Adresse
Norsk Shakespearetidsskrift
c/o Litteraturhuset
Wergelandsveien 29
N-0167 Oslo
Telefon
(+47) 971 96 772
Publiseringsdato
Type
- (-) Remove Artikkel filter Artikkel
Oslo Internasjonale Teaterfestival: «Seeking Unicorns» av dansekunstner og koreograf Chiara Bersani inviterer inn til nye rom for samhandling.
(Trondheim): Et betakende univers befolket av fire blå figurer i et landskap av blå tekstiler, gir seg hen til såre, rare og menneskelige situasjoner i livets små øyeblikk. Og fordi øyeblikkene er små er de kanskje store. «Sanger for bortkomne dager – og grønn tusj» består i alle fall av mange fine øyeblikk.
I den siste tiden har debatten gått. Er det riktig av våre offentlige institusjoner og kulturarrangører å boikotte russisk kunst og kultur? Vi publiserer svar fortløpende i vår enquete, siste oppdatering: 24. mars.
Imponerende dramatisering og iscenesettelse av Astrid Lindgrens klassiker – til glede, grøss og gru for både foreldre og barn! Ikke rart denne fikk Heddapris. Nå med nypremiere produsert for turné av Riksteateret.
Dikt av Terje Dragseth
(London): I disse dager spilles «When We Dead Awaken» på The Coronet Theatre i London. Norsk Shakespearetidsskrift snakket med Norwegian Ibsen Company om tospråklighet, korte prøveperioder og hvordan den sene Ibsen likner Fosse og Beckett.
Flere kjente russiske teaterpersonligheter har gått ut mot Ukraina-krigen etter invasjonen 24. februar. En av dem er 77-år gamle Lev Dodin, som skrev direkte til Putin i et åpent brev. Dodin skriver at det eneste han kan gjøre, er å bønnfalle (les brevet under). I mellomtiden har handlingsrommet til russiske opposisjonelle blitt dramatisk redusert. Det går mot sovjetiske tilstander og internasjonal isolasjon.
(Trondheim): «Klasserommet» dykker ned i minner om formative år i barndommen, fra første til sjette klasse. En streng lærerinne påfører barna angst og frykt. Cirka Teaters forestilling er både smart og morsom, men står i fare for å ufarliggjøre alvoret i sitt eget tema.
Mens flere kulturinstitusjoner innfører russisk boikott, oppfordrer vi til det motsatte: nå er ikke samarbeid og dialog på tvers av grensene bare viktig. Det er helt nødvendig, skriver Astrid Fadnes i fra Pikene på broen/ Barentspektakel i Kirkenes, i dette innlegget
I Marius von Mayenburgs stykke «Eks» kjempar eit tilsynelatande vellukka middelklassepar ein stillingskrig. Det gnistrar både av skodespelarane og av Peer Perez Øians enkle regi på Scene 3 på Det Norske Teatret.
(Stavanger): Hanne Tømta har regissert en visuelt vakker, men ellers ganske konvensjonell oppsetning av Ibsens «Gengangere» som til tider heller mot parodi. Det halvhjertede forsøket på å modernisere stykket har ikke fått det til å komme oss noe særlig nærmere.
(Stavanger): I «Konstellasjoner» bruker forfatteren Nick Payne teorien om parallelle universer til å si noe vesentlig om oss selv og livene våre. På Rogaland Teater er det blitt en gripende forestilling, ikke minst takket være to glimrende skuespillere.
I monologen «Folkefiende» tar Liv Heløe ordet for folk flest, for oss som blir refset av Stockmann i Ibsens gamle stykke. Forestillingen stiller mange viktige spørsmål rundt klimakatastrofen, og Heløe har funnet en fin, tragikomisk tone. Hun har først og fremst åpnet et rom, et rom hvor vi kan snakke. Det rommet bør vi som publikum ta i bruk.
Onsdag 2. og torsdag 3. mars vil norske musikk- og scenekunstinstitusjoner lyssette sine bygninger i Ukrainas farger i solidaritet med landet.
Kultur- og likestillingsdepartementet bevilger tre millioner til en ny ordning for å stimulere til internasjonal aktivitet. Les pressemelding fra danse- og teatersentrum her
Høsten 2018 ble jeg spurt om jeg ville skrive en monolog basert på «En folkefiende». Jeg ble glad, det er mange grunner til å bli glad for en sånn henvendelse. Jeg svarte: «Det vil jeg. Lenge siden jeg har forholdt meg til stykket. La meg friske opp, så snakkes vi».
Så plukket jeg Ibsen ut av hylla. Les dramatiker Liv Heløes essay, i anledning premieren på monologen «FOLKEFIENDE» på Vega Scene i Oslo, 2. mars 2022.
(Trondheim): På Trøndelag Teater er Nokon kjem til å komme blitt en sammensatt forestilling, fylt av alvorlige og absurde hendelser. Det indre livet i figurene får følge av en synlig og hørbar overflate som legger en ekstra tone til stykket. Resultatet er både spennende og godt.
Det är mycket fint att upptäcka i Vesaasföreställningen «Fuglane» på Det Norske Teatret, i belgaren Luk Percevals regi och dramatisering. Föreställningen som helhet belastas ändå av att det blir för många regigrepp.
Maria Parrs roman «Keeperen og havet» har blitt til en lys og livlig forestilling, som byr på mye moro både for store og små, men noen ganger er det litt vanskelig å følge fortellingen.
(Trondheim): «Iris, Pupil, Retina, etc.» er en forestilling som krever stort tålmod av publikum, og mot til å stå i den. For forestillingen har en lang og langsom innledning som skuespillerne kompromissløst våger å stå i. Noen vil kanskje oppleve de påståelige gjentakelsene som innholdsløse, mens andre kan finne rikdom i tålmodet.