Adresse
Norsk Shakespearetidsskrift
c/o Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
N-0167 Oslo
Telefon
(+47) 971 96 772
Publiseringsdato
Type
- Artikkel (1844) Apply Artikkel filter
- Bildegalleri (2) Apply Bildegalleri filter
- Hendelser (4) Apply Hendelser filter
- Innholdsboks (4) Apply Innholdsboks filter
- Notert (5) Apply Notert filter
- Profil (391) Apply Profil filter
- Statisk side (9) Apply Statisk side filter
- Utgave (73) Apply Utgave filter
- Video (4) Apply Video filter
I forbindelse med prisoverrekkelsen, 21. oktober, legger vi ut Valborg Frøysnes intervju med skuespiller og regissør Tonya Pinkins (nummer 2-3 2020). Her forteller hun åpenhjertig om situasjonen i amerikansk teater, Black Lives Matters-protestene, og hvorfor hun ikke kan stemme på Biden.
«Det er mye å lære om både høyrepopulismens verdier og FrPs kultur i denne saken», skriver forfatter Sverre Knudsen, som har fulgt rettssaken mot Laila Bertheussen, t.o.m. forsvarsadvokat John Christian Eldens «snedig plasserte prosedyre-forsmak» fredag i forrige uke. Imorgen begynner prosedyrene i Oslo tinghus.
I «Mørke 1-4» er fleire eksperimentelle og smale uttrykk i sving samstundes, både samtidsdans, poesi og samtidsmusikk. Det synest å vere eit poeng for koreograf Janne-Camilla Lyster å gjere dansen tilgjengeleg for publikum – i så måte blir kanskje denne framsyninga i overkant kompleks.
(Kristiansand): Susie Wang på Kilden er som en splatterfilm. Ikke bare på grunn av horror, blod og galgenhumor, men også fordi forestillingen skaper et illusjonsunivers som på kino. Når bruddet kommer, ser vi på alle måter avgrunnen i illusjonen.
(Bergen): Selv om forestillingen «Røyk over Isdalen» til tider er litt artig, er stykket mer en kronikk enn det er komikk. Den griper inn i en svært interessant og aktuell diskusjon, men rammefortellingen har visse problemer.
Bertolt Brechts «Den kaukasiske krittringen» på Nationaltheatret er presis og kraftfull i Johannes Holmen Dahls regi av Øyvind Bergs oversettelse. Skuespillerne i den dystre og hjerteskjærende komedien er svært gode og samspilte.
Spørsmål om straffeskyld til side: Bertheussen-saken reiser grunnleggende spørsmål om demokrati, presse og kunstens vilkår.
Forced Entertainments "Complete works - Table Top Shakespeare" ble en umiddelbar suksess med en usedvanlig take: Alle roller ble spilt avgjenstander og forbruksvarer på et kjøkken- eller respatexbord.
Serien har fått begeistret mottagelse også i Norge, hvor den er vist på Meteor festivalen i Bergen 2017, og Trøndelag Teater 2019. De som ikke fikk den med seg - fortvil ikke, for nå spilles hele serien i en strømmet versjon, fra Sheffield.
Spilleplan under
(Trondheim): Det er enkelt å sette opp Ibsen, og det er enkelt ikke å bry seg noe særlig om ham. For han er jo norsk og berømt, og publikum synes å komme uansett. Trøndelag Teaters «Fruen fra havet» risper litt i overflaten av stykket og lar det stå til.
(Bergen): Stefan Larsson oppsetning av «Onkel Vanja» er ambisiøs og spenstig. Bruken av video gagner noen ganger tematikken. Men forestillingen preges likevel av en litt uvøren bruk av alt det morsomme som finnes i regissørens verktøykasse.
(Mo i Rana): Yngvild Aspelis versjon av Herman Melvilles roman er figurteater på sitt aller beste. Det er presist og fremragende utført. Oppsetninga er tung, mørk og poetisk, men noen steder blir den noe monoton.
Trioen fra «Solaris korrigert» (2016), har lagt fra seg Vaporwave-estetikken og 3D-figurene for å sette opp «bare» Solaris. Et sci-fi-eventyr som i møte med scenerommet blir til salongbord-drama.
De Utvalgte lodder ikke like dypt som tidligere i sin «Fem forestillinger om døden», men mestrer fortsatt å løfte det mørke på en omsorgsfull, mangslungen og vennlig måte.
Festspillene i Bergen 2021 åpner med urpremieren på en destillert symfonisk utgave av Taylor Macs feirede forestilling A 24-Decade History of Popular Music.
Taylor Mac, the American playwright, actor, performance artist, director, producer, and singer-songwriter, has been awarded the International Ibsen Award 2020.
Teater K och skådespelaren Kai Kenneth Hanson, som även producerat, visar med starkt mod och övertygelse, hur en i sig ganska vanlig historia om depression kan gripa tag och övertyga om att det är en god idé att gräva där man står.
(Kristiansand): Julie Rasmussens koreografiske forestilling «Umwelt» har byttet tittel minst to ganger i prosessen, og dette skiftet av fokus merkes også i forestillingen.
En refleksjon om mitt spillerom som melaninrik scenekunstner, sett i lys av Norsk Shakespearetidsskrifts anmeldelse av forestillingen «Spectral»: Debattinnlegg av dansekunstner Mariama Fatou Kalley Slåttøy.