elton, i denne kommentaren til Nina Ossavys mye diskuterte «Døden kommer ikke med ljå» i fjor sommer. Forestillingen strømmes 2. mai under helgens Vårscenefest, som i årets heldigitale versjon har fått navnet Vårskjermfest. Se kommentaren og programmet her.
(Sunne): Enligt uppgift skall Jon Fosse ha önskat sig Stinnerbom som regissör till sin pjäs på Det Norske Teatret och när det inte blev av så föreslog han att den skulle göras på Västanå. Nu är det realiserat.
Sommerens Festspillene i Nord-Norge viser «Situation Rooms» av det tyske kompaniet Rimini Protokoll gjennom hele festivalperioden, 23.-29. juli. Les omtale av prosjektet i Solveig Gades essay om dette og andre prosjekter som tematiserer krig og våpenindustrien under mini-festivalen Waffenlounge (HAU). Opprinnelig publisert i Norsk Shakespearetidsskrift, nr 1 2015.
Transiteatrets nye stykke tar for seg terroraksjonen 22. juli i «sanntid». Det er ambisiøst og imponerende håndverk.
Lørdag 22. juni kan man oppleve en online-versjon av Transiteatret-Bergens forestilling «Rekonstruksjoner av en ettermiddag», som er basert på 22. juli 2011. Forestillingen er i regi av Tore Vagn Lid og har urpremiere under Festspillene i Nord-Norge.
Etter urframføringen ved Det Norske Teatret, settes Jon Fosses Edda i sommer opp ved Västanås teater (premiere 22. juli). I dette debattinnlegget diskuterer Wenche Larsen tolkningsgrepene til Fosse og Robert Wilsons urframføring i lys av debatten om kjønn og makt i norrøn tid.
«Uten navn – å miste sine nærmeste» av Mattis Herman Nyquist og Fredrik Høyer avrunder årets Heddadagene. Forestillingen har allerede fått både pris og ære, og det er fortjent for dette er svært godt og berørende teater.
«Cry Me A River – the quest for the source» by Karen Røise Kielland and Katja Dreyer meanders around storytelling and Greek mythology, yet never takes the plunge.
Prisen for særlig kunstnerisk innsats gikk til De Utvalgte for «Skipet vol. 5 – Short cuts». Årets forestilling: «The Mute» fra Rogaland teater. Se listen over Heddaprisvinnerne her
«Manning er fri» på Vega scene skildrer den sterke historien til varsleren Chelsea Manning godt. Men som virkelighetsteater hadde det kanskje vært mulig å gripe enda hardere tak i den virkeligheten det framstiller?
HEDDADAGENE: Politisk teater var dødt, var det ikke? Etter vinterens kontroverser rundt «Ways of Seeing» er det spørsmålet lagt på historiens skraphaug. Men Hålogaland Teater, selveste frontkjemperen i sjangeren, synes å gå rett i fella med «Blå åker». Vel og merke: «synes».
René Pollesch vil gjenoppfinne Volksbühne som et dramatikerteater - og har knyttet til seg Ida Müller som ny sjefsdesigner.
Les anmeldelser av de festivalaktuelle forestillingene her
5. juni markeres den internasjonale Varslerdagen på Litteraturhuset i Oslo. På Vega Scene pågår prøvene på «Manning er fri»; et stykke som oppleves enda mer akutt etter fengslingen av Julian Assange og Chelsea Manning. Hvordan påvirkes teaterets tolkning av virkelighetens dramatiske utvikling?
Norsk teater- og orkesterforening presenterte i dag nominasjonslisten til årets Heddaprisen. «Arv og miljø», «Havboka», «Lazarus», «The Mute» og «Ways of seeing» kan alle stikke av med prisen for Årets forestilling når den deles ut på Det Norske Teatret søndag 16. juni. Blant de nominerte skuespillerne finner vi blant andre Jan Sælid, Helga Guren, Nils Jørgen Kaalstad, Anne Krigsvoll og Ola G. Furuseth.
(Stamsund): Stamsund Teaterfestival holder stand som en av våre viktige samtidsteaterfestivaler. I år sto en del dans og performative hendelser på programmet, noe fungerer svært godt, andre ting ikke så godt, men festivalen skal ha honnør for at den inneholder risikomomenter
Spør danseren Zander Constant og ser bedende mot publikum. «Do you?» I Alan Lucien Øyens «Story, story, die» er det «generasjon me», den bekreftelsessøkende millenniumsgenerasjonen, som er iscenesatt, og ikke minst representert.
Mariken Lauvstad har skrevet Årets kritikk 2018/2019!