(London): Simon Russell Beale stråler i Joe Hill-Gibbins’ produksjon av Richard II. Dessverre mister forestillingen en del av sin virkning når teksten mister tyngde.
(Førde): Slik slepp lyset inn. Cohen si kjende strofe snik seg inn tankane på veg ut frå teatersalen. I «Alt det lyse og alt det mørke» slepp lyset inn på gjennom slike skar, som finst i alt. Og i oss alle.
Lisa Lies forestillinger er gjerne både forstyrrende og komiske på samme tid. Men «Mare» er klarere og preget av et tydeligere alvor enn tidligere verk.
Riksteatrets uppsättning av «Fuglane» har bra ambitioner, men presenterar en förenklad version, utan att ta hänsyn till den avgörande konflikten i Tarjei Vesaas klassiska roman.
Denne uka er det 20 år siden den polske teaterlegenden Jerzy Grotowski døde, 14. januar 1998. Vi gjengir Runar Hodnes nylesning av Grotowskis «Towards a Poor Theatre», fra nummer 2-3 2009.
Oslo er et tildels uforløst og ujevnt stykke, men inviterer til debatt som gjør det relevant.
(London): Oslo er underholdningsteater for mennesker som helst vil tro at de har sett noe dypere enn underholdningsteater. Les Lillian Bikset anmeldelse fra The National Theatre (2017) her:
Tale ved Klaus Hagerups begravelse, Fredrikstad Domkirke, 7. januar 2019.
(Wien): Andrea Breth regisserar Eugene O’Neills Lång dags färd mot natt på Wiener Burgtheater.
(Kärrtorp): Bäst på att vara sämst? Marie Nikkazm Bakken iscensätter Henrik Ibsens Hærmændene paa Helgeland som en ”skamlös opera i tolv avsnitt”, ”ett såpopera-fars-tragedikomedi-haveri” på en förortsteater i Stockholm.
Våre anmeldere kårer Årets forestilling 2018.
(Paris): Schaubühnechefen Thomas Ostermeier regidebuterar på franska nationalteatern Comédie-Française med Shakespeares Helligtrekongersaften. Pjäsens tematik om kön och sexuell identitet tolkas utifrån nutida genusteorier.
Skuespiller, lyriker, forfatter, og ikke minst: satiriker. Klaus Hagerup (1946-2018) var et multitalent som var med på å prege sin tid. Han var også en trofast abonnent på og skribent i tidsskriftet. Da vi ønsket å publisere en teateranmeldelse av Siv Jensens valgnattale i 2013, var Klaus Hagerup et naturlig førstevalg - og han tok utfordringen på stram arm. Anmeldelsen kan du lese her:
(Paris): Siden i sommer har det stormet rundt de legendariske regissørene Robert Lepage og Ariane Mnouchkine. De har kjempet mot anklager om kulturell appropriasjon og til forsvar for forestillingen «Kanata. Episode 1. La controverse». En forestilling som skulle vise hvorfor kunstnere som dem skal kunne fortelle om de kanadiske urfolkenes problemer – uten å inkludere dem. Nysgjerrig på om de gamle mestrene hadde mistet bakkekontakten eller var inne på noe genialt, dro jeg til Paris.
Goro Tronsmo kanaliserer Ann Liv Young gjennom teksten "Young without the realitymachine".
Til 20års jubileet har jeg spurt teaterfolk og lesere om hva tidsskriftet har betydd for dem, og hva de mener det har betydd for norsk teater? En stor takk og gratulerer med dagen! fra Valborg Frøysnes, skuespiller og medlem av redaksjonsrådet.
Tale av Ole Lillo-Stenberg, turnéleder ved Riksteatret, til Liv Ullmann. Nationaltheatret 16. november.
Les Margreth Olins vakre tale til Liv Ullmann under bursdagsfeiringen på Nationaltheatret søndag 16. november.