Rapport fra Praxisfestivalen i Oslo 2019, ved utøver Marte Reithaug Sterud.
«Det kvite kortet» (2019) av Claudia Rankine viser hvordan svarte mennesker som endelig får et sete ved bordet, blir snakket om og med, men ikke lyttet til, av velmenende hvite allierte. Den sceniske lesningen inngikk i en større presentasjon av Claudia Rankine på Litteraturhuset i Oslo.
En regissørs tanker etter prøvene på Fosses stykke Natta syng sine songar. (Premiere på Nationalheatret, 4. april 2019)
Det utmattende ved Det Norske Teatrets imponerende maratonforestilling gir mulighet for identifikasjon med ekstreme livssyn. På veien blir vi også underholdt.
Svar til Gry Ulfeng ved styreleder Suzanne Bjørneboe.
Teatersjef Anne-Cécile Sibué-Birkeland svarer Gry Ulfengs kritikk av ledelsen på Black Box teater.
Romeo og Julie på Nationaltheatret er frisk, ungdommelig og imøtekommende. Skuespillerne er fremragende.
Åpningstale under Festspillene i Salzburg, 2019, av den tyske forbundspresidenten, Alexander Van der Bellen.
(Stockholm): Maja Rung och Ruth Vega Fernandez håller genom sitt briljanta samspel drivet uppe genom hela Min fantastiska väninna och gör mötet med Elena och Lila i Ferrantes Neapelsvit till något mycket minnesvärt.
Det å forføre, bedra og lure kan sees som en kunst. Men det moralske spøkelset ligger langt dypere i en lavbudsjettproduksjon av Heiner Müllers «Kvartett», der moralen fremstilles med enkle virkemidler i spennet mellom en tidstypisk, barokt datert ramme og fremtidig dystopi.
(Kristiansand): Hvis du ikke er danser må du tørre å gå ut av komfortsonen og la deg omfavne av Ravnedans sitt skummende festivalprogram.
(Grimstad): Kilden teater har tydelig ønsket å lage en storslagen og blendende oppsetning av «Fruen fra havet» i Fjæreheia. Men det er de nedstrippede partiene som fungerer best.
(Harstad): Det var en skandalartad öppning av Festspelen i Nordnorge 22 juni, som innehöll «Nordting» av Amund Sjølie Sveen, och där nästan mer uppmärksamhet ägnades åt att man bjöd på gratis vodka än att Harstads rikaste personer figurerade med namn och kronor investerade i fast egendom.
Her finner du linker til debatten rundt «Døden kommer ikke med ljå».
Er vi blitt så redde for terror at politisk interesserte (teater-)kunstnere skal gjemme seg i hulene sine og aldri se dagslys igjen? Er det det ytre høyre ønsker? Spurte Lars Elton, i denne kommentaren til Nina Ossavys mye diskuterte «Døden kommer ikke med ljå» i fjor sommer. Forestillingen strømmes 2. mai under helgens Vårscenefest, som i årets heldigitale versjon har fått navnet Vårskjermfest. Se kommentaren og programmet her.
(Sunne): Enligt uppgift skall Jon Fosse ha önskat sig Stinnerbom som regissör till sin pjäs på Det Norske Teatret och när det inte blev av så föreslog han att den skulle göras på Västanå. Nu är det realiserat.
Sommerens Festspillene i Nord-Norge viser «Situation Rooms» av det tyske kompaniet Rimini Protokoll gjennom hele festivalperioden, 23.-29. juli. Les omtale av prosjektet i Solveig Gades essay om dette og andre prosjekter som tematiserer krig og våpenindustrien under mini-festivalen Waffenlounge (HAU). Opprinnelig publisert i Norsk Shakespearetidsskrift, nr 1 2015.
Transiteatrets nye stykke tar for seg terroraksjonen 22. juli i «sanntid». Det er ambisiøst og imponerende håndverk.
Lørdag 22. juni kan man oppleve en online-versjon av Transiteatret-Bergens forestilling «Rekonstruksjoner av en ettermiddag», som er basert på 22. juli 2011. Forestillingen er i regi av Tore Vagn Lid og har urpremiere under Festspillene i Nord-Norge.
Etter urframføringen ved Det Norske Teatret, settes Jon Fosses Edda i sommer opp ved Västanås teater (premiere 22. juli). I dette debattinnlegget diskuterer Wenche Larsen tolkningsgrepene til Fosse og Robert Wilsons urframføring i lys av debatten om kjønn og makt i norrøn tid.