(Bergen): Den nye oppsetningen av Vildanden på Den Nationale Scene er provoserende og problematisk på grunn av måten Hedvig fremstilles.
Sanger og skuespiller Tora Augestad skriver om sitt arbeid med Christoph Marthaler. Augestad medvirker i gjestespillet Kjente følelser, blandete fjes søndag 16. september, og vil lede Marthaler-portrettet på Nationaltheatret lørdag 15. september.
Ibsenfestivalen: Les vår anmeldelse av det svenske gjestespillet av Peer Gynt her:
http://shakespearetidsskrift.no/2018/02/lysande-expressiv-peer
Les også intervju med den tyske regissøren Michal Thalheimer i den eldre utgave av Norsk shakespearetidsskrift,nr. 2-3 211
Stéphane Braunschweig har - sammen med eminente skuespillere - skapt en psykologisk «Byggmester Solness» som virker forfriskende i en tid hvor man så ofte ser ut til å tro at man må finne på noe for å «aktualisere» Ibsen.
Vår vesle på Det Norske Teatret har potensial til å si mye interessant om vår tids store bølge av unge som sliter psykisk. Men lik en «typisk» depresjon er forestillingen både forvirrende og litt tung på labben.
Toralv Maurstad gjør en Peer Gynt som ser tilbake på et fragmentarisk liv stående på gravens rand. Her er stort alvor, men kan hende for alvorlig, og for fragmentert.
(Trondheim): Tett og velkomponert versjon av Olav Duuns Medmenneske på Trøndelag Teater.
(Bergen): Historien i Engelen fra Kubane bygger på en mytisk kvinneskikkelse, skapt på sosiale medier, som dessverre fortsatt er like relevant.
Trass i stilig scenografi, gode kostymar og fine skodespelarar får ikkje oppsetjinga heilt fram tragedien i stykket
En sort del, en hvit del, en diagonal, begrensede, repeterende bevegelsesekvenser fremført i total synkronitet mellom utøverne. Bejing-baserte TAO Dance Theater åpner Dansens Hus programmering denne høsten med doublebillen 6 & 7. På sitt beste løftes rommet til en kollektiv opplevelse av enhet, men i sum blir verkene låst i sine egne dogmer.
I den årlige kritikeravstemning i det tyske teatertidsskriftet Theater heute fikk Kompani Vinge/ Müller flest stemmer for Årets scenografi/ scenerom, for forestillingen Nationalheater Reinickendorf (Berlin 2017). På andreplass kom det danske kompaniet SIGNA. Les Frie Leysen om Vinge/ Muller her:
Angsten oppleves ekstra sterk i sceneversjonen av Olaug Nilssens prisvinnende og debattvekkende roman om livet med et spesielt krevende barn. Men er skildringen litt for helstøpt og avklart?
I Otta ges överdådig, visuell teater som är både vansinningt underhållande och påfrestande. Ett horrordrama utan samhällsrelevans, säger reklamen.
(Trondheim): I Tidens korthet knytter Trond Peter Stamsø Munch sammen historien om sjøfareren Jens Munk med sitt eget liv og det som akkurat nå foregår i Nordøstpassasjen – det fungerer, stort sett, slett ikke så verst.
Bonus til nettutgaven: Teatervitenskap har vært utsatt for nedlegging og nedleggingstrusler ved de store universitetene. Samtidig har det skjedd en solid tilvekst av ulike utdannelsestilbud på kunsthøgskoler og universiteter. Hvem er de? Hvilke utdanningstilbud og forskningsprosjekt har de?
Et nytt forskningsprosjekt fra Birmingham University undersøker dagens islamofobi som et ekko fra historisk antisemittisme - ved å bruke Shakespeares A Merchant of Venice.
(København): Reumert-pris vinnare 2018: Med en nyslaktad gris, flödande teaterblod och en äkta högerpopulist på scenen har danske regissören Tue Biering skapat slagkraftig politisk teater.
Frank Castorf med en referanserik Hamsun-oppsetning på Salzburg Festspiele.
Vi gratulerer vår medarbeider og skribent Valborg Frøysnes, som er blitt ny teatersjef ved Kilden teater i Kristiansand. Les hennes kommentar fra siste utgave: Noen mener at det politisk korrekte er i ferd med å strupe kunsten, at det tar over og definerer hva som er lov og ikke lov...
I mai i år arrangerte Julian Blaue og Edy Poppy en «Anmeldelsesperformance», som et første ledd i doktorgradsprosjektet «Det personlige møtet med verdenspolitikken) ved Universitet i Agder.