Adresse
Norsk Shakespearetidsskrift
c/o Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
N-0167 Oslo
Telefon
(+47) 971 96 772
Publiseringsdato
Følg Heddadagene, og les våre anmeldelser av de festivalaktuelle forestillingene her.
Norsk teater- og orkesterforening presenterte i dag nominasjonslisten til årets Heddapriser under en pressekonferanse på Det Norske Teatret. «Tid for glede» som hadde urpremiere i vinter gikk av med hele syv nominasjoner. Blant de øvrige nominasjonene finner vi blant andre Herbert Nordrum, Hilde Louise Asbjørnsen, Kingsford Siayor, Bjørn Willberg Andersen og Mia Habib.
I år feirer vi at det er ti år siden Skuespiller- og danseralliansen ble stiftet for å bedre situasjonen for dansere og skuespillere i midlertidige ansettelser og oppdrag. Les pressemelding her:
(Budapest): Krigen i Ukraina satte spor på MITEM-festivalen i Budapest. Årets utgave hadde en til dels ukrainsk programprofil, og på tross av flere avlysninger ble Dette barnet, fra Berehovo i Ukraina, et høydepunkt.
Fjaler turnéteater debuterer med ei medrivande og opprørande dramatisering av Daniel Danis' klassikar «Aske av stein». Men kvifor reise til bygdene med ei forteljing om kor dødeleg meiningslaust tilveret er, der?
A couple of weeks ago, I saw «a collection of fluid spaces», a performance by BodyCartography. Not having planned to review this work, I found myself wondering about dancing embryos and the right to abortion, before getting lost in a strange somatic fantasy.
(Sandnes): Forestillingen «Talk about it!» ønsker, som tittelen antyder, å sette søkelyset på ytringer og hva det er som faktisk får oss til å ville ytre oss. Men tematisk favner den for vidt.
Spoiler alert! Alle dør på slutten.
Årets kritikk 2021/2022 er Aslak Heika Hætta Bjørn: «Svaret er land», publisert på Scenekunst.no 4. februar 2022. Det er en kritikk av det samiske verket Vastadus Eana - The Answer is Land, som hadde premiere under Festspillene i Nord-Norge i fjor.
(Bergen): Taylor Macs forestillinger er som queer teori omsatt til performancekunst, skriver Keld Hyldig i sin anmeldelse av «A 24-Decade History of Popular Music». Nå har Ibsenprisvinnerens sagnomsuste maration endelig ankommet Norge, hvor Mac fikk det ellers nokså stive festspillpublikummet til å løsne...
Årets kritikk-utmerkelsen utdeles under Festspillene i Bergen, 26. mai. De nominerte er Elise Dybvig, med «Begravelse! Helvede, så stiligt!» (Morgenbladet), Aslak Heika Hætta Bjørn ned «Svaret er land» (scenekunst.no) og Hedda Fredly med «Ulidelig julehvitt» (Dagbladet). Les pressemelding fra Festspillene under.
(Skien): Ibsen Scope Festival er det nye navnet på teaterfestivalen, som har blitt avholdt i Skien siden 2008, for å synliggjøre mottakerne av de internasjonale Ibsen-stipendene. Festivalen har endelig landet på et velfungerende format og byr på spennende møter mellom den norske og internasjonale scenen.
71 av deltakerne på Ibsen Scope i Skien, sendte følgende brev til innenriksministeren i Storbritannia, Priti Patel, der de ber henne om å stanse utleveringen av Julian Assange til USA. Brevet er også sendt til The Guardian.
(Kristiansand) Dramatiseringen av kultklassikeren «Anne», Paal-Helge Haugens modernistiske punktroman fra 1968, ble mer aktuell enn noen kunne forutsett. Oppsetningen forklarer hvorfor boken er kommet i stadig nye opplag.
Goksøyr & Martens med en konstnärligt genomförd och i detaljarbetet slående stark föreställning.
Tg STAN besøker Nationaltheatret med «Poquelin II» som består av to Molière-stykker som spilles i ett, uten pause. Den belgiske teatertruppen har en slentrende spillestil og presenterer «Den gjerrige» og «Den adelsglade borger» sympatisk, men det blir en tålmodighetsprøve.
«Hudriket – et arnested for berørere» er ein sensorisk ekstase, ei taktil vekking av døsande sansar og eit meir enn kjærkome rike å tre inn i.
Ti fantastiske dansere inviterer oss med på en kort og intens fest i Brasils favelaer, men Alice Ripoll forlater oss ved inngangen, og vi får aldri helt bli med inn.
Fem kvinner i alderen 53 til 74 på Hovedscenen i Dansens Hus synliggjør livets mange aldre, utvider begrepet virtuositet, og tilbyr et friminutt for levd liv.
Scenografien er smakfull, skuespillerne utmerkede og regien elegant, men i sin tilsiktede dialog med dagens debatter tør oppsetningen ikke å ta diskusjonen om foreldreansvar helt ut.