Adresse
Norsk Shakespearetidsskrift
c/o Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
N-0167 Oslo
Telefon
(+47) 971 96 772
Publiseringsdato
Type
- Artikkel (1954) Apply Artikkel filter
- Bildegalleri (2) Apply Bildegalleri filter
- Hendelser (4) Apply Hendelser filter
- Innholdsboks (4) Apply Innholdsboks filter
- Notert (5) Apply Notert filter
- Profil (397) Apply Profil filter
- Statisk side (9) Apply Statisk side filter
- Utgave (74) Apply Utgave filter
- Video (4) Apply Video filter
«Sluttspel» på Det Norske Teatret, i Bjørn Sundquists regi, viser at så lenge det finst menneske, går ikkje Beckett ut på dato. Oppsetjinga kjem til å bli bra når ho har fått sett seg, på premieren verka ho ikkje heilt ferdig.
I danseforestillingen «Sacrifice While Lost in Salted Earth» møter vi ni utøvere, inkludert den eminente musikeren Arash Moradi på Tanbur, et strengeinstrument fra Midtøsten. Alle har iransk bakgrunn og forestillingen er produsert av impure company ved den iransk-fødte, norske koreografen Hooman Sharifi. Med undertittelen «kollektiv ofring, et dødsritual» vekker forestillingen til live bilder, minner og historier som tar oss inn i et kaleidoskop av assosiasjoner og følelser. Forestillingen gir kjøtt og blod til kampen som våre iranske søstre og deres støttespillere står i.
I Riksteaterets oppsetning av «Stormfulle høyder» leverer skuespillerne livets mest intense følelser fra start til slutt. Dette fører dessverre til at de store tragediene i stykkets handling ikke gjør et spesielt sterkt inntrykk.
«Det iranske regimet har ikke bare stjålet dansen fra folket sitt, men de har også stjålet det iranske uttrykket fra dansekunsten», sier Hooman Sharifi, kunstnerisk leder av Impure Company, som denne helgen viser forestillingen «Sacrifice While Lost in Salted Earth» på Dansens hus i Oslo. I dette intervjuet forteller Sharifi om hvordan det har vært å jobbe med en utøvergruppe der han selv mistet eneretten på det iranske, og hva han tenker om situasjonen som utfolder seg i Iran i dag.
Nasjonalballettens RAW er en forestilling initiert av danserne selv, skapt på dugnad for å gi oppmerksomhet og penger til et veldedig formål og samtidig få hevet dansernes egen kompetanse. Vi får oppleve ti nyskapte og svært ulike koreografier. Det hele oser av skapervilje og utforskertrang. Noen prøver seg som koreografer for aller første gang og andre utforsker nye former og strukturer. Stor variasjon i stil og uttrykk, ypperlig danset av en stor gruppe dugnadsdansere fra Nasjonalballetten.
I «Jordbærstedet» fortsetter Johannes Holmen Dahl og Nia Damerell å dyrke et sobert og minimalistisk visuelt formspråk, dessverre på bekostning av dramaturgisk og fortellerteknisk klarhet. Til tross for nydelige rolletolkninger lykkes ikke forestillingen i å ivareta hele den eksistensielle dybden i Bergmans drama.
Når Jonas Corell Petersen setter opp Michael Ondaatjes «Billy the Kids samla verk» på Torshovteatret med en gjeng spreke skuespillere, blir det både lekent og muntert, men hvorfor blir det så monotont? Og hvorfor settes denne opp nå?
Ikke bare NTO (se under), men også Danse- og teatersentrum har levert sin høringuttalelse til Ytrinsfrihetskommisjonens rapport. Danse- og teatersentrum innvender at rapporten ikke reflekterer over «de skjøre strukturene i kunstsektoren: usikre finansieringsmuligheter, betydningen av sosiale nettverk for å lykkes og ikke minst manglende arbeidsrettslig vern.» Les uttalelsen her:
En legendarisk tekst («Vaginamonologene») møter ny dramatikk («The Supreme Gentleman») i denne spenstige programmeringen av Ilene Sørbøe og Runar Hodne på Oslo Nye.
NTO har levert sin uttalelse til Ytringsfrihetskommisjonens rapport. NTO stiller seg i hovedsak positive til rapporten, men «(..) spørrende til kunnskapsgrunnlaget bak vurderingene av at det er et særskilt behov for å «øke bevisstheten innad i kunstsektoren om verdien av debatt, kritikk og meningsmangfold», og at det synes å være «utfordringer med lav takhøyde og svak uenighetskultur i enkelte deler av kunstlivet». Les uttalelsen her:
(Tønsberg): Jesus dør og gjenoppstår. Og dør og gjenoppstår. Ikke bare én, men fire ganger. Det blir det drama av. Norsk urpremiere på Fredrik Brattbergs «Jesus oppstandelse og død» i Tønsberg domkirke.
Teaterkonserten «Semper Eadem» med Mimmi Tamba på hovudscenen på Det Norske Teatret er både rørande, naken og kraftfull. Og for nokon stemmar dei har! Mimmi Tamba sjølv og dronninga Heidi Gjermundsen Broch syng audmjukt og overlegent bakoversveis på publikum.
Spiller alder en rolle? Hva skjer med Romeo og Julies kjærlighet når den fremstilles av to godt voksne skuespillere, med et hav av teater- og livserfaring? Det er utgangspunktet for en utforskning som både engasjerer og berører.
(Göteborg): Poeten och dramatikern Katarina Frostenson har utifrån sitt perspektiv i Paris, där hon vistats sedan hon utträdde ur Svenska Akademien 2018, givit ut en rad prosaböcker: «K» (2019), «F: en färd» (2020) och «A: andra tankar» (2021). Nu har Kristian Hallberg dramatiserat och Tobias Hagström-Ståhl iscensatt K på Folkteatern i Göteborg.
Har Universitetsforlaget gjort jobben sin? spør anmelder Michael Evans, som hevder at «Teaterhistorie: Vestens teater gjennom tidene» hadde trengt både språkvask og konsulenthjelp.
Kilden teater og konserthus er første kunstinstitusjon ut som må nedbemanne som følge av manglende statlig kompensasjon for lønns- og prisvekst. Hvis ikke utviklingen snus i løpet av 2023, tror jeg flere andre vil måtte ty til samme tiltak frem mot neste år, skriver Kildens administrerende direktør, Harald Furre
Våre anmeldere har valgt sine favoritter fra året som gikk.